{"id":24392,"date":"2025-09-01T22:05:16","date_gmt":"2025-09-01T22:05:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/24392\/"},"modified":"2025-09-01T22:05:16","modified_gmt":"2025-09-01T22:05:16","slug":"okonomi-og-naeringsliv-bolig-og-eiendom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/24392\/","title":{"rendered":"\u00d8konomi og n\u00e6ringsliv, Bolig og eiendom"},"content":{"rendered":"\n

(Nettavisen<\/a>) I 2021 skjedde det noe rart: \u00c5 bygge nye boliger ble plutselig mye dyrere, n\u00e6rmest over natten.<\/p>\n

\u2013 En enebolig som i 2021 kostet 4 millioner kroner \u00e5 bygge, koster n\u00e5 5,5 millioner. Det er en \u00f8kning p\u00e5 1,5 millioner p\u00e5 fire \u00e5r, omtrent dobbelt s\u00e5 mye som den vanlige inflasjonen, sier bransjesjef for nyboligbyggerne, Lars Jacob Hiim, til Nettavisen.<\/p>\n

Nye tall fra Norges Bank viser at materialkostnadene i Norge har \u00f8kt med over 60 prosent etter at pandemien br\u00f8t ut.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Foto: Norges Bank\n <\/p>\n

Prisene \u00f8kte i alle land, men kostnadene har \u00f8kt klart mest i Norge. Fra f\u00f8r har byggekostnadene allerede v\u00e6rt h\u00f8yere enn i v\u00e5re naboland.<\/a><\/p>\n

Salget av nye boliger har stupt<\/p>\n

Dyrere materialer har presset opp prisen for \u00e5 bygge \u2013 og verst har det blitt for eneboliger:<\/p>\n

De \u00f8kte prisene \u2013 kombinert med h\u00f8yere renter \u2013 har skremt vekk kunder. If\u00f8lge SSB ble 2024 \u00e5ret med f\u00e6rrest nye byggetillatelser p\u00e5 over 30 \u00e5r<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Foto: Norges Bank\n <\/p>\n

Nordmenn har dermed \u2013 i motsetning til v\u00e5re naboland \u2013 flokket seg til bruktboliger. Det har igjen sendt bruktboligprisene i v\u00e6ret.<\/p>\n

Ordet \u00abboligkrise\u00bb sitter l\u00f8st, ikke minst fordi Norge har lagt bak seg flere \u00e5r med .<\/p>\n

Hvorfor er det plutselig s\u00e5 dyrt i Norge?<\/p>\n

I stedet har nordmenn gjerne budkriger om modulbaserte boliger fra 70-tallet<\/a>, bygget i en standard som i dag ganske enkelt ikke er lov \u00e5 sette opp.<\/p>\n

Boligbyggings-nestor B\u00e5rd Schumann har flere ganger<\/a> sagt at vi har lagt oss til for \u00abluksuri\u00f8se<\/a>\u00bb krav i boligbyggingen, som presser opp prisene. Dette er \u00abluksus\u00bb som boligkj\u00f8perne ikke er villig til \u00e5 betale for.<\/p>\n

\u2013 Ja, og man kj\u00f8per jo leiligheter i mursteinsg\u00e5rder som ble bygget f\u00f8r 2. verdenskrig, som ogs\u00e5 koster masse, p\u00e5peker administrerende direkt\u00f8r Lars Jacob Hiim, i Boligprodusententenes Forening.<\/b><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lars Jacob Hiim er administrerende direkt\u00f8r i Boligprodusentene.
\n Foto: Johnny Syversen\n <\/p>\n

\u2013 De er selvsagt oppgradert, men de er ikke til . Likevel er de veldig popul\u00e6re og veldig dyre.<\/p>\n

Han mener \u00e5rsaken til kostnads\u00f8kningen handler om veldig mange sm\u00e5 ting som sl\u00e5r til samtidig.<\/p>\n

\u2013 Materialene har steget mye i pris, og mye mer i Norge enn i andre land. Det skyldes , men ogs\u00e5 internasjonale forsyningsproblemer. S\u00e6rlig har trelast \u00f8kt masse. Det har v\u00e6rt alt fra barkbilleangrep i Canada, til verneplaner i USA \u2013 og slutt p\u00e5 import av t\u00f8mmer fra Russland.<\/p>\n

