{"id":239750,"date":"2026-05-16T19:36:25","date_gmt":"2026-05-16T19:36:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/239750\/"},"modified":"2026-05-16T19:36:25","modified_gmt":"2026-05-16T19:36:25","slug":"jordbruksavtalen-styrker-norsk-matproduksjon-i-en-urolig-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/239750\/","title":{"rendered":"Jordbruksavtalen styrker norsk matproduksjon i en urolig verden"},"content":{"rendered":"<p>\n                    Staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag har i dag inng\u00e5tt en jordbruksavtale med en \u00f8kning p\u00e5 3,66 milliarder kroner. Bevilgningen over statsbudsjettet \u00f8ker med 3,2 milliarder kroner, og m\u00e5lprisene \u00f8kes med 233 millioner kroner.\n                <\/p>\n<p>\u2013 \u00c5rets jordbruksforhandlinger har foreg\u00e5tt med et alvorlig bakteppe. Internasjonal uro gir \u00f8kt kostnadspress og mer usikkerhet, ogs\u00e5 for jordbruket. \u00c5rets avtale prioriterer \u00f8kte inntektsmuligheter og \u00f8kt selvforsyning. Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon h\u00f8yt. I v\u00e5r regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket \u00f8kt med n\u00e6r 97 prosent, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtr\u00f8en (Ap). \u00a0<\/p>\n<p>Avtalen samsvarer godt med Regjeringens plan for Norge. Der vektlegges \u00f8kt selvforsyningen av mat og fortsatt forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket, og niv\u00e5et p\u00e5 budsjettoverf\u00f8ringene over jordbruksavtalen vil etter inng\u00e5tt avtale v\u00e6re p\u00e5 33,32 milliarder kroner i 2027.<\/p>\n<p><strong>\u00d8ker inntektsmulighetene for jordbruket<\/strong><\/p>\n<p>\u00c5rets avtale bidrar til at jordbruket f\u00e5r inntektsmuligheter p\u00e5 niv\u00e5 med sammenligningsgruppen i 2027, korrigert for overproduksjon. Opptrappingsplanen har hatt stor betydning for jordbrukets inntektsmuligheter.\u00a0<\/p>\n<p>\u00d8kning i m\u00e5lpriser ved jordbruksoppgj\u00f8ret i 2027 blir regnskapsf\u00f8rt p\u00e5 2027, og vil bidra til \u00e5 heve jordbrukets sammenligningsinntekt ytterligere. Inntektsutviklingen vil blant annet avhengige av markedsbalansen, kostnads- og produktivitetsutvikling, og n\u00e6ringens tilpasning til endringene i de \u00f8konomiske rammevilk\u00e5rene. Med \u00e5rets jordbruksavtale legges det opp til at inntektsm\u00e5let n\u00e5s i 2027, og partene er enige om at f\u00f8rst n\u00e5r regnskapet for 2027 foreligger kan det vurderes om inntektsm\u00e5let er n\u00e5dd.<\/p>\n<p>Viktige grep p\u00e5 velferd<\/p>\n<p>Avtalen sl\u00e5r fast det som l\u00e5 i statens tilbud om \u00e5 fjerne all samordning for alle typer inntekter ved svangerskap og f\u00f8dsel. I dag trekkes inntekter bonden har utenfor g\u00e5rden fra n\u00e5r tilskuddet beregnes. Det skal n\u00e5 ikke lenger gj\u00f8res noe fradrag for inntekt, heller ikke for n\u00e6ringsinntekt.<\/p>\n<p>\u2013 Dette grepet inneb\u00e6rer at b\u00f8nder som f\u00e5r barn kan f\u00e5 ytelser fra NAV uten at dette skal g\u00e5 til fratrekk i st\u00f8tten til \u00e5 leie inn arbeidshjelp p\u00e5 g\u00e5rden. Regjeringen \u00f8nsker at flere unge skal velge \u00e5 g\u00e5 inn i norsk landbruk. Da trengs velferdsordninger som gir kvinnelige b\u00f8nder trygghet for at de f\u00e5r n\u00f8dvendig avlasting slik at de for eksempel slipper \u00e5 g\u00e5 i fj\u00f8set i forbindelse med svangerskap og f\u00f8dsel, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtr\u00f8en (Ap).<\/p>\n<p>Avtalepartene er enige om at foreldre med kronisk syke barn skal f\u00e5 \u00f8kt mulighet til \u00e5 ta ut avl\u00f8sning gjennom endring av regelverket for de som mottar pleiepenger fra Nav.<\/p>\n<p>Avtalen prioriterer ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke satsene og maksimalbel\u00f8p for avl\u00f8sertilskuddet. Landbruksvikarvirksomheten og avl\u00f8serkurs er ogs\u00e5 prioritert. Partene er i tillegg enige om \u00e5 innf\u00f8re bruk av egenmeldingsdager i forbindelse med s\u00f8knad med avl\u00f8sertilskudd ved barns sykdom.<\/p>\n<p>\u00d8kt satsing p\u00e5 beitedyrene<\/p>\n<p>For \u00e5 bidra til bedre rammevilk\u00e5r for produksjon av sau og ammeku, \u00f8kes satsene for en rekke av tilskuddsordningen som er rettet mot det grovf\u00f4rbaserte husdyrholdet. For begge de grovf\u00f4rbaserte produksjonene \u00f8kes satsene for beitetilskuddene for \u00e5 bidra til bruk av g\u00e5rdenes ressurser. Distriktstilskuddene for storfe og sau heves s\u00e6rlig i sone 4 og 5 for \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene for husdyrhold i Nord Norge.