![](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/utropstegn.png\"\/)
<\/p>\nDebatt \u25cf B\u00e5rd Smedsr\u00f8d og Leif Longva<\/p>\n
Det er lett \u00e5 skylde p\u00e5 de store internasjonale forlagene.\u00a0I virkeligheten er det akademias naivitet som har f\u00f8rt til publiseringskrisen. N\u00e5 m\u00e5 vi ta et oppgj\u00f8r med alle insentivene som trekker i retning av stadig flere publiseringer.<\/p>\n
\n Universitetet m\u00e5 ta aktivt eierskap i endringsarbeidet, skriver forfatterne. \u2014 En slik endring kan bety et paradigmeskifte, der hele publiseringssystemet legges i st\u00f8peskjeen.
\n Foto: Mina R\u00e6ge\n <\/p>\n
<\/p>\n
Denne teksten er et debatt\u00adinn\u00adlegg. Inn\u00adholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.<\/p>\n
Det akademiske
\npubliseringslandskapet har gradvis endret seg og kjennetegnes i dag av
\nbetydelige utfordringer som akademia hittil ikke har klart \u00e5 l\u00f8se:<\/p>\n
\u2014 Akselererende
\n\u00f8kning i \u00e5rlig antall publikasjoner<\/p>\n
\u2014 Manglende
\ntilgang p\u00e5 fagfeller for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 publikasjonene<\/p>\n
\u2014 Akselererende
\n\u00f8kning i prisen akademia betaler for
\npubliseringstjenestene<\/p>\n
\u2014 Fortsatt mangelfull \u00e5penhet
\nrundt forskning og forskningens resultater<\/p>\n
Denne utviklingen er
\nikke b\u00e6rekraftig. Det varsles fra flere hold at utviklingen er i ferd med \u00e5
\nbryte ned den vitenskapelige troverdigheten.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n publiseringspoeng<\/p>\n Publisering: Idrettsh\u00f8g\u00adskolen tok gull igjen<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00c9n sak er at kvalitetssikringen av De store I virkeligheten <\/p>\n Debatt \u25cf Trygve Halsne og Mika Malila<\/p>\n Skal vi \u00absl\u00e5 opp\u00bb med de kommersielle forlagene?<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det f\u00f8rste som m\u00e5 \u2014 Forskerne \u2014 H\u00f8yt \u2014 Forlagenes Det er praktisk talt ingen instans som bidrar med tiltak for \u00e5 motvirke den \u00f8kende publikasjons-produksjonen.\u00a0<\/p>\n Det er et tankekors at Det m\u00e5 imidlertid v\u00e6re universitetets Et enkelt eksempel <\/p>\n Publisering<\/p>\n Professor foresl\u00e5r maks \u00e9n artikkel per forsker i \u00e5ret<\/p>\n <\/a><\/p>\n Et arbeid med Vi tenker i f\u00f8rste rekke p\u00e5 DORA For \u00e5 jobbe med dette <\/p>\n \nDebatt \u25cf Marit Moe-Pryce\n<\/p>\n Det er tid for KI-dugnad<\/p>\n <\/a><\/p>\n En slik instans m\u00e5, p\u00e5 linje med I arbeidet med \u00e5 utvikle Det er et stort paradoks at <\/p>\n \nDebatt \u25cf Svenn-Erik Mamelund\n<\/p>\n Fagfellevurdering er en kjerneoppgave, ikke en ekstraoppgave<\/p>\n <\/a><\/p>\n De prestisjetunge En \u00f8nskelig utvikling vil trolig v\u00e6re \u00e5 st\u00f8tte opp om (forskerstyrt) En annen viktig sak <\/p>\n \npublisering\n<\/p>\n Mange mener det er krise for publisering. Her er fire sp\u00e5dommer om framtiden<\/p>\n <\/a><\/p>\n Men da m\u00e5 systemene for merittering og Det er I et nylig <\/p>\n \nDebatt \u25cf Rektorene ved NTNU, UiO, UiB og UiT\n<\/p>\n Er tiden kommet for et oppgj\u00f8r med m\u00e5ten vi i dag publiserer?<\/p>\n <\/a><\/p>\n Som en l\u00f8sning p\u00e5 De oppfordringer og \u00f8nsker
