Kanskje er dette deres egentlige eksamen.<\/p>\n
For i arbeidet med en russebuss ligger det ofte mer praktisk l\u00e6ring enn i store deler av skolel\u00f8pet: Planlegging. Budsjettering. Forhandlinger. Finansiering. Design. Teknologi. Markedsf\u00f8ring.<\/p>\n
Musikkproduksjon. Nettsider. Apputvikling. Sosiale medier. Logistikk. Konflikth\u00e5ndtering. Kulturbygging. En liten bedrift er blitt til. Men ogs\u00e5 noe mer: Mestring. Eierskap. Erfaring. Minner for livet.\n<\/p>\n
Russebusskulturen er selvsagt langt fra uproblematisk.<\/p>\n
Den kan v\u00e6re b\u00e5de ekskluderende<\/strong>, kommersialisert og destruktiv. Mange ungdommer opplever utenforskap i m\u00f8te med den.<\/p>\n Men midt inne i dette finnes ogs\u00e5\u030a noe skolen burde studere n\u00f8ye: Den enorme mobiliseringen av kreativitet, samarbeid og l\u00e6revilje som oppst\u00e5r n\u00e5r ungdom f\u00e5r bygge noe som oppleves virkelig.<\/p>\n Kjerneproblemet med skolen slik vi kjenner den, er mangel p\u00e5 motivasjon.<\/p>\n Ungdom f\u00e5r presentert et pensum de angivelig skal trenge senere i livet. Men mange gjennomskuer raskt at mye av det de forventes \u00e5 l\u00e6re, ikke n\u00f8dvendigvis er valgt fordi det er viktigst i livet, men fordi det er lett \u00e5 teste.\n<\/p>\n I arbeidet med en russebuss ligger det ofte mer praktisk l\u00e6ring enn i store deler av skolel\u00f8pet, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto.)<\/p>\n Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB<\/p>\n Skolen favoriserer m\u00e5lbar kunnskap. <\/strong>Det betyr ikke at matematikk, grammatikk eller teori er uviktig. Men n\u00e5r l\u00e6ring l\u00f8sriver seg fra anvendelse og virkelighet, oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e5 mange ungdommer stiller seg:<\/p>\n Hvorfor skal jeg l\u00e6re dette?<\/p>\n Dermed blir skolen lett et system for reproduksjon av informasjon, snarere enn et sted for produksjon, utforskning og reell l\u00e6ring. For memorering er ikke det samme som l\u00e6ring.<\/p>\n Vi fors\u00f8ker \u00e5 dytte elevene opp p\u00e5 et utkikkspunkt hvor de en dag skal forst\u00e5 hvorfor alt var viktig. Men fremtidens skole m\u00e5 i langt st\u00f8rre grad klare det motsatte: \u00c5 skape mennesker som selv s\u00f8ker kunnskap fordi de trenger den til noe.<\/p>\n For barn og ungdom l\u00e6rer allerede slik n\u00e5r motivasjonen er ekte.<\/p>\n 9-\u00e5ringen kan sitte timevis p\u00e5 YouTube <\/strong>for \u00e5 forst\u00e5 hvordan han konfigurerer og optimaliserer parametere i favorittspillet sitt.<\/p>\n Ikke fordi noen krever det av ham, men fordi kunnskapen har en umiddelbar funksjon. Og n\u00e5 er terskelen for \u00e5 skape noe dramatisk redusert.\n<\/p>\n Den f\u00f8rste store dr\u00f8mmen mange ungdommer har realisert, skriver kronikkforfatteren om russebussen. (Foto fra Kadettangen i B\u00e6rum i fjor.)<\/p>\n Foto: Javad Parsa \/ NTB<\/p>\n Med kunstig intelligens kan sm\u00e5 grupper ungdommer i dag lage nettsider, apper, musikk, videoer, grafikk, spillkonsepter og automatiserte tjenester p\u00e5 et niv\u00e5 som for f\u00e5 \u00e5r siden krevde profesjonelle milj\u00f8er.<\/p>\n Det betyr ikke at l\u00e6reren blir overfl\u00f8dig. Tvert imot.<\/p>\n Men l\u00e6rerens rolle<\/strong> kan ikke lenger f\u00f8rst og fremst v\u00e6re \u00e5 overf\u00f8re informasjon. Informasjonen finnes allerede overalt.<\/p>\n Fremtidens l\u00e6rer m\u00e5 i st\u00f8rre grad bli veileder, mentor, prosjektleder og kulturb\u00e6rer. En som hjelper ungdom \u00e5 navigere, samarbeide, skape og holde retning i virkelige prosjekter.<\/p>\n Alle ungdommer burde i l\u00f8pet av skole\u00e5rene f\u00e5 erfaring med \u00e5 bygge virkelige prosjekter sammen med andre.\n<\/p>\n Ikke n\u00f8dvendigvis russebusser. Men sm\u00e5 bedrifter. Lokale medieprosjekter. Spillutvikling. Teknologiprosjekter. Dokumentarfilm. Musikkscener. N\u00e6rmilj\u00f8prosjekter. Robotikk. Apputvikling. Sosialt entrepren\u00f8rskap.<\/p>\n Prosjekter hvor matematikk, spr\u00e5k, teknologi, \u00f8konomi og design ikke prim\u00e6rt er separate skolefag, men verkt\u00f8y man trenger for \u00e5 f\u00e5 noe til \u00e5 fungere.\n<\/p>\n For det er slik mennesker ofte l\u00e6rer best: N\u00e5r kunnskap f\u00e5r konsekvenser.<\/p>\n Gjennom generasjoner har voksne<\/strong> visst noenlunde hvilken verden ungdommen skulle inn i, og kunnet gi r\u00e5d om utdanning, arbeid og framtidsmuligheter. Men n\u00e5 aner vi ikke.<\/p>\n Den teknologiske utviklingen g\u00e5r raskere enn samfunnene v\u00e5re klarer \u00e5 tilpasse seg. Kunstig intelligens kommer til \u00e5 endre arbeidsliv, kunnskap, kommunikasjon og \u00f8konomi p\u00e5 m\u00e5ter ingen fullt ut forst\u00e5r rekkevidden av.\n<\/p>\n Russebussen kan v\u00e6re en liten bedrift som er blitt til, skriver kronikkforfatteren.<\/p>\n Foto: Olivia Flack Holmstr\u00f8m \/ NRK<\/p>\n Dermed blir kanskje skolens viktigste oppgave noe annet enn \u00e5 overf\u00f8re et fast pensum om verden slik den er.<\/p>\n Kanskje handler det f\u00f8rst og fremst om \u00e5 utvikle mennesker som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn i det ukjente: Nysgjerrighet. Skaperkraft. L\u00e6relyst. Samarbeidsevne. Evnen til \u00e5 bygge noe sammen med andre.<\/p>\n Norge ble ikke bygget av mennesker som pugget seg til fasitsvar alene.<\/p>\n Landet ble bygget <\/strong>av mennesker som organiserte seg, samarbeidet, eksperimenterte og skapte noe nytt sammen med andre. Det er kanskje nettopp slike egenskaper ungdommen vil trenge mest i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n S\u00e5 derfor, en hilsen til ungdommen. Til alle dere som n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 terskelen til noe vi andre bare kan ane konturene av. Og til min kj\u00e6re nev\u00f8 Ferdinand: God rulling. God 17. mai.<\/p>\n G\u00e5 mot det ukjente. Fravrist det svar.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n