<\/p>\n<p>En avtale som gir \u00f8kt selvforsyning og nasjonal beredskap<\/p>\n<p>I en tid med \u00f8kt uro, prisvekst og mer usikre leveranser, er l\u00f8pende matproduksjon et viktig bidrag til nasjonal beredskap. \u00c5rets avtale gir \u00f8kte inntektsmuligheter som gir grunnlag for \u00e5 forbedre og \u00f8ke produksjonen av frukt, gr\u00f8nt, korn og grovf\u00f4rproduksjon. Samtidig skal den h\u00f8ye norskandelen av kj\u00f8tt, egg og melk opprettholdes.<\/p>\n<p>Et l\u00f8ft for korn, frukt og gr\u00f8nt<\/p>\n<p>Avtalen gir et solid l\u00f8ft for norsk kornproduksjon. Partene er enige om at beredskapslagring av s\u00e5korn skal styrkes og forbedres med 9 millioner kroner. Det har v\u00e6rt en betydelig satsing p\u00e5 \u00f8kt dyrking av hvete og proteinvekster de siste jordbruksoppgj\u00f8rene. I \u00e5rets avtale fortsetter denne satsingen. \u00d8konomien i kornproduksjon i distriktene og fraktordningene for korn og kraftf\u00f4r styrkes.<\/p>\n<p>Partene er ogs\u00e5 enige om en betydelig satsing p\u00e5 gr\u00f8ntsektoren for \u00e5 stimulere til \u00f8kt produksjon. Det er ogs\u00e5 enighet om at det skal innf\u00f8res et tilskudd p\u00e5 5 millioner kroner til innfrysningsanlegg for b\u00e6r til industri. <\/p>\n<p>I tillegg settes det av 8 millioner til et nytt tilskudd til markedshager for sm\u00e5skala gr\u00f8ntproduksjon p\u00e5 1-10 dekar. Tilskuddet skal v\u00e6re en risikoavlastning og bidra til \u00e5 fremme direktesalg for sm\u00e5skala gr\u00f8nt- og b\u00e6rprodusenter.<\/p>\n<p>Mer enn en tredjedel av avtalen g\u00e5r til natur-, milj\u00f8- og klimatiltak<\/p>\n<p>\u00c5rets avtale videref\u00f8rer en sterk prioritering av natur-, milj\u00f8- og klimatiltak, og det settes av 12,4 milliarder kroner til dette. Partene er enige om at det er n\u00f8dvendig \u00e5 intensivere arbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lbare reduksjoner i klimagassutslippene og \u00f8kt karbonopptak.<\/p>\n<p>Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket ligger til grunn for regjeringens klimaarbeid. Partene er enige om \u00e5 prioritere tiltak og kunnskapsutvikling som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass, herunder avl. Partene legger videre til rette for oppf\u00f8lging av Oslofjordplanen, Helhetlig plan for b\u00e6rekraftig bruk av nitrogen i jordbruket og gj\u00f8dselregelverket.<\/p>\n<p>Distrikt og Nord-Norge<\/p>\n<p>Det har v\u00e6rt en sterk satsing p\u00e5 distriktsjordbruket og Nord-Norge over jordbruksavtalen over flere \u00e5r. \u00c5rets avtale bygger videre p\u00e5 denne satsingen. Partene er enige om \u00e5 styrke tilskudd som direkte bidrar til \u00e5 bedre produsent\u00f8konomien i nord, og det er en solid \u00f8kning i satsene p\u00e5 de store tilskuddsordningene for distriktene.<\/p>\n<p>Ordningen med rekrutteringskvote for melk videref\u00f8res og omr\u00e5desatsingen B\u00e6rekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord videref\u00f8res.<\/p>\n<p>Legger til rette for vekst i \u00f8kologisk produksjon<\/p>\n<p>Interessen og ettersp\u00f8rselen etter \u00f8kologiske produkter \u00f8ker. Stortinget har vedtatt et m\u00e5l om at 10 prosent av jordbruksarealet skal v\u00e6re \u00f8kologisk innen 2032. Regjeringen har i tillegg lagt frem en oppdatert nasjonalt strategi for \u00f8kologisk jordbruk. Det gir gode muligheter for \u00f8kt norsk produksjon og \u00e5rets avtale legge til rette for \u00f8kt produksjon av \u00f8kologiske jordbruksvarer. \u00a0<\/p>\n<p>Investeringer<\/p>\n<p>Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) er kraftig \u00f8kt de siste \u00e5rene, og partene prioriterer dette ogs\u00e5 i \u00e5r. Omlegging til l\u00f8sdrift for storfe innen 2034, dyrevelferd og, setring utgj\u00f8r viktige prioriteringer innenfor ordningen. IBU-midlene har sammen med inntektsmuligheter og velferdsordningene betydning for rekruttering av unge b\u00f8nder inn i n\u00e6ringen.<\/p>\n<p>Hva betyr dette for forbrukerne<\/p>\n<p>Det er n\u00e5 sv\u00e6rt f\u00e5 varer som har m\u00e5lpris. Bare poteter, matkorn, noe gr\u00f8nnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten p\u00e5virkning p\u00e5 matvareprisene. For en husholdning vil dette kunne utgj\u00f8re i underkant av 600 kroner per \u00e5r. \u00a0\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag har i dag inng\u00e5tt en jordbruksavtale med&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":33288,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-239750","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116585941395174883","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/239750","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=239750"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/239750\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/33288"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=239750"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=239750"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=239750"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}