![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694821_182_84559455.webp\")
<\/p>\nStua i Oslo er pyntet med r\u00f8de hjerteballonger, som til en
\nfest. Men det er helt stille.<\/p>\n
En seng st\u00e5r midt i stua. Her ligger
\n20 \u00e5r gamle Rikke, ubevegelig.<\/p>\n
Hun er sterkt svekket etter alvorlig anoreksi, som f\u00f8rte til multiorgansvikt og 148 d\u00f8gn p\u00e5 respirator.<\/p>\n
Men ingen tar ansvaret for at hun f\u00e5r rehabilitering, forteller Rikke og moren hennes, Susanne Wien Offermann.\u00a0<\/p>\n
Rikke har blitt henvist til rehabiliteringsopphold ved flere sykehus. Alle har sagt nei til det.\u00a0Dagbladet har lest en rekke brev, journalnotater og medisinske vurderinger i saken.<\/p>\n
N\u00e5 har hun ligget nesten ur\u00f8rlig hjemme i stua i barndomshjemmet i rundt elleve m\u00e5neder. Da hun forlot sykehuset, kunne hun sitte p\u00e5 sengekanten, med st\u00f8tte av pute og personell. N\u00e5 kan hun bare s\u00e5 vidt bevege fingre og t\u00e6r, men kan ikke bruke dem til noe, forteller hun.\u00a0<\/p>\n
– Jeg f\u00f8ler meg helt alene, og at ingen bryr seg om hva som skjer med meg, sier Rikke.<\/p>\n
Stemmen hennes er lav, mest hviskende. Men det hun sier er likevel krystallklart. Hun forteller om hvordan hver dag likner den andre:\u00a0<\/p>\n
– Jeg sover d\u00e5rlig, for jeg er urolig. N\u00e5r jeg v\u00e5kner, er jeg fortvilet over at jeg m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en ny dag.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
\n P\u00c5 STUA HJEMME: Rikke skulle studert dette \u00e5ret. Istedet ligger hun i stua i barndomshjemmet. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
To ganger i uka kommer en fysioterapeut fra bydelen, i tre kvarter av gangen. Det er \u00e5penbart ikke nok, if\u00f8lge Rikke.<\/p>\n
– Jeg f\u00f8ler at han gj\u00f8r s\u00e5 godt han kan med det han har. Men
\ndet er langt fra det som trengs for \u00e5 skape en forandring. Kanskje gj\u00f8r han noe s\u00e5
\nnoen f\u00e5 ting ikke blir verre. Men det blir ikke bedre, sier hun.\u00a0<\/p>\n
Bydelsdirekt\u00f8r Ayub M. Tughra i Bydel S\u00f8ndre Nordstrand \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere enkeltsaker, men skriver at bydelen er opptatt av \u00e5 yte tjenester av h\u00f8y kvalitet og tar alle tilbakemeldinger p\u00e5 alvor.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694821_216_84559468.webp\")
<\/p>\n
\n KJEMPER: Moren Susanne holder h\u00e5nda til Rikke. Hun har kjempet i over ett \u00e5r for at datteren skal f\u00e5 rehabilitering. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
\u00abLevende begravd\u00bb <\/p>\n
Hver morgen i ukedagene kommer folk fra hjemmetjenesten i bydelen for \u00e5 stelle henne, forteller Rikke.<\/p>\n
– Det synes jeg er veldig
\nvanskelig, for jeg f\u00f8ler meg som en 80-\u00e5ring som trenger hjelp. Jeg vil ikke trenge det. S\u00e5 kommer mamma fra jobb, og s\u00e5 g\u00e5r resten av dagen. Hele dagen fram til det er kveld, pr\u00f8ver jeg \u00e5 tenke s\u00e5
\nlite som mulig. <\/p>\n
Hun orker ikke \u00e5 tenke p\u00e5 hva som skal skje framover. Heller ikke p\u00e5 de tusen andre tingene hun heller ville gjort. Studert. Drevet med idrett. Sy og strikke.\u00a0<\/p>\n
– Og bare g\u00e5tt i butikken, vanlige ting. <\/p>\n
– