{"id":23945,"date":"2025-09-01T13:04:50","date_gmt":"2025-09-01T13:04:50","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/23945\/"},"modified":"2025-09-01T13:04:50","modified_gmt":"2025-09-01T13:04:50","slug":"forsvaret-forsvars-og-sikkerhetspolitikk-enorme-feilvurderinger-skal-sloseriet-fortsette","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/23945\/","title":{"rendered":"Forsvaret, Forsvars- og sikkerhetspolitikk | Enorme feilvurderinger. Skal sl\u00f8seriet fortsette?"},"content":{"rendered":"\n

\"\"<\/p>\n

KRONIKKFORFATTER: Svein Wara.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Forsvarssektoren gjennomgikk<\/b> historiens st\u00f8rste omstilling og nedbygning av en offentlig etat.<\/p>\n

N\u00e5, n\u00e5r nedbyggingen er fullf\u00f8rt, har vi det plutselig travelt med \u00e5 gjenoppbygge det vi har revet ned.<\/p>\n

Alle politiske analyser, premisser og forutsetninger som ble lagt til grunn for nedbyggingen av v\u00e5rt forsvar og v\u00e5rt totalforsvar har sl\u00e5tt feil.<\/p>\n

Utviklingen gikk i <\/b>motsatt retning, men politikerne s\u00e5 seg aldri tilbake. N\u00e5r politikerne n\u00e5 i en valgkamp kappes om \u00e5 overby hverandre for \u00e5 reparere konsekvensene av egne feilvurderinger, er det ikke noen l\u00f8sning \u00e5 frita politikerne fra \u00e5 debattere forsvars- og sikkerhetspolitikk.<\/p>\n

Beslutningsgrunnlaget for gjenoppbygningen styrkes ikke ved \u00e5 tie politikkomr\u00e5det i hjel. Uten debatt forblir feil politikk ustraffet.<\/p>\n

Norge trenger en<\/b> granskning av hvorfor v\u00e5rt sikkerhetspolitiske beslutningsapparat ikke evnet \u00e5 treffe de riktige beslutningene. Kunnskapen var tilgjengelig og l\u00f8sningene innenfor rekkevidde, men systemet valgte dramatisk feil.<\/p>\n

Politikerne kan velge \u00e5 skylde p\u00e5 andre og hverandre, skyve problemet under teppet og fortsette som f\u00f8r \u2013 eller l\u00e6re av de som valgte riktig for deretter \u00e5 revidere og styrke systemet.<\/p>\n

Forklaringene som hittil<\/b> er gitt, viser til bred enighet nasjonalt og internasjonalt.<\/p>\n

Det stemmer. Men Norge lente seg tungt p\u00e5 sentraleuropeiske vurderinger av Russland, mens samtlige av Russlands europeiske naboland \u2013 unntatt Norge \u2013 tok utgangspunkt i historisk erfaring og et langt mer kritisk syn.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Kollektiv sikkerhetspolitisk bevisstl\u00f8shet\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

En viktig del <\/b>av forklaringen er at deler av forskningsmilj\u00f8et i Norge i for stor grad underst\u00f8ttet politiske m\u00e5lsettinger i stedet for \u00e5 utfordre dem. I en tid preget av optimisme ble forskning brukt til \u00e5 legitimere politikken, snarere enn til \u00e5 advare mot risiko. Det oppsto en gjensidig forsterkning der politikerne viste til forskningen, og forskningen bekreftet politikerne.<\/p>\n

Alternative perspektiver \u2013 som muligheten for en revitalisering av russisk maktpolitikk eller viktigheten av \u00e5 bevare totalforsvaret \u2013 ble skj\u00f8vet til side.<\/p>\n

Utenrikstjenestene i samtlige<\/b> NATO-land rapporterte hjem omtrent den samme utviklingen i Russland. Datagrunnlaget burde i utgangspunktet v\u00e6re sv\u00e6rt sammenlignbart, men konteksten der kunnskapen ble analysert var sv\u00e6rt forskjellig.<\/p>\n

De politiske analysene resulterte i diametralt forskjellige konklusjoner i eksempelvis Finland og Norge, og f\u00f8lgelig gikk de politiske beslutningene i tiln\u00e6rmet motsatte retninger.<\/p>\n

Med samme datatilfang<\/b> tok Finland vare p\u00e5 forsvarsstrukturen mens Norge avviklet den. Finland bygget nye tilfluktsrom, Norge stengte dem. Finland fylte beredskapslagre, Norge avviklet dem.<\/p>\n

Resultatet er at Finland i dag har kapasitet til \u00e5 beskytte 80 prosent av befolkningen i moderne anlegg, der Norge har tiln\u00e6rmet ingenting. Der Finland er fokusert p\u00e5 beredskap, har reserver og redundans blitt et politisk og byr\u00e5kratisk fyord i Norge.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Hvor er langtidsplanen for forsvarsviljen?\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Noen norske politikere<\/b> har fors\u00f8kt \u00e5 bortforklare dette med at Finland ikke var medlem av NATO. Men v\u00e5rt NATO-medlemskap skulle styrke v\u00e5r sikkerhet, ikke svekke den. Norsk sikkerhetspolitikk har etter den kalde krigen opportunistisk fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re gratispassasjer og marginalisere v\u00e5r andel av byrdefordelingen i NATO.<\/p>\n

Andre skulle veie opp for v\u00e5r manglende egensikkerhet, f\u00f8r vi selv hadde gjort det som naturlig l\u00e5 p\u00e5 oss selv. Norsk utenrikspolitikk har konsekvent pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re bedre bestevenn med USA enn andre allierte.<\/p>\n

Paradokset er at <\/b>vi i Norge ikke sparte noe som helst. Norge har brukt langt mer penger enn Finland p\u00e5 forsvar de siste 20 \u00e5rene. Fredsdividenden forsvant i reformer, omstillinger, avviklinger, flyttinger, reetableringer og n\u00e5 gjenoppbygginger.<\/p>\n

Der Finland omsorgsfullt har ivaretatt sine opprinnelige strukturer og n\u00e5 bygger videre fra et sterkt utgangspunkt, har Norge gjennomf\u00f8rt det st\u00f8rste, mest kostbare, feilaktige og mislykkede omstillingsprosessen i offentlig sektor som ogs\u00e5 resultert i det som sannsynligvis er det st\u00f8rste sl\u00f8seriet i norsk historie.<\/p>\n

Finland satte i <\/b>praksis invasjonsforsvaret p\u00e5 tomgang, mens arbeidet for \u00e5 opprettholde det folkelige eierskapet til Finlands sikkerhet fortsatte. Norge solgte unna materiell og eiendom, dimitterte soldatene, destruerte v\u00e5pnene og signaliserte til folket at de ikke lenger trengte \u00e5 bry seg.<\/p>\n

Internasjonale operasjoner ga viktige erfaringer, men kan aldri erstatte et forsvar det er mulig \u00e5 tro p\u00e5. Finland deltok ogs\u00e5 internasjonale operasjoner parallelt med at de ivaretok egensikkerheten.<\/p>\n

Fasiten i dag <\/b>er at Finland kom ut av den \u00abdype freden\u00bb som gullstandarden i Europa b\u00e5de i forhold til sivil og milit\u00e6r beredskap, mens Norge st\u00e5r tilbake med et helt marginalt og fragmentert forsvar. Det finske folket stoler p\u00e5 at det finske forsvaret kan forsvare dem, mens det norske folket kjenner p\u00e5 en usikkerhet etter at det politiske kartet ikke stemmer med det realpolitiske terrenget.<\/p>\n

M\u00e5linger viser at forsvars- og sikkerhetspolitikk for f\u00f8rste gang p\u00e5 \u00e5rtier er det som opptar norske velgere mest, og som er fremst i deres bevissthet.<\/p>\n

Det svenske Totalforsvarets <\/b>forskningsinstitutt (FOI), motstykket til det norske Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har kartlagt utviklingen i ressursbruk og milit\u00e6re kapasiteter iperioden 2003\u20132023 for alle europeiske NATO-land.<\/p>\n

Finland har i dag omtrent den samme forsvarsstyrken som etter den kalde krigen, der moderniseringen allerede er godt i gang. Norge hadde et sammenlignbart forsvar med Finland etter den kalde krigen, men har i dag et mikroforsvar n\u00e6rmest uten relevans i virkeligheten det skal virke i, selv om kvaliteten p\u00e5 noen omr\u00e5der og kapasiteter er forbedret.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Finland vs. Norge\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Den svenske rapporten <\/b>forteller at den finske staten i perioden 2003 til 2023 har investert omtrent 82 milliarder USD i milit\u00e6r beredskap. I samme periode investerte den norske staten hele 141 milliarder USD i forsvar \u2013 hele 72 prosent, eller omtrent 623 milliarder 2023 kroner mer enn Finland. Og det er f\u00f8r vi har begynt \u00e5 bruke enorme ressurser p\u00e5 \u00e5 reversere omstillingen og gjenoppbygge det vi i en strategisk tidsramme nylig har avviklet.<\/p>\n

Der den finske staten har det beste utgangspunktet, st\u00e5r den norske Forsvarssjefen midt i en rivningstomt n\u00e5r arbeidet med \u00e5 gjenoppbygge Forsvaret n\u00e5 har startet.<\/p>\n

At de samme<\/b> observasjonene av russisk utvikling kunne f\u00f8re til s\u00e5 vidt forskjellige konklusjoner i Finland og Norge, skyldes ikke mangel p\u00e5 kunnskap, men ulik kontekst og tolkningsramme. Finland valgte et historisk og realpolitisk perspektiv, der kontinuiteten i russisk maktkultur og erfaringen med naboens stormaktsadferd aldri ble undervurdert.<\/p>\n

Norge valgte derimot \u00e5 tolke de samme utviklingstrekkene gjennom en verdipolitisk optimisme som harmonerte med v\u00e5rt politiske selvbilde som fredsnasjon og humanit\u00e6r stormakt.<\/p>\n

Etter at Putin <\/b>kom til makten i mars 2000 har lite eller ingenting g\u00e5tt i riktig retning for demokratiutviklingen i Russland. Arbeidet med \u00e5 styrke og konservere makten rundt Putin begynte etter kort tid, og det ble fra russiske myndighetene aldri lagt til rette for at den demokratiske utviklingen skulle blomstre.<\/p>\n

Undergravingen av ytringsfriheten og de skj\u00f8re demokratiske institusjonene startet ogs\u00e5 umiddelbart. Denne utviklingen ble kontinuerlig rapportert til v\u00e5re myndigheter, men v\u00e5rt utenriks- og sikkerhetspolitiske beslutningsapparat ignorerte de realpolitiske signalene og navigerte konsekvent videre som om de var uvitende.<\/p>\n

Det har heller ikke manglet p\u00e5 analyser og faglige advarsler som var egnet til \u00e5 revurdere og korrigere de politiske valgene. Men vi m\u00e5tte to \u00e5r inn i en ny storkrig i Europa, i februar 2024, f\u00f8r regjeringen St\u00f8re endelig evnet \u00e5 beslutte et reelt taktskifte i forsvarspolitikken.<\/p>\n

Det viktigste vi<\/b> tapte underveis var likevel ikke materiellet vi destruerte og strukturene vi la ned, men bevisstheten og det kollektive eierskapet til v\u00e5r egen sikkerhet. Det hersker en kollektiv sikkerhetspolitisk bevisstl\u00f8shet over store deler av det norske samfunnet.<\/p>\n