\npublikasjonene ikke klarer \u00e5 holde tritt med publikasjonsmengden. En annen sak er at det prioriterte fokuset er
\np\u00e5 publisering \u2014 kampen om \u00e5 f\u00e5 publisere i prestisjetidsskrifter (samt
\nsalami-slicing og andre uproduktive krumspring) gj\u00f8r at mye tid og krefter
\nbrukes p\u00e5 dette fremfor p\u00e5 kvaliteten og \u00e5pen dokumentering av forskningen.<\/p>\n
\ninternasjonale forlagene tillegges mye av \u00e5rsaken til problemene. Men disse
\nutf\u00f8rer bare sitt mandat som profittmaksimerende akt\u00f8rer i et kommersielt
\nmarked der de er gitt vide rammer til \u00e5 drive sin virksomhet.\u00a0<\/p>\n
\ner det akademias naivitet som har f\u00f8rt til publiseringskrisen. Det er n\u00f8dvendig
\nat akademia, dvs. universitetet og det vitenskapelige samfunn, tar eierskap til
\nproblemet og inntar en langt mer aktiv styring med utviklingen.<\/p>\n
\nskje, er at det tas et oppgj\u00f8r med alle insentivene som trekker i retning av
\nstadig \u00f8kende publiseringsmengde:<\/p>\n
\nevalueres ut fra antall publikasjoner i CV-en: Jo lengre publiserings-liste,
\ndesto st\u00f8rre er muligheten for \u00e5 vinne frem med s\u00f8knader om forskningsmidler og
\nstillings-opprykk.<\/p>\n
\npubliseringstempo inneb\u00e6rer \u00f8kt personlig prestisje for den enkelte forsker
\ninnen forskerkollegiet, noe som er et sterkt insentiv for mange.<\/p>\n
\ninsentiver er \u00e5penbare: Jo mer akademia benytter forlagene som
\npubliseringskanaler, desto mer tjener de.<\/p>\n
\nsv\u00e6rt mange akt\u00f8rer som er involvert i
\npublisering, bidrar ukritisk med insentiver som driver publiseringshastigheten
\ni stadig raskere tempo. Det er praktisk talt ingen
\ninstans som bidrar med tiltak for \u00e5 motvirke den
\n\u00f8kende publikasjons-produksjonen.\u00a0<\/p>\n
\nansvar \u00e5 initiere og drive arbeidet med \u00e5 endre publiseringsregimet p\u00e5 en slik
\nm\u00e5te at antall publikasjoner holdes p\u00e5 et b\u00e6rekraftig niv\u00e5.\u00a0<\/p>\n
\nkan v\u00e6re at forskere skal presentere et maksimalt antall (f.eks. 10)
\npublikasjoner n\u00e5r de i ulike sammenhenger skal evalueres. Og like viktig:
\nUniversitetene m\u00e5 ta styring med, og ikke overlate til forlagene \u00e5 organisere
\nkvalitetssikringen av publikasjonene.<\/p>\n
\nutforming av produktive insentiver kan bygge p\u00e5 en rekke initiativer som har
\ndr\u00f8ftet temaet forsker- og forskningsevaluering og gitt anbefalinger med hensyn
\ntil hvordan evaluering b\u00f8r gj\u00f8res.\u00a0<\/p>\n
\n(Declaration on Research Assessment), CoARA (Coalition for Advancing Research Assessment) og norske NOR-CAM
\n(Norwegian Career Assessment Matrix) som alle har til form\u00e5l \u00e5 peke p\u00e5
\nalternativer til den tradisjonelle evalueringspraksisen der (prestisje-)
\npublisering er det som prim\u00e6rt vektlegges. Disse nevnte initiativene og
\nanbefalingene som de peker p\u00e5, gir gode grunnlag for \u00e5 revidere insentivene.<\/p>\n
\nkan et forslag v\u00e6re at
\nuniversitetene etablerer en instans
