{"id":240079,"date":"2026-05-17T08:55:13","date_gmt":"2026-05-17T08:55:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/240079\/"},"modified":"2026-05-17T08:55:13","modified_gmt":"2026-05-17T08:55:13","slug":"17-mai-er-helt-unikt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/240079\/","title":{"rendered":"17. mai er helt unikt"},"content":{"rendered":"\n

Aller mest p\u00e5 grunn av de sm\u00e5, de som er en alen lange, og som er den viktigste byggesteinen i det vi kaller nasjonen. <\/p>\n

Nasjonen Norge<\/a>.<\/p>\n

Selv vi som ikke er blant de ivrigste 17. mai-entusiastene ser hvor ypperlig denne formen for nasjonsbygging er: Sm\u00e5tasser med flagg, i hopetall, for ikke \u00e5 si i horder!<\/p>\n

Det er helt uimotst\u00e5elig. Og politisk genialt.<\/strong><\/p>\n

Fra vi er bitte sm\u00e5 blir vi oppl\u00e6rt til \u00e5 elske flagg og folk, og det aller beste: Det er ikke spesielt nasjonalistisk (i ordets dunkleste betydning). <\/p>\n

17. mai er alle sin dag. Og det l\u00e6rer vi fra barnsben av.<\/p>\n

For i hver en barnehage, i hver en sm\u00e5skole, dresses de opp i full 17. mai-mundur og l\u00e6rer de fine og rare sangene som er s\u00e5 vanskelig \u00e5 synge, men likevel sitter som saftis p\u00e5 pinne. <\/p>\n

\"Foto:Foto: Hallgeir V\u00e5genes \/ VG<\/p>\n

Norge er et land for nordmenn, og nordmenn er vi som bor og lever v\u00e5re liv i Norge. Det er det moderne uttrykket for 17. mai. S\u00e5nn har det ikke alltid v\u00e6rt. <\/p>\n

Diskusjonen om hva en nasjon er, er like lang som nasjonalstaten som konsept. Historikere snakker gjerne om at ideen om at nasjonen og staten er ett oppsto for om lag 220 \u00e5r siden. <\/p>\n

Den krigerske keiser Napoleon innf\u00f8rte ideen om folkeh\u00e6ren. Og da trengte han et folk. Der statene tidligere var religi\u00f8se, etniske og nasjonale konglomerater, oppsto etter hvert tanken om at nasjonene skulle ha sine egne stater. <\/p>\n

Ikke alle verdens nasjoner har f\u00e5tt sin egen stat. Og ikke alle stater best\u00e5r av bare \u00e9n nasjon. <\/p>\n

Men likevel er nasjonalstaten blitt den b\u00e6rende enheten for alle verdens folk. Det er i den vi stort sett lever v\u00e5re liv, og det er den vi betaler v\u00e5r skatt til og i prinsippet kan d\u00f8 for. <\/p>\n

\"Foto:Foto: Frederik Ringnes \/ NTB<\/p>\n

Hva binder et folk, en nasjon, sammen? Det er forskjellig fra land til land. Noen land, som i USA, er grunnloven selve bindingsverket, iallfall i prinsippet. I Europa opererte man lenge med to nasjonsforst\u00e5elser \u2013 den franske og den tyske. <\/p>\n

I fransk tradisjon har statsborgerskapet v\u00e6rt definerende. Er du fransk statsborger, er du fransk. Den tyske modellen har tradisjonelt v\u00e6rt mer preget av metaforen \u00abblodet\u00bb, alts\u00e5 det vi mer moderne vil kalle etnisitet. <\/p>\n

Blodkonseptet fikk etter hvert et noks\u00e5 frynsete rykte, kan man si, iallfall n\u00e5r \u00abblodet\u00bb ble knyttet til \u00abjorden\u00bb, noe en bebartet \u00f8sterriker \u2013 minst like krigersk som Napoleon \u2013 var s\u00e6rs opptatt av. <\/p>\n

I dag er det den franske nasjonsforst\u00e5elsen dominerende. Men ogs\u00e5 der utfordres den innenfra, fra bevegelser som avviser ideen om at nasjonstilh\u00f8righet i all hovedsak knyttes til statsborgerskapet. <\/p>\n

Da Frankrike vant fotball-VM i 1998, hadde flere av heltene afrikansk bakgrunn. Foreldrene til lagets store stjerne Zin\u00e9dine Zidane kom fra Algerie, mens midtstopperkjempen Marcel Desailly hadde sine n\u00e6re r\u00f8tter i Ghana. <\/p>\n

Ytre h\u00f8yre-lederen Jean-Marie Le Pen, faren til Marine, mente laget var \u00abkunstig\u00bb, og ikke representerte det ekte, autentiske Frankrike. <\/p>\n

Denne rasistiske nasjonsforst\u00e5elsen var ikke bare et uttrykk for en gammel manns raseri over at verden hadde endret seg. Fire \u00e5r senere kom Le Pen til andre runde i det franske presidentvalget. <\/p>\n

\"ELEGANT:ELEGANT: Zin\u00e9dine Zidane. Foto: DANIEL GARCIA \/ AFP \/ NTB<\/p>\n

Med den moderne innvandringen har vi stadige debatter om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re tilh\u00f8rende en nasjon. <\/p>\n

