![\"Tre](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2662599.webp.jpeg\")
<\/p>\nP\u00e5 17. mai 1814 ble grunnloven verken vedtatt eller signert.\u00a0<\/p>\n
\n Det f\u00f8rste barnetoget gikk i 1870. Men gikk de p\u00e5 feil dag?
\n (Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB)\n <\/p>\n
17. mai er Norges nasjonaldag. Det er egentlig v\u00e5r grunnlovsdag, der vi feirer at Norge fikk sin grunnlov i 1814. Men hvorfor denne datoen?\u00a0<\/p>\n
Det som skjedde p\u00e5 17. mai 1814 p\u00e5 Eidsvoll, var ikke at Grunnloven ble vedtatt. Den ble nemlig vedtatt dagen f\u00f8r, p\u00e5 16. mai. Derimot valgte de en dansk prins til konge i Norge.<\/p>\n
Hvorfor skjedde det dagen etter at Grunnloven ble vedtatt?\u00a0<\/p>\n
Skulle ikke Norge bli et fritt land?<\/p>\n
Norge ble gitt bort<\/p>\n
\u00c5ret 1814 var et dramatisk \u00e5r for Norge.\u00a0<\/p>\n
Det var \u00e5ret da Norge hadde tre konger og \u00e9n krig.\u00a0<\/p>\n
Det startet i januar. Endelig var krigen i Europa over. Keiser Napoleon i Frankrike hadde tapt. N\u00e5 skulle det bli fred.\u00a0<\/p>\n
De seirende og tapende landene samlet seg i Kiel i Tyskland for \u00e5 lage fredsavtale.\u00a0<\/p>\n
Den danske kongen Fredrik 6. hadde v\u00e6rt p\u00e5 parti med Napoleon, s\u00e5 han fikk seg en smekk. Han m\u00e5tte gi fra seg Norge til Sverige.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
\n \u00c5ret med tre konger: Fredrik 6. (til venstre) – fram til 17. mai. Christian Frederik – fra 17. mai til 4. november. Karl 2. fra 4. november.
\n (Malerier av en ukjent kunstner \/ Louis Amont \/ Carl Frederik von Breda. Alle er public domain)\n <\/p>\n
Gyllen sjanse for misforn\u00f8yde nordmenn<\/p>\n
Norge hadde da v\u00e6rt styrt av Danmark i nesten 300 \u00e5r, og mange nordmenn var misforn\u00f8yd. De ville at Norge skulle bli en selvstendig nasjon.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5 fikk de en mulighet.\u00a0<\/p>\n
For den svenske kongen satt ikke klar med folk som kunne styre Norge.\u00a0\u00a0<\/p>\n
112 menn samlet seg p\u00e5 g\u00e5rden til Carsten Tank Anker p\u00e5 Eidsvoll den 12. april. Det var den f\u00f8rste rikssamlingen i Norge, og de skulle stake ut veien videre.\u00a0<\/p>\n
De var offiserer, prester, b\u00f8nder og kj\u00f8pmenn.\u00a0<\/p>\n
Det var ingen kvinner og ingen fra Nord-Norge med p\u00e5 Eidsvoll. Heller ikke vanlige folk hadde representanter, med unntak av Even Thorsen. Han var matros fra Bergen.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2663036.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Et ber\u00f8mt maleriet av mennene p\u00e5 Eidsvoll i 1814. De vedtok blant annet stemmerett for menn over 25 \u00e5r med penger og eiendom. Det vil si 20 prosent av befolkningen.
\n (Maleri av Oscar Wergeland)\n <\/p>\n
De kranglet om det beste for Norge<\/p>\n
Mennene p\u00e5 Eidsvoll var slett ikke enige.\u00a0<\/p>\n
De fleste av dem st\u00f8ttet Selvstendighetspartiet. De ville ha et fritt Norge og kvitte seg med b\u00e5de Danmark og Sverige. For \u00e5 f\u00e5 til det ville de lage norsk grunnlov og velge en konge.\u00a0<\/p>\n
Unionspartiet mente de m\u00e5tte f\u00f8lge fredsavtalen fra Kiel. De trodde det uansett kom til \u00e5 bli en union med Sverige, s\u00e5 derfor gjaldt det \u00e5 gj\u00f8re Norge sterkest mulig.<\/p>\n
Diskusjonene gikk fram og tilbake i en hel m\u00e5ned. Det var harde konflikter, men til slutt ble de enige om grunnlov for Norge. De stemte over og vedtok Grunnloven 16. mai.\u00a0<\/p>\n
Flere historikere har skrevet om det som skjedde p\u00e5 Eidsvoll, fra dag til dag. Vi vet hvem som sa hva, hvordan de stemte og n\u00e5r det skjedde.\u00a0<\/p>\n
![\"Lang](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2663141.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Slik ser salen p\u00e5 Eidsvoll ut i dag. De 112 mennene satt trangt p\u00e5 harde benker.
\n (Foto: Nina Kristiansen)\n <\/p>\n
17. mai 1814<\/p>\n
S\u00e5 hva gjorde de p\u00e5 Eidsvoll 17. mai?<\/p>\n
Jo, Selvstendighetspartiet vant fram med sin plan om \u00e5 velge en konge \u2013 og det skulle bli prins Christian Frederik fra Danmark.\u00a0<\/p>\n
S\u00e5 den 17. mai valgte de en dansk prins til konge for et selvstendig Norge.\u00a0<\/p>\n
I tillegg ble den vedtatte grunnloven renskrevet \u2013 og datert.\u00a0<\/p>\n
Det er nok derfor det ofte p\u00e5 nett og i historieb\u00f8kene at Norge fikk grunnlov 17. mai, selv om den verken ble vedtatt eller underskrevet den dagen.\u00a0<\/p>\n
Kortvarig selvstendighet<\/p>\n
Signeringen av loven \u2013 det som gjorde den gyldig \u2013 skjedde 18. mai. Det tok tid.\u00a0<\/p>\n
Hver av de 112 representantene skrev navnet sitt og satte sitt stempel p\u00e5 dokumentet.\u00a0 Matros Even Thorsen kunne verken lese eller skrive, s\u00e5 han fikk hjelp.\u00a0<\/p>\n
S\u00e5 var Norge blitt selvstendig med en flunkende, ny grunnlov.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2663099.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Grunnloven ble datert 17. mai 1814. Eidsvollsmennene skrev under 18. mai.
\n (Foto: Stortingets arkiv)\n <\/p>\n
Men det holdt ikke lenge.\u00a0<\/p>\n
I juli gikk svenskene til krig. Den varte heller ikke lenge, for kong Christian Frederik forsto at svenskene var for sterke milit\u00e6rt.<\/p>\n
Den svenske kronprinsen Karl Johan tilb\u00f8d v\u00e5penhvile. Han krevde at kongen m\u00e5tte g\u00e5 av og at fredsavtalen fra Kiel ble fulgt.\u00a0<\/p>\n
Grunnloven m\u00e5tte endres p\u00e5 noen punkter. Norge var ikke lenger selvstendig, men i union med Sverige. Men de fikk lov til \u00e5 beholde Grunnloven, som gjorde at de fikk lov til \u00e5 styre seg selv mer enn de hadde gjort under Danmark.\u00a0<\/p>\n
4. november valgte Stortinget den svenske kongen Karl 2. til konge av Norge. Han ble den tredje kongen det \u00e5ret.\u00a0<\/p>\n
Kilder:<\/p>\n