{"id":240719,"date":"2026-05-18T07:28:24","date_gmt":"2026-05-18T07:28:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/240719\/"},"modified":"2026-05-18T07:28:24","modified_gmt":"2026-05-18T07:28:24","slug":"putins-uttalelse-om-ukraina-krigen-eksperter-ser-tegn-til-endring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/240719\/","title":{"rendered":"Putins uttalelse om Ukraina-krigen: Eksperter ser tegn til endring"},"content":{"rendered":"

En ny meningsm\u00e5ling publisert av CNN viser at Donald Trump mister velgere<\/a>, og sammenlignes med historiens minst popul\u00e6re presidenter i USA som George W. Bush og\u00a0Jimmy Carter.<\/p>\n

64 prosent av den amerikanske befolkningen synes ikke Donald Trump gj\u00f8r en god jobb i m\u00e5lingen til CNN. I en tilsvarende meningsm\u00e5ling gjort av\u00a0NBC News<\/a>,\u00a0svarer 67 prosent det samme.\u00a0<\/p>\n

– Problemet med det er jo at den letteste m\u00e5ten for en autorit\u00e6r leder \u00e5 komme opp p\u00e5 meningsm\u00e5lingene igjen, er \u00e5 starte en ny krig. Jeg er veldig bekymret for hvordan Trump skal redde ansikt etter fadesen i Iran, sier Iver B.\u00a0Neumann,\u00a0direkt\u00f8r ved Fridtjof Nansens institutt (FNI).<\/p>\n

Det amerikanske mellomvalget 3. november n\u00e6rmer seg raskt, og selv om Donald Trump trolig \u00f8nsker \u00e5 avslutte krigen s\u00e5 fort som mulig, er utfallet av fredsforhandlinger mellom Iran og USA h\u00f8yst usikkert.<\/p>\n

POLITISK VOLD: Ingen president har v\u00e6rt fors\u00f8kt drept s\u00e5 mange ganger som Donald Trump. Video: Embla Hjort-Larsen \/ NTB \/ Storyblocks <\/p>\n

– En n\u00e6rliggende tanke er at Trump kommer til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 enten Cuba eller Gr\u00f8nland. Jeg er rett og slett litt nerv\u00f8s for at han kan komme til \u00e5 gj\u00f8re akkurat det, sier Neumann.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KAN F\u00c5 SVI: Eksperter mener Trump m\u00e5 l\u00f8se konflikten med Iran raskt, om han ikke skal f\u00e5 svi i mellomvalget. Foto: Ken Cedeno \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

Trump m\u00e5 ha en seier <\/p>\n

Flere eksperter Dagbladet har snakket med tror Donald Trump pr\u00f8ver \u00e5 komme seg ut av krigen mot Iran, men at nettopp det er vanskelig for ham.\u00a0<\/p>\n

– Han m\u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at han har en slags minimums mulighet til \u00e5 portrettere det som en seier. Det sliter han med i \u00f8yeblikket, og sp\u00f8rsm\u00e5let er p\u00e5 hvilke m\u00e5ter han kan oppn\u00e5 det,\u00a0sier Eirik L\u00f8kke, r\u00e5dgiver i Civita og USA ekspert.<\/p>\n

– Men jo lenger dette p\u00e5g\u00e5r, jo verre stilt er han i mellomvalget, eller?<\/p>\n

– Ja, uten tvil, og dette vet det iranske regimet. De har det mindre travelt, men de lider ogs\u00e5 av manglende oljeinntekter. Det biter p\u00e5 den iranske \u00f8konomien, men det iranske regimet har den fordelen at de ikke skal ha noe mellomvalg, sier L\u00f8kke til Dagbladet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Har n\u00e5dd en blindvei<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Da Donald Trump kom til makten for andre gang i januar 2025 hadde han sin h\u00f8yeste oppslutning noensinne hvor noen meningsm\u00e5linger viste ham over 50 prosent.\u00a0<\/p>\n

– Det var flere som pekte p\u00e5 at han da var p\u00e5 h\u00f8yden av sin popularitet, og at han aldri kom til \u00e5 komme h\u00f8yere. Det er ikke noe nytt at presidenter er mest popul\u00e6r da de blir innsatt. Velgerne vil gi dem en sjanse, se bort fra tvilen og legge godviljen til. Siden innsettelsen har det bare g\u00e5tt nedover for Trump,\u00a0sier L\u00f8kke.<\/p>\n

Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 n\u00f8yaktig hva som for\u00e5rsaket den raske nedgangen, men Trumps f\u00f8rste dager tilbake i embetet var en virvelvind av ensidige handlinger.\u00a0<\/p>\n

– \u00d8konomisk analfabetisme av Trump<\/p>\n

To mulige \u00e5rsaker var hans sv\u00e6rt upopul\u00e6re ben\u00e5dninger av de fleste tiltalte som stormet Kongressen 6. januar, og de tilfeldige kuttene i Department of Government Efficiency (DOGE), ledet av den sv\u00e6rt omdiskuterte Elon Musk.\u00a0<\/p>\n

