![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/_240914hansen.jpg\")
<\/p>\nMUSIKK: <\/b>\u2013 Jeg er blitt en voksen mann. I den senere tid har jeg delt litt med venner og familie, men jeg har egentlig aldri snakket \u00e5pent om dette tidligere, i hvert fall ikke i media, forteller Paul Hansen (45) til Haugesunds Avis.<\/b><\/p>\n
Han var Vamp-vokalist i n\u00e6rmere et ti\u00e5r, frontfigur i band som Cortina og Blest og deltok i NRK-programmet Stjernekamp i 2014.<\/p>\n
Men en annen kamp har ulmet p\u00e5 innsiden av Paul Hansen.<\/p>\n
Rundt utgivelsen av sin ferskeste singel, \u00abDet brenne\u00bb, mener han det er p\u00e5 tide \u00e5 fortelle.<\/p>\n
<\/p>\n
STJERNEKAMP: I 2014 deltok Paul Hansen i NRK-programmet Stjernekamp sammen med artister som blant annet Unni Wilhelmsen, J\u00f8rn Hoel og Anita Skorgan.
\n Foto: NRK\n <\/p>\n
\u2013 Vanskelig \u00e5 skille fantasi og virkelighet<\/p>\n
Haugesunderen bor n\u00e5 i Oslo sammen med samboeren Silje og deres to barn.<\/p>\n
\u2013 Den eldste av dem konfirmerte seg nettopp. Vi laget maten selv, og det skal jeg aldri gj\u00f8re igjen, smiler Hansen. <\/b><\/p>\n
I dag er han p\u00e5 et bra sted.<\/p>\n
Rundt tusen\u00e5rsskiftet flyttet Hansen, 19 \u00e5r gammel, til Bergen for studier.<\/p>\n
Det var da det startet.<\/p>\n
\u2013 Ytre stress og p\u00e5kjenninger satte hele systemet mitt i full alarmberedskap, forteller musikeren.<\/b><\/p>\n
\u2013 Jeg ble rett og slett alvorlig psykisk syk.<\/b><\/p>\n
Mens hans kommende studievenner festet og markerte studiestart med fadderuke, isolerte Hansen seg p\u00e5 hybelen.<\/p>\n
\u2013 Jeg l\u00e5 med svette h\u00e5ndflater og konspirerte. <\/b><\/p>\n
Det begynte med det han beskriver som katastrofetanker, som etter hvert tok overh\u00e5nd.<\/p>\n
\u2013 Det ble bare verre og verre, og vanskelig \u00e5 skille mellom fantasi og virkelighet. Til slutt m\u00e5tte jeg gi opp og avbryte studiene, forteller 45-\u00e5ringen. <\/b><\/p>\n
Tungt tabu<\/p>\n
Han flyttet hjem igjen til foreldrene i Haugesund.<\/p>\n
Fastlegen henviste ham til en psykiater, og derfra dro han med det han beskriver som en pakke kraftige antipsykotiske medisiner.<\/p>\n
\u2013 Som ga meg mange f\u00e6le bivirkninger. De to neste \u00e5rene var en salig blanding av tankekj\u00f8r og bivirkninger. Jeg ble vel mer eller mindre zombifisert, forteller 45-\u00e5ringen. <\/b><\/p>\n
I 20-\u00e5rene var Hansens hode okkupert av \u00abtenk hvis …\u00bb og \u00abhva om …\u00bb.<\/p>\n
Hele veien lurte han p\u00e5 hvor tankene kom fra, og ikke minst hvorfor.<\/p>\n
Ingen kunne gi ham svar. <\/b><\/p>\n
Et tungt og skambelagt tabu la seg over den unge mannens liv.<\/p>\n
\u2013 Da jeg ble syk, holdt jeg ting helt for meg selv. I mange \u00e5r kjente jeg p\u00e5 et ekstremt tabu. Jeg som normalt var en veldig \u00e5pen fyr, syntes i starten det var flaut \u00e5 ha en psykisk lidelse og fikk skyldf\u00f8lelse.<\/b><\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/IMG_9206.jpeg\")
<\/p>\n
\u00c5PNER OPP: Paul Hansen p\u00e5 en parkbenk i Myral\u00f8kka i Oslo.