Gjentatte episoder viser at byr\u00e5krati, forvaltning og sivile beslutningstakere mangler en ryggmargsrefleks til beredskap som sikrer oss mot feilaktige og kontraproduktive beslutninger.<\/p>\n

Vi har sett at akademias intellektuelle beredskap har sviktet og ansvarlige politikeres engasjement, ansvarsf\u00f8lelse og respekt for statens viktigste oppgave forvitret.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Det er en grunn til at det finske riksv\u00e5penet ser slik ut\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Norsk politikk har <\/b>gjort brede forlik p\u00e5 Stortinget til sedvane i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Det gir stabilitet, men prisen er h\u00f8y. Engasjementet synker, refleksjonsniv\u00e5et reduseres, og utfordrende perspektiver avvises f\u00f8r de pr\u00f8ves.<\/p>\n

Dette forsterkes av at det sikkerhetspolitiske milj\u00f8et som faktisk p\u00e5virker utviklingen, er for lite og snevert \u2013 de samme f\u00e5 stemmene som sirkulerer mellom departementer, etater, utvalg og tenketanker, i stor grad bekrefter hverandre, og n\u00f8dvendige korrektiver uteblir.<\/p>\n

I en tid<\/b> der den tyske regjeringen forleden sa at \u00abinnen 2029 m\u00e5 vi v\u00e6re klare til krig\u00bb og n\u00e5r m\u00e5linger n\u00e5 viser at velgerne rangerer politikkomr\u00e5det h\u00f8yest, er det fullstendig uakseptabelt og uforsvarlig at forsvars- og sikkerhetspolitikk fortsatt skyves ut av valgkampen.<\/p>\n

Med bare noen f\u00e5 dager igjen av valgkampen, og to tv-sendte partilederdebatter bak oss uten en eneste reell dr\u00f8fting av Norges st\u00f8rste utfordring, st\u00e5r vi igjen med et stort demokratisk underskudd.<\/p>\n

Det er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8y tid at b\u00e5de politikere og redaksjonelle debattledere i media n\u00e5 tar sitt ansvar og setter sikkerhetspolitikken p\u00e5 dagsordenen.<\/p>\n

Vi risikerer <\/b>\u00e5 gjenta enorme og skjebnesvangre feilslutninger. Sl\u00f8seriet vil fortsette dersom vi ikke \u00e5pner for et bredere engasjement, et st\u00f8rre kollektivt eierskap og et mer inkluderende ordskifte som kan gi et bedre strategisk beslutningsgrunnlag. Vi kan ikke lukke \u00f8ynene og fortsette med et sikkerhetspolitisk beslutningsapparat som har \u00e5penbare svakheter.<\/p>\n

Den gamle sannheten gjelder fortsatt: \u00abDer alle tenker likt, er det f\u00e5 som tenker\u00bb.<\/p>\n

Bryt sedvanen <\/b>og skap et grunnlag for reelle debatter og meningsbrytninger \u2013 i Stortinget, i partiene og i samfunnet for \u00f8vrig.<\/p>\n

Demokratiets viktigste styrke er at vi sammen finner de beste l\u00f8sningene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKKFORFATTER: Svein Wara. Foto: Privat Forsvarssektoren gjennomgikk historiens st\u00f8rste omstilling og nedbygning av en offentlig etat. N\u00e5, n\u00e5r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":23946,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[36,20,21,1388,24,25,1903,3852,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,1533,16,3853,26,27],"class_list":{"0":"post-23945","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-demokrati","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-forsvaret","15":"tag-forsvars-og-sikkerhetspolitikk","16":"tag-headlines","17":"tag-hovedoppslag","18":"tag-latest-news","19":"tag-latestnews","20":"tag-main-news","21":"tag-mainnews","22":"tag-news","23":"tag-no","24":"tag-norge","25":"tag-norway","26":"tag-nyheter","27":"tag-opinion","28":"tag-overskrifter","29":"tag-sloseri","30":"tag-top-stories","31":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23945","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=23945"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23945\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/23946"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=23945"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=23945"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=23945"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}