Arbeidskraften har ogs\u00e5 blitt noe dyrere, men det er ikke det som er driveren i kostnadene.<\/p>\n

Krav, krav, krav og krav<\/p>\n

Noe som derimot har endret seg mye de siste \u00e5rene, er de kravene som settes for nye boliger. Det gjelder spesielt byggeforskriften (TEK17)<\/a>, som stiller krav om alt fra universell utforming, til energieffektivitet, naturlig lys og s\u00e5 videre.<\/p>\n

\u2013 Det har kommet stadig nye krav som drar opp byggekostnadene, samtidig som vi har brukt lenger og lengre tid p\u00e5 mer og mer komplekse og tidkrevende plan- og byggesaksprosesser. Og p\u00e5 toppen rammes ogs\u00e5 vi av \u00f8kte renter, som gj\u00f8r det dyrere \u00e5 finansiere prosjektene, sier Hiim.<\/b><\/p>\n

Han p\u00e5peker at kombinasjonen av h\u00f8y rente og lange saksprosesser er ekstra uheldig.<\/p>\n

Utfordringen er if\u00f8lge Hiim at man har satt sammen en stor pakke med krav, der hvert enkelt kanskje er godt begrunnet, men at det blir for mye totalt sett:<\/p>\n

\u2013 Det er summen som ikke g\u00e5r opp. F\u00f8r sommeren ble det laget en 72-punktliste med mulige tiltak for \u00e5 f\u00e5 opp boligbyggingen, og flere av disse er TEK-krav: Lydkrav, lyskrav, krav til hvor mye uteareal hver bolig skal ha og s\u00e5 videre der det b\u00f8r gj\u00f8res endringer.<\/p>\n

M\u00e5tte droppe balkonger p\u00e5 grunn av vintersol<\/p>\n

\u2013 N\u00e5 ender man opp med konstruksjoner som ikke gir god bokvalitet, sier bransjesjefen.<\/p>\n

Han viser til et prosjekt som JM Bolig nylig bygget ved Myrvold Stasjon i Nordre Follo.<\/p>\n

Bes\u00f8kende her vil se at det er fire leiligheter som ikke har f\u00e5tt balkong p\u00e5 samme m\u00e5te som sine naboer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 De m\u00e5tte kutte noen balkonger p\u00e5 prosjektet, fordi det kastet skygge inn i leilighetene under, som dermed fikk for d\u00e5rlig sollys helt innerst i leiligheten. Jeg tror heller de kundene ville hatt balkonger, enn sollys helt innerst i stua midt p\u00e5 vinteren, sier Hiim.<\/b><\/p>\n

JM Bolig forteller til Nettavisen at modellering viste at de \u00f8verste etasjene fikk nok lys, men ikke lenger ned. Dermed ble det franske balkonger i stedet.<\/p>\n

Med balkonger over, ender man delvis med det verste fra begge verdener: Ingen egen balkong, og likevel skygge.<\/p>\n

\u2013 Man kan si at det er et paradoks at man f\u00e5r litt bedre innslipp av lys i en leilighet mens man fjerner muligheten for \u00e5 nyte direkte dagslys p\u00e5 balkongen i en annen, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Kjell Kvarekv\u00e5l til Nettavisen.<\/p>\n

Vil ha bort regler \u2013 ikke legge til nye<\/p>\n

\u2013 Det viktige er at man begynner \u00e5 ta bort noen av kravene s\u00e5 man kan bygge boliger som folk har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe, mener bransjetopp Hiim.<\/p>\n

Han er samtidig tydelig p\u00e5 at det er minst like viktig \u00e5 hindre at nye krav kommer til.<\/p>\n

\u2013 Det b\u00f8r v\u00e6re enda enklere \u00e5 gj\u00f8re, men vi ser jo n\u00e5 at det er snakk om krav om tilfluktsrom, mulig krav om naturkartlegging i alle nye boligprosjekter. Det ligger forslag om arealavgift, og det er snakk om klimakrav i TEK. Vi er ikke n\u00f8dvendigvis mot alle disse tingene, men problemet er hvis de kommer p\u00e5 toppen av alt annet<\/p>\n

Mener tre ting m\u00e5 endres<\/p>\n

Nettavisen utfordrer Hiim p\u00e5 hva han ville prioritert \u00e5 gj\u00f8re, hvis han fikk styre politikken.<\/p>\n

\u2013 Det grunnleggende i plansystemet m\u00e5 man ta tak i. Det tar for lang tid, og vi m\u00e5 styre etter de store linjene. Er prosjektene innenfor dette, s\u00e5 m\u00e5 man f\u00e5 lov til \u00e5 bygge og ha en mye raskere prosess, sier han.<\/p>\n

Han viser blant annet til et prosjekt i Larvik<\/a>, der man har brukt n\u00e6rmere 20 \u00e5r fra man startet prosessen til ferdigstillelse.<\/b><\/p>\n

Det neste handler om TEK-kravene:<\/p>\n

\u2013 Jeg ville tatt tak i kvalitetskravene, forenklet og fjernet en del av de for \u00e5 f\u00e5 ned omfanget.<\/p>\n

\u2013 Og s\u00e5 ville jeg gjort en del p\u00e5 standardisering og digitalisering av prosessene, sier Hiim.<\/p>\n

\u2013 Krav og regler har en tendens til \u00e5 dukke opp n\u00e5r det er et problem som oppst\u00e5r. Bransjen har ikke det aller beste rykte p\u00e5 seg. Har dere litt skylden selv for at det har blitt slik?<\/p>\n

\u2013 I alle fall i den forstand at vi har godtatt nye krav, fordi det har v\u00e6rt god \u00f8konomi i dette over en lang periode. Da har man hatt mulighet til \u00e5 h\u00e5ndtere disse innenfor de rammene utbyggere har hatt. Da har man dratt p\u00e5 seg en del krav som vi n\u00e5 ser, i sum, har blitt en utfordring.<\/p>\n

\u2013 Og s\u00e5 skal bransjen ta litt ansvar for blant annet planprosesser, der utbyggere har dyttet grensene for \u00e5 f\u00e5 opp utnyttelsen og andre ting. Det f\u00f8rer til omkamper. Vi er alltid opptatt av at vi skal bedre seri\u00f8siteten og kvaliteten. Her er det nok noen f\u00e5 som \u00f8delegger for de mange, vedg\u00e5r bransjesjefen.<\/p>\n

H\u00e5rete m\u00e5l<\/p>\n

Regjeringen har satt seg et m\u00e5l om at det skal komme 130.000 nye boliger innen 2030. If\u00f8lge Hiim skal dette holde hardt:<\/p>\n

\u2013 Skal vi n\u00e5 dette m\u00e5let, haster det. Vi vet jo at det som selges n\u00e5, det st\u00e5r ferdig om et \u00e5r eller to. S\u00e5 vi vet allerede hva som skal bygges neste \u00e5r, og langt inn i \u00e5rene som kommer etterp\u00e5. Det tar tid \u00e5 endre p\u00e5 dette p\u00e5peker han.<\/p>\n

Han avslutter derimot p\u00e5 en positiv note:<\/p>\n

\u2013 Heldigvis har vi opplevd at regjeringen har blitt mer opptatt av boliger, og vi merker ogs\u00e5 at resten av det politiske milj\u00f8et har l\u00f8ftet bolig h\u00f8yere p\u00e5 agendaen, s\u00e5 det er positivt, sier Hiim.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Nettavisen) I 2021 skjedde det noe rart: \u00c5 bygge nye boliger ble plutselig mye dyrere, n\u00e6rmest over natten.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":24165,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[36,198,60,61,3886,62,30,28,29,216,1510],"class_list":{"0":"post-24392","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-art","9":"tag-bolig-og-eiendom","10":"tag-business","11":"tag-economy","12":"tag-landet-rundt","13":"tag-naeringsliv","14":"tag-no","15":"tag-norge","16":"tag-norway","17":"tag-okonomi-og-naeringsliv","18":"tag-story"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24392","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=24392"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24392\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/24165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=24392"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=24392"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=24392"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}