S\u00e5 gikk han l\u00f8s p\u00e5 skattepolitikken og tollsatsene.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Iran kan erkl\u00e6re seier<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Nedgangen i hans popularitet henger n\u00f8ye sammen med \u00f8konomi. Da er tariffpolitikken, som er \u00f8konomisk analfabetisme som Trump har gjennomf\u00f8rt, et av de mest sentrale punktene, sier Eirik L\u00f8kke.\u00a0<\/p>\n

Han peker p\u00e5 at selv om Donald Trump har vinglet en god del i sin politikk, har instinktene rundt proteksjonisme preger hans politikk.\u00a0<\/p>\n

– Med en gang han begynte \u00e5 varsle h\u00f8yere tollsatser, og ikke minst den s\u00e5kalte \u00abLiberation Day\u00bb, ble oppslutningen raskt lavere. Da oppfattet flere av hans velgere at\u00a0 det ville gj\u00f8re mange ting dyrere, sier L\u00f8kke.\u00a0<\/p>\n

Det g\u00e5r ikke stort bedre med den russiske presidenten Vladimir Putin. Det russiske senteret for studier av offentlig opinion (VTsIOM<\/a>), registrerte i forrige uke at president Vladimir Putins oppslutning hadde falt til 65,6 prosent.<\/p>\n

Under et arrangement i Florida forteller Trump at Melania \u00abhater\u00bb n\u00e5r han danser fordi det er lite president-aktig. Video: Reuters.<\/p>\n

Det er det laveste niv\u00e5et siden f\u00f8r krigens utbrudd, og en nedgang p\u00e5 12,2 prosentpoeng siden \u00e5rsskiftet, skriver\u00a0Washington Post<\/a>.<\/p>\n

Sammenlignet med Putins tidligere m\u00e5linger – der oppslutningen p\u00e5 det h\u00f8yeste var oppe i 88 prosent – peker de fallende tallene likevel mot en \u00f8kende krigstretthet i befolkningen.<\/p>\n

– Motstandere av Putin blir drept<\/p>\n

\u00c5 m\u00e5le reell opinion i Russland er krevende. Politiske motstandere blir sendt i eksil, fengslet eller i enkelte tilfeller drept, samtidig som kritikk av krigen er forbudt.<\/p>\n

– Man kan mistenke at misn\u00f8yen er enda st\u00f8rre enn det som kommer fram i en slik meningsm\u00e5ling. \u00c5 tro at folk som lever under s\u00e5 heavy represjon som russerne gj\u00f8r n\u00e5 svarer rett fra levra p\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, er i beste fall naivt,\u00a0sier Iver B.\u00a0Neumann, til\u00a0Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

Selv om vi ikke kan feste lit til tallet som s\u00e5dan, peker Neumann p\u00e5 at det er oppsiktsvekkende at han fortsatt er s\u00e5pass popul\u00e6r.\u00a0<\/p>\n

– Hadde det v\u00e6rt et valg i Russland i morgen, s\u00e5 hadde han uten tvil vunnet mot en hvilken som helst motkandidat. Det er ganske deprimerende, alts\u00e5, sier han.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I SKUDDLINJA: Russlands president Vladimir Putin merker n\u00e5 \u00f8kende misn\u00f8ye p\u00e5 hjemmebane. Foto: Vyacheslav Prokofyev \/ Sputnik \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

Slesk man\u00f8ver fra Putin<\/p>\n

Han tror ikke til Russland har kapasitet til \u00e5 \u00e5pne noen nye frontavsnitt, men peker p\u00e5 en annen ting Putin gj\u00f8r:<\/p>\n

– Denne sleske man\u00f8veren ved \u00e5 holde milit\u00e6re ting utenfor paradefeiringen av annen verdenskrig er jo genial, gitt det m\u00f8nstret han har lagd. Putins historie om at ukrainske nazister st\u00e5r i en tradisjon fra andre verdenskrig, og at han n\u00e5 stenger seiersparaden, det der tror jeg g\u00e5r som mj\u00f8lk i katta hos hjemmepublikummet, sier Neumann.\u00a0<\/p>\n

Milit\u00e6rparaden i\u00a0Moskva\u00a09. mai var i \u00e5r kraftig nedskalert<\/a>.\u00a0For f\u00f8rste gang p\u00e5 nesten to ti\u00e5r ble det ikke vist fram milit\u00e6rt materiell. I stedet for interkontinentale raketter, stridsvogner og rakettsystemer p\u00e5 Den r\u00f8de plass viste Russland videoer av milit\u00e6rt utstyr p\u00e5 storskjermer ved Kreml-murene, if\u00f8lge NTB.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Krigen om fredsdagen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hvert \u00e5r p\u00e5 denne dagen blir det holdt en milit\u00e6rparade i den russiske hovedstaden til minne om Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i 1945.<\/p>\n

Krise p\u00e5 krise <\/p>\n

Washington Post viser blant annet til at de \u00f8konomiske sanksjonene stadig biter dypere inn i russisk \u00f8konomi og rammer folks privat\u00f8konomi. Samtidig fors\u00f8ker myndighetene \u00e5 begrense tilgangen til fritt internett.<\/p>\n