I Danmark har det v\u00e6rt en omfattende diskusjon denne v\u00e5ren. Hva er \u00abdanskhed\u00bb, sp\u00f8r de seg. <\/p>\n

S\u00e6rlig har et innlegg fra den nasjonalkonservative politikeren Nadia Natalja Isaksen, der hun uten omsv\u00f8p skriver at politikerkollegaen Samira Nawa ikke er \u00e5 regne som dansk, satt fyr p\u00e5 det lille land. <\/p>\n

\u00abDet er selvsagt og uproblematisk\u00bb<\/a>, p\u00e5st\u00e5r Isaksen. <\/p>\n

Men det er verken selvsagt eller uproblematisk \u00e5 definere nasjonal tilh\u00f8righet p\u00e5 denne m\u00e5ten. Tvert imot, unders\u00f8kelser viser at s\u00e6rlig yngre mennesker<\/a> i stadig mindre grad knytter det nasjonale til hudfarge, religion og etnisitet. <\/p>\n

Isaksens \u00e5letrange nasjonsforst\u00e5else har f\u00e5tt masse pepper, med god grunn. Det betyr samtidig ikke at det er noe galt i \u00e5 diskutere hva det vil si \u2013 i v\u00e5rt tilfelle \u2013 \u00e5 v\u00e6re norsk. <\/p>\n

Det er lett \u00e5 avfeie slike debatter som un\u00f8dvendige og mer enn det: Som et uttrykk for verdensbilder som har lite eller ingenting med v\u00e5re moderne og stadig mer flerkulturelle samfunn \u00e5 gj\u00f8re. <\/p>\n

Det er krevende \u00e5 diskutere slike sp\u00f8rsm\u00e5l fordi nasjonstilh\u00f8righet er s\u00e5 tett knyttet til v\u00e5r identitet. Selv jeg, som har en avslappet holdning til 17. mai og til nasjonen som konsept, heier intenst p\u00e5 Norge i fotball (snart er det VM!). <\/p>\n

Og jo eldre jeg blir, jo mer r\u00f8rt blir jeg av barnetogene og den genuine gleden de viser n\u00e5r de trasker av g\u00e5rde til tonene av et skakt, men h\u00f8ytidsstemt skolekorps. <\/p>\n

Ikke alle er nok enn\u00e5 s\u00e6rlig bevisst om hva det er de synger at de elsker; men de forst\u00e5r at det er noe som det absolutt er verdt \u00e5 feire.<\/p>\n

Men nasjonalisme har ogs\u00e5 en m\u00f8rk bakside. P\u00e5 sitt verste er den \u00able pensk\u00bb tilbakeskuende og ekskluderende. <\/p>\n

Reaksjon\u00e6re bevegelser er p\u00e5 fremmarsj over hele v\u00e5r del av verden og i hvilket som helst kommentarfelt s\u00e5 dukker de opp, de som mener at det \u00e5 v\u00e6re norsk er noe som kun gjelder majoritetsbefolkningen. <\/p>\n

Men barnetogenes budskap er det tvert motsatte. Det er et budskap om at vi feirer dette landet fordi det er et fritt, \u00e5pent og inkluderende land \u2013 et fellesskap og en nasjon som ikke er l\u00e5st til trange definisjoner.<\/p>\n

Det \u00e5 v\u00e6re norsk i v\u00e5r tid handler ikke om hvor foreldrene dine er f\u00f8dt. Men det er heller ikke et begrep som rommer alt, og dermed ingenting. <\/strong><\/p>\n

De aller fleste vil nok med normativ svung si at \u00abnorskhet\u00bb i dag handler om fellesverdier som demokrati, rettsstat, h\u00f8y tillit, likestilling og det vil litt rundt kan kalle frihetsrettigheter. <\/p>\n

Dette er langsomt oppbygde og tilkjempede verdier som vi er stolte av, og er villige til \u00e5 g\u00e5 langt for \u00e5 forsvare. <\/p>\n

Slik har det ikke alltid v\u00e6rt. Norge var lenge et n\u00e5del\u00f8st klassesamfunn der den lille mann m\u00e5tte g\u00e5 med lua i h\u00e5nden og skrape for stormenn og kapitalister. Et land der kvinner var underordnet mannen og ikke hadde stemmerett. <\/p>\n

Homofili ble lovlig for menn s\u00e5 sent som i 1972. <\/p>\n

Hva som definerer en nasjon og verdiene den er tuftet p\u00e5 er med andre ord en dynamisk prosess. Ikke noe som er hugget i stein. Men det som gj\u00f8r oss til et attraktivt land \u2013 et av de aller beste \u00e5 leve i til alle tider \u2013 er dette: <\/p>\n

At vi er frie. <\/strong><\/p>\n

Det m\u00e5 alle som bor her \u2013 og \u00f8nsker \u00e5 bo her \u2013 ta innover seg og b\u00e6re med stolthet. <\/p>\n

Gratulerer med dagen til b\u00e5de sm\u00e5 og store! <\/p>\n

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Aller mest p\u00e5 grunn av de sm\u00e5, de som er en alen lange, og som er den viktigste…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":240080,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[14670,20,21,24,25,15,22,23,15906,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-240079","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-17-mai","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-nasjonalisme","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116589083155496563","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240079","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=240079"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240079\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/240080"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=240079"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=240079"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=240079"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}