{"id":240227,"date":"2026-05-17T14:58:19","date_gmt":"2026-05-17T14:58:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/240227\/"},"modified":"2026-05-17T14:58:19","modified_gmt":"2026-05-17T14:58:19","slug":"romeriksdebatten-17-mai-det-er-lov-a-elske-sitt-land-sa-lenge-nasjonalfolelsen-ikke-bikker-over","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/240227\/","title":{"rendered":"Romeriksdebatten, 17. mai | Det er lov \u00e5 elske sitt land. S\u00e5 lenge nasjonalf\u00f8lelsen ikke bikker over"},"content":{"rendered":"\n

Hvilken mobilisering i alle lokalsamfunn! De jublende sm\u00e5rollingene er nasjonens stolthet. S\u00e5 vanvittig mange feststemte og pyntede mennesker. Befriende fritt for milit\u00e6re parader. Det er ikke soldater som marsjerer, men barna.<\/p>\n

Men det gir seg ikke selv. Dugnad er viktigere en bunad.<\/p>\n

Nasjonalsymbol<\/p>\n

Det er gjerne Karl Johan i Oslo, det enorme barnetoget \u2013 for \u00f8vrig en tradisjon som ble innstiftet rundt 1870 \u2013 og den vinkende kongefamilien p\u00e5 Slottsbalkongen, som illustrerer folkefesten. Med Eidsvollsbygningen i v\u00e5rt distrikt, Grunnlovens vugge, er imidlertid 17. mai-feiringen ekstra spesiell ogs\u00e5 p\u00e5 Romerike.<\/p>\n

Blant Eidsvolls gr\u00f8nnende tr\u00e6r. Det storslagne parkomr\u00e5det p\u00e5 Eidsvoll Verk er et nasjonalsymbol og et kulturhistorisk ankerfeste. Carsten Ankers herskapelige hus ble tilbakef\u00f8rt til 200-\u00e5rsjubileet i 2014, n\u00f8yaktig slik det var da eidsvollpionerene i hektiske v\u00e5rdager i 1814 la grunnlaget for v\u00e5r uavhengighet.<\/p>\n

T\u00e5ler svulstige taler<\/p>\n

Tusenvis av mennesker er til stede gjennom dagen. Det starter med flaggheisingen og bekransningen av Henrik Wergeland-statuen, eidsvollingen som l\u00e6rte oss \u00e5 feire nasjonaldagen som barnas dag og ga oss deres nasjonalsang, \u00abVi ere en Nation vi med\u00bb.<\/p>\n

17. mai er dagen for de store ord i talene, ord som alle andre dager i \u00e5ret ville blitt karakterisert som svulstige og floskler. Men de funker helt greit og forventes 17. mai: Frihet, folkestyre og fedreland. For ikke \u00e5 snakke om \u00abJa, vi elsker\u00bb og alle de andre sangene, spekket med nasjonalf\u00f8lelse. Alle kan dem mer eller mindre utenat. I alle fall f\u00f8rste verset.<\/p>\n

Lov \u00e5 elske<\/p>\n

Wergelands \u00abSmaaguttenes Nationalsang\u00bb som var det opprinnelige navnet p\u00e5 diktet fra 1841, tar vel kaka med \u00abEt F\u00e6dreland vi frydes ved\u00bb, \u00abHvor godt og vakkert Norge er\u00bb, \u00abJeg vil det elske til min D\u00f8d\u00bb og \u00abHvor er vel Himlen mere Blaa?\u00bb.<\/p>\n

Det er lov \u00e5 elske sitt land. S\u00e5 lenge nasjonalf\u00f8lelsen ikke bikker over i reinspikka nasjonalisme og agg mot andre, skal vi unne oss \u00e5 v\u00e6re litt stolte av oss selv og landet v\u00e5rt p\u00e5 17. mai. Vi hyller demokratiske prinsipper som ivaretar individets rettigheter uansett hudfarge og etnisk opprinnelse.<\/p>\n

Flagget v\u00e5rt<\/p>\n

Det er knapt noen som vifter flittigere med flagget enn nordmenn p\u00e5 nasjonaldagen. R\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt. Det norske flagget, slik vi kjenner det i dag, ble vedtatt av Stortinget i 1821 etter forslag fra stortingsrepresentant og eidsvollsmann Frederik Meltzer (1779-1855) fra Selvstendighetspartiet.<\/p>\n

Etter noen ti\u00e5r med unionsmerke i svenske og norske farger \u00f8verst i det venstre hj\u00f8rnet \u2013 ogs\u00e5 kalt sildesalaten \u2013 ble det ekte flagget igjen heist ved unionsoppl\u00f8sningen i 1905.<\/p>\n

Takknemlighet<\/p>\n

Fra 1814 og fram til i dag har v\u00e5rt land v\u00e6rt med p\u00e5 litt av en reise. Fra \u00e5 v\u00e6re Europas fattigste nasjon, er Norge i dag et av de mest velst\u00e5ende land i verden. Vi har mye \u00e5 v\u00e6re takknemlige for.<\/p>\n

P\u00e5 17. mai er det de djerve eidsvollsmennene vi m\u00e5 takke, men s\u00e6rlig alle foreldre som gjennom en gedigen dugnadsinnsats, plasserer v\u00e5r nasjonaldag i verdens elitedivisjon. Den fabelaktige folkefesten lages ikke av seg selv.<\/p>\n

Foreldre i sving<\/p>\n

17. mai er offisiell fridag i Norge, men er ogs\u00e5 den aller st\u00f8rste dugnadsdagen. Mange mennesker er i sving fra tidlig morgen til kveld, uten \u00e5 f\u00e5 ei krone i l\u00f8nn. Barnetog og skolearrangementer med underholdning, leker, p\u00f8lser, vafler og is er helt sentrale og tradisjonsrike deler av feiringen.<\/p>\n

For ikke \u00e5 snakke om flinke barn, ungdommer og voksne som g\u00e5r skoene av seg for \u00e5 gi oss hornmusikk. Ingen 17. mai uten.<\/p>\n

Takk skal dere ha!<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Nei, alt var ikke bedre f\u00f8r\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

S\u00f8ndagshandel: Er det p\u00e5 tide \u00e5 tenke nytt?\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Derfor er de s\u00e5 vanskelige \u00e5 bli kvitt\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

S\u00f8pla vi aldri blir kvitt\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Det smeller st\u00f8tt og stadig p\u00e5 E6 \u2013 hvorfor snakkes det ikke om elefanten i rommet?\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hopp over karusellen.<\/a><\/p>\n

Innholdskarusell med 30 artikler.<\/p>\n