Blokkering av internett, Whatsapp og Telegram har f\u00e5tt \u00f8konomiske konsekvenser, og stadig flere har uttrykt misn\u00f8ye over situasjonen.\u00a0<\/p>\n

– Det tror jeg har mer enn irritert folk fordi det rammer mange hardt \u00f8konomisk, sier EirikL\u00f8kke.\u00a0<\/p>\n

TALKSHOW: Mens det g\u00e5r d\u00e5rligere og d\u00e5rligere med krigen mot Ukraina, snakker heller Vladimir Putin om pai. Bilder: Google Maps\/NTB, Video: Znanie. Pervye\/Telegram, B\u00e5rd S\u00f8r\u00f8 Olsen\/Dagbladet TV<\/p>\n

P\u00e5 toppen av dette kommer de enorme tapstallene av russiske soldater ved frontlinja i Ukraina. De har ligget stabilt h\u00f8yt helt siden Vladimir Putin gikk til en fullskala angrepskrig mot Ukraina 24. februar 2022.\u00a0<\/p>\n

1 315 000 drept eller skadd<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KARIKERT: Skulpturer av Trump og Putin under en demonstrasjon i tyske M\u00fbnchen i februar. Foto: Liesa Johannssen \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

If\u00f8lge\u00a0lekkede russiske dokumenter<\/a>\u00a0ansl\u00e5r Russland selv at landets samlede tap i krigen s\u00e5 langt er 1 315 000 soldater som enten er drept eller alvorlig s\u00e5ret.<\/p>\n

Tidligere i krigen har de russiske myndighetene kunnet friste med enorme l\u00f8nninger for \u00e5 delta i krigen mot Ukraina. N\u00e5 tyder mye p\u00e5 at sanksjonene mot Russland virkelig merkes, og f\u00f8lgelig kan ikke myndighetene lengre lokke med de samme bonusene.\u00a0<\/p>\n

– Kombinasjonen av d\u00e5rligere \u00f8konomi, \u00f8kende protester og de enorme tapstallene begynner \u00e5 sette Putin under press. Vi m\u00e5 tilbake til andre verdenskrig for \u00e5 finne tilsvarende tall. Det ville v\u00e6re rart hvis dette ikke siver inn hos den russiske befolkningen, sier L\u00f8kke.\u00a0<\/p>\n

B\u00e5de Donald Trump og Vladimir Putin opplever synkende st\u00f8tte i sine hjemland for den politikken de f\u00f8rer.\u00a0<\/p>\n

– Hvorfor mister de i \u00f8kende grad st\u00f8tte hos sitt hjemmepublikum?<\/p>\n

– Det skyldes i stor grad \u00f8konomien, s\u00e6rlig i USA. Der tror jeg man kan isolere det til \u00e5 utelukkende gjelde bare \u00f8konomien. N\u00e5r amerikanerne f\u00e5r h\u00f8yere drivstoffpriser og generelt sett d\u00e5rligere \u00f8konomi, gir dette utslag p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, sier L\u00f8kke.\u00a0<\/p>\n

USAs krig mot Iran har f\u00f8rt til rekordh\u00f8ye bensinpriser, og flere meningsm\u00e5linger viser at amerikanerne i stadig st\u00f8rre grad har liten tro p\u00e5 at Donald Trump har styr p\u00e5 \u00f8konomien.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slakter USA-priser<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– N\u00e5r bensinprisen g\u00e5r over fem dollar per gallon blir det br\u00e5k. Tidsskriftet The Economist sin oversikt over det enorme fallet Trump har hatt p\u00e5 troverdighet p\u00e5 \u00f8konomi, er enda viktigere enn den generelle politiske st\u00f8tten.\u00a0<\/p>\n

Donald Trump gikk til valg p\u00e5 at han ikke skulle involvere USA i store meningsl\u00f8se og s\u00e6rdeles kostbare kriger rundt i verden. S\u00e5 langt har han brukt like mye penger p\u00e5 krigen i Midt\u00f8sten som USA har gitt i st\u00f8tte til krigen i Ukraina.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n

– Han lovet at prisene skulle ned, og at USA skulle ikke engasjere seg i flere store kriger. Iran-krigen kunne kanskje amerikanerne tilgitt, men de \u00f8kte prisene er mye verre. Den dalende oppslutningen til Trump kan i hovedsak ses i lys av en ny dyrtid for amerikanske forbrukere, sier Eirik L\u00f8kke til Dagbladet.<\/p>\n

POLITISK VOLD: Ingen president har v\u00e6rt fors\u00f8kt drept s\u00e5 mange ganger som Donald Trump. Video: Embla Hjort-Larsen \/ NTB \/ Storyblocks <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En ny meningsm\u00e5ling publisert av CNN viser at Donald Trump mister velgere, og sammenlignes med historiens minst popul\u00e6re…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":240720,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27,412],"class_list":{"0":"post-240719","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-utenriks"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116594403304718855","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240719","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=240719"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/240719\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/240720"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=240719"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=240719"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=240719"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}