\n(tenketank, prosjektgruppe, forskningsgruppe el.l.) som f\u00e5r til oppgave \u00e5
\nutvikle forslag til hvordan dette kan gj\u00f8res.\u00a0<\/p>\n
\nannet akademisk forsknings- og utviklingsarbeid, arbeide langsiktig b\u00e5de lokalt
\np\u00e5 eget universitet, og i samarbeid med andre universiteter, b\u00e5de nasjonalt og
\ninternasjonalt.<\/p>\n
\net b\u00e6rekraftig publiseringsregime vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 legge til grunn at
\nkvalitetssikring av forskningen (fagfellevurdering) i stor grad betinger \u00e5pen
\ntilgang til forskningen (herunder \u00e5pne publikasjoner, \u00e5pne datasett, og
\npreregistrering av forskningen), og \u00e5pen dokumentasjon av selve
\nforskningsprosessen i form av lab-notater, protokoller og annet (innenfor hva som er forsvarlig av etiske, kommersielle og
\nandre hensyn \u00e5 gj\u00f8re \u00e5pent).\u00a0<\/p>\n
\ninsentivordningene gir uttelling for publikasjonene, men ikke for
\ntilgjengeliggj\u00f8ring av prosessen og datagrunnlaget for de samme publikasjonene.<\/p>\n
\nutgiverne av vitenskapelige tidsskrifter har en posisjon som gj\u00f8r at de kan
\nprissette sine tjenester langt utover hva det koster \u00e5 tilby disse tjenestene.\u00a0<\/p>\n
\npublisering etter diamantmodellen, der det ikke er snakk om betaling verken for
\nlesetilgang eller for \u00e5 publisere. Flere slike initiativer er lansert, og disse
\nb\u00f8r akademia og forskningsfinansieringen st\u00f8tte opp om.<\/p>\n
\nsom m\u00e5 dr\u00f8ftes i fremtidig arbeid med alternative publiseringsmodeller, er at
\nselve publiseringsmodellen, med artikler som publiseres i tidsskrifter, kan
\nv\u00e6re moden for endring, eller bli supplert av andre publiseringsformer (se
\nHenrik Karlstr\u00f8ms innlegg om dette i Khrono<\/a>).\u00a0<\/p>\n
\nevaluering ta dette inn over seg. Karlstr\u00f8m skriver ogs\u00e5 noe annet interessant
\ni sitt innlegg: \u00abDet kommer helt sikkert til \u00e5 eksistere en form for
\nfagfellevurdering i framtiden. Men det kan hende den slutter \u00e5 v\u00e6re en
\nportvokter og heller blir en slags overrislingsanlegg \u2026».\u00a0<\/p>\n
\nuansett viktig at universitetet innlemmer fagfellevurdering i en eller form som
\net ansvar som m\u00e5 ligge under universitetet, og ikke drives som en privat
\nkommunikasjon mellom forsker og tidsskrift, slik det foreg\u00e5r i dag.<\/p>\n
\ndebattinnlegg i Khrono viser rektorene ved NTNU, UiO, UiB og UiT<\/a>
\ntil problemene med de h\u00f8ye kostnadene som universitetene m\u00e5 betale til de store
\ninternasjonale forlagene for publiseringstjenestene.\u00a0<\/p>\n
\nproblemet oppfordrer rektorene til at forhandlere og institusjoner utforsker
\nnye modeller, gjerne forskerdrevne, eid av forskere og institusjoner. Videre
\n\u00f8nsker rektorene \u00e5 legge til rette for en diskusjon med redakt\u00f8rer og
\nredaksjonsmedlemmer fra v\u00e5re institusjoner om hvordan vi i fellesskap
\nkan bidra til et mer b\u00e6rekraftig publiseringssystem.\u00a0<\/p>\n
\nsom rektorene her uttrykker, er vel og bra. Men det m\u00e5 f\u00f8lges opp med langt mer
\nkonkrete tiltak enn de relativt vage forslagene som angis. <\/p>\n