\n Foto: Silje Rundhaugen Tesaker\n <\/p>\n
Endelig svar<\/p>\n
Med medisinene i bagasjen flyttet han til Oslo og fikk jobb som lysassistent i produksjonen av den popul\u00e6re TV2-serien Hotel C\u00e6sar.<\/p>\n
\u2013 Jeg begynte \u00e5 jobbe, men hjernen min fungerte ikke p\u00e5 grunn av bivirkningene. Etter noen m\u00e5neder skj\u00f8nte jeg at jeg m\u00e5tte kvitte meg med medisinene. Det var et helt enormt kick \u00e5 merke at sansene kom tilbake, at jeg fungerte kognitivt og at hukommelsen og konsentrasjonen igjen virket.<\/b><\/p>\n
Hansen understreker at han fullt ut forst\u00e5r at andre med mentale lidelser ikke kan kutte ut medisineringen slik han gjorde.<\/p>\n
For ham ble dette imidlertid et markant skille.<\/p>\n
Etter hvert fungerte han godt som arbeidstaker.<\/p>\n
\u2013 Tankekj\u00f8ret var der fremdeles, men det var ikke i n\u00e6rheten av s\u00e5 ille som det var p\u00e5 det verste. <\/b><\/p>\n
F\u00f8rst for rundt ti \u00e5r siden f\u00f8lte Hansen for alvor at han hadde kontroll p\u00e5 egen situasjon og lidelse.<\/p>\n
Han m\u00e5tte likevel vente til nylig for \u00e5 f\u00e5 to streker under svaret.<\/p>\n
Hansen hadde da blitt utredet og diagnostisert. Fasiten var OCD. <\/b><\/p>\n
Kuren som har hjulpet ham gjennom store deler av livet, fant han under hybeltilv\u00e6relsen i Bergen.<\/p>\n
Dette er OCD<\/p>\n
Omtrent \u00e9n til to prosent av befolkningen vil til enhver tid ha en tvangslidelse. Det er ingen markert kj\u00f8nnsforskjell, men kvinner har en noe h\u00f8yere livstidsforekomst (1.5 prosent) enn menn (1.0 prosent).<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
\u00c5rsaker<\/p>\n
En tvangslidelse utvikler seg gjerne gradvis uten at man kan p\u00e5vise en spesifikk utl\u00f8sende \u00e5rsak. Flere faktorer (b\u00e5de genetiske og milj\u00f8messige) antas imidlertid \u00e5 v\u00e6re av betydning for utviklingen.<\/p>\n
Symptomer<\/p>\n
Tvangstanker er stadig tilbakevendende tanker, forestillinger, indre bilder eller impulser som oppleves som p\u00e5trengende og u\u00f8nskede. De handler ofte om tema som smitte, tvil, frykt for \u00e5 skade andre eller seg selv. <\/p>\n
Tvangstankene vekker ubehag eller angst som f\u00f8rer til at personen (som regel uten hell) fors\u00f8ker \u00e5 ignorere, undertrykke eller n\u00f8ytralisere dem. Til forskjell fra psykotiske symptomer erkjennes tvangstankene som personens egne, selv om de er u\u00f8nskede.<\/p>\n
Tvangshandlinger er gjentatte fysiske handlinger (for eksempel h\u00e5ndvask, sjekking) eller mentale handlinger (for eksempel telling, stille gjentakelse av ord) som personen f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 utf\u00f8re. De fleste individer med tvangslidelse har b\u00e5de tvangstanker og tvangshandlinger, hvor tvangshandlingene utf\u00f8res for \u00e5 dempe negative f\u00f8lelser (for eksempel angst, ubehag, avsky) forbundet med tvangstankene eller forhindre at den fryktede hendelsen eller situasjonen i tvangstanken skal inntreffe. <\/p>\n
Tvangshandlingene m\u00e5 ofte utf\u00f8res til det f\u00f8les riktig, har blitt gjort et visst antall ganger eller etter en viss framgangsm\u00e5te\/rekkef\u00f8lge. Hos noen kan tvangshandlinger ogs\u00e5 medf\u00f8re fysisk skade, for eksempel skader i huden som f\u00f8lge av for mye vasking. De fleste individer med tvangslidelse har god innsikt og erkjenner tvangshandlingene som overdrevne eller meningsl\u00f8se, men synes likevel det er vanskelig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re dem.<\/p>\n
Behandling<\/p>\n
I Norge er det etablert over 30 spesialiserte OCD-team i spesialisthelsetjenesten. Disse har spisskompetanse p\u00e5 utredning og behandling av tvangslidelse. Lidelsen kan behandles med b\u00e5de psykoterapi og legemidler (prim\u00e6rt SSRI), men Nasjonalt pasientforl\u00f8p for tvangslidelse anbefaler behandling i form av eksponering med responsprevensjon (ERP) som f\u00f8rstevalg for b\u00e5de barn og unge og voksne. <\/p>\n
ERP inneb\u00e6rer at personen opps\u00f8ker de situasjonene man er redd for uten \u00e5 utf\u00f8re tvangshandlingene. En person med frykt for at noe galt kan skje om han\/hun ikke organiserer gjenstander i en spesifikk rekkef\u00f8lge kan for eksempel \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 bryte m\u00f8nsteret og plassere gjenstandene i \u00abfeil\u00bb rekkef\u00f8lge.<\/p>\n
Prognose<\/p>\n
En tvangslidelse g\u00e5r sjelden over av seg selv. Omkring 60\u201370 prosent oppn\u00e5r betydelig bedring ved psykoterapi og\/eller medikamentell behandling, mens fullstendig symptomfrihet er mindre vanlig.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/26kulbh250311cortina01.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/24kulbh2311vamp14.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/02A949A0-37E7-464A-B584-55C66117A18A.JPEG\")
<\/p>\n