<\/p>\n
Foto: European Space Agency,NTB<\/p>\n
Bildene ble tatt 6. mai. Moreland ansl\u00e5r at oljeflaket dekket et omr\u00e5de p\u00e5 omtrent 45 kvadratkilometer. Det kan tilsvare mer enn 3000 fat olje, if\u00f8lge selskapet Orbital EOS som overv\u00e5ker oljeutslipp globalt.<\/p>\n
Dagen etter viser satellittbilder olje som lekker fra tankskipet M.V. Barakah utenfor kysten av Oman. Det ble truffet av iranske droner, hevder et datterselskap av Abu Dhabis statlige oljeselskap, som eier tankskipet. <\/strong><\/p>\n Den hvite stripen bak skipet samsvarer med oljeutslipp mener eksperter. Satellittbilde fra Sentinel-2 fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). <\/p>\n Foto: European Union\/Copernicus Sentinel-2 \/ Handout,NTB<\/p>\n Det er flere teorier om utslippet ved Kharg-\u00f8ya, men kilden er ikke uavhengig sl\u00e5tt fast. Trolig stammer det fra en type lekkasje eller utslipp, ikke et missilangrep. Mer om det senere i saken.<\/a><\/p>\n Oljeflaket har siden minket og beveget videre, som betyr at utslippet har blitt begrenset eller stoppet, sier Kaveh Madani. Han er direkt\u00f8r for FNs institutt for vann, milj\u00f8 og helse og har tidligere jobbet i Irans milj\u00f8departement.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 det er gode nyheter for milj\u00f8et, selv om det som allerede har skjedd var tragisk, sier han til NRK.<\/p>\n Men hendelsene understreker faren for oljeulykker i et s\u00e5rbart omr\u00e5de som er hjem til blant annet korallrev, delfiner og viktige fiskebestander.<\/strong><\/p>\n En delfin sv\u00f8mmer gjennom Hormuzstredet i 2025. <\/p>\n Foto: GIUSEPPE CACACE \/ AFP,NTB<\/p>\n Millioner tonn olje i skuddlinja<\/p>\n Mange tankskip har blitt liggende i Persiabukta, som f\u00f8lge av krigen og blokaden av Hormuzstredet.<\/strong><\/p>\n Greenpeace overv\u00e5ker situasjonen<\/a> ved hjelp av maritime data og satellittbilder. Deres siste tall er fra 8. mai. Da registerte de 70 tankskip og til sammen over 14 millioner tonn olje.<\/p>\n I dag melder Iranske myndigheter<\/a> at skip fra land som ikke er krig med dem skal f\u00e5 lov til \u00e5 passere Hormuzstredet.<\/strong><\/p>\n Hormuzstredet<\/p>\n Hormuzstredet er en av verdens viktigste skipsruter for transport av olje.<\/p>\n Stredet g\u00e5r mellom Iran og Oman, og deler Persiabukta fra resten av Det arabiske hav.<\/p>\n Gjennom stredet, som p\u00e5 sitt smaleste er i underkant av fem mil bredt, fraktes en femtedel av verdens olje og gass.<\/p>\n I 2025 ble rundt 20 millioner fat olje fraktet gjennom Hormuzstredet hver dag, if\u00f8lge det amerikanske energidepartementet. Det tilsvarer energihandel for n\u00e6r 600 milliarder dollar i \u00e5ret.<\/p>\n Oljen kommer ikke bare fra Iran, men ogs\u00e5 fra Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.<\/p>\n<\/li>\n \u2013 Hormuzstredet er et av de stedene som det er enklest for Iran \u00e5 p\u00e5virke milit\u00e6rt og som har stor effekt p\u00e5 verdens\u00f8konomien, som igjen kan p\u00e5virke USA ved \u00e5 skape uro i verdensmarkedene, forteller Kyrre Tromm Lindvig. <\/p>\n Han er hovedl\u00e6rer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets h\u00f8gskole.<\/p>\n Kort tid etter at USA og Israel gikk til angrep p\u00e5 Iran, truet Iran med \u00e5 \u00abstenge\u00bb Hormuzstredet og sette fyr p\u00e5 alle skip som fors\u00f8kte \u00e5 passere. <\/p>\n USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil sl\u00e5 enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.<\/p>\n<\/li>\n Lindvig forklarer at Iran har mistet mye av sin evne til \u00e5 angripe med avanserte missiler, som tidligere ble brukt mot m\u00e5l i Gulfstatene, USA og Israel. <\/p>\n \u2013 Med Hormuzstredet kan Iran fremdeles p\u00e5virke milit\u00e6rt p\u00e5 en veldig effektiv m\u00e5te med relativt enkle midler, slik som droner, sm\u00e5b\u00e5ter og miner, sier Lindvig. <\/p>\n Iran mener at alle amerikanske eller israelske skip, eller skip som frakter olje for de to landene, er legitime m\u00e5l.<\/p>\n Hittil er det meldt om minst 14 angrep mot skip i Hormuzstredet de siste to ukene.<\/p>\n Onsdag ble lasteskip som seilte under flaggene til Thailand, Japan og Marshall\u00f8yene angrepet. <\/p>\n Den iranske revolusjonsgarden innr\u00f8mmer \u00e5 ha st\u00e5tt bak angrepet p\u00e5 det thailandske skipet. <\/p>\n<\/li>\n Siden krigen startet har s\u00e5 godt som all skipstrafikk gjennom Hormuzstredet st\u00e5tt p\u00e5 pause. <\/p>\n Det f\u00f8rer til at transporten av olje og gass stoppes. <\/p>\n N\u00e5r trafikken forstyrres, hopper olje- og gassprisene kraftig, noe som igjen har stor effekt p\u00e5 verdens aksjemarkeder, forklarer Lindvig. <\/p>\n Analysebyr\u00e5et Wood Mackenzie venter oljepriser p\u00e5 150 dollar per fat de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer ogs\u00e5 om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i l\u00f8pet av 2026. F\u00f8r krigen l\u00e5 prisene p\u00e5 omkring 70 dollar per fat.<\/p>\n I tillegg m\u00e5 flere produsenter redusere produksjonen fordi lagrene deres fylles opp n\u00e5r eksporten stopper opp, forklarer Lindvig. <\/p>\n Irak, Qatar og Kuwait er noen av landene som har bestemt seg for \u00e5 redusere produksjonen av olje og gass.<\/p>\n Asia og Europa er regionene som er mest s\u00e5rbare for forstyrrelser i forsyningene, og som er mest avhengige av import av r\u00e5olje, gass og drivstoff fra Midt\u00f8sten enn andre deler av verden.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2013 Disse oljetankerne utgj\u00f8r en kjempestor sikkerhetsrisiko, sier leder i Greenpeace Norge, Haldis Tjeldflaat Helle.<\/p>\n Situasjonen er kritisk, mener hun.<\/p>\n \u2013 Vi frykter selvf\u00f8lgelig at disse oljetankerne skal bli truffet av missiler, og at det skal f\u00f8re til et massivt oljeutslipp. Det vil v\u00e6re katastrofalt for lokalbefolkningen og for det marine milj\u00f8et. Det er nok et argument for at denne krigen m\u00e5 ta slutt, sier Tjeldflaat Helle.<\/strong> <\/strong><\/p>\n Ogs\u00e5 tidligere i krigen har oljes\u00f8l v\u00e6rt synlig p\u00e5 satellittbilder. Dette bildet viser utslipp fra tankskip og anlegg etter angrep fra USA og Israel, skriver CNN.<\/a><\/p>\n Satellittbilde fra 2. april som viser oljes\u00f8l i Persiabukta. Bilder fra Sentinel-2\/ESA. <\/p>\n Foto: ESA Copernicus Sentinel-2<\/p>\n Etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran, har begge parter angrepet fossilinfrastruktur p\u00e5 land og til havs. Blant annet:<\/p>\n Denne uken angrep USA iranske tankskip ved Hormuzstredet.<\/p>\n \u2013 Som vi har sett den siste uken, har det v\u00e6rt angrep p\u00e5 oljetankere og lekkasjer i Persiabukta og Omanbukta. S\u00e5 den st\u00f8rste bekymringen er at alt dette er kilder til forurensing, sier Madani.<\/strong><\/p>\n I tillegg har Iran flere aldrende tankskip, r\u00f8rledninger og annet oljeinfrastruktur, p\u00e5peker Madani. Det er n\u00e5 mer krevende \u00e5 overv\u00e5ke og gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendig vedlikehold eller reparasjoner. Det har v\u00e6rt lekkasjer i omr\u00e5det f\u00f8r. N\u00e5 frykter han flere.<\/p>\n \u2013 Det var vanskelig f\u00f8r krigen p\u00e5 grunn av sanksjonene. N\u00e5r har det blitt mye vanskeligere, sier han.<\/p>\n Oljetankeren Odessa kom gjennom blokaden. Her i Daeasan havn i S\u00f8r-Korea, 8. mai.<\/p>\n Foto: Kim Soo-hyeon \/ REUTERS,NTB<\/p>\n \u2013 Gift for milj\u00f8et<\/p>\n Persiabukta er hjem til s\u00e5rbare \u00f8kosystemer som korallrev, mangrover og sj\u00f8gressenger. Det er viktige leveomr\u00e5der for en rekke arter.<\/p>\n Pattedyr som delfiner, skilpadder og hvaler holder ogs\u00e5 til i omr\u00e5det. Det samme gjelder en rekke viktige fiskebestander.<\/p>\n En havskilpadde beveger seg mot sj\u00f8en p\u00e5 en strand p\u00e5 Saadiyat \u00f8y, Abu Dhabi i 2023. <\/p>\n Foto: Kamran Jebreili \/ AP,NTB<\/p>\n Fra f\u00f8r er milj\u00f8et her under press fra menneskelig aktivitet. Keyvan Hosseini, ekspert p\u00e5 energi og milj\u00f8 fra Universitetet i Southampton, trekker frem varme, saltinnhold, forurensning og kystutvikling som faktorer, skriver New York Times.<\/a><\/p>\n N\u00e5 trues det ytterligere av risiko for store oljeulykker. Det kan ramme det biologiske mangfoldet i dette verdifulle \u00f8kosystemet, sier Madani. Og ikke minst menneskene som lever av \u00e5 fiske og som spiser fisken.<\/p>\n \u2013 Enkelt sagt, olje som lekker ut er gift for milj\u00f8et, for alle de marine ressursene, sier han.<\/strong><\/p>\n Dykker viser frem korallrev i Persiabukta utenfor Abu Dhabi. <\/p>\n Foto: Malak Harb \/ AP,NTB<\/p>\n Oljes\u00f8l utgj\u00f8r ogs\u00e5 en trussel mot avsaltingsanlegg, som gj\u00f8r saltvann om til drikkevann til millioner av mennesker i regionen.<\/p>\n Det smale Hormuzstredet er Persiabuktas eneste tilgang til et st\u00f8rre havomr\u00e5de. Dermed er utskiftingen av vann lav.<\/p>\n \u2013 Det betyr at oljes\u00f8l har mindre sjanse for \u00e5 tynnes ut og dermed gj\u00f8re mindre skade, sier Helle.<\/strong><\/p>\n \u2013 Selv hvis krigen tar slutt i morgen, vil konsekvensene forbli over tid, sier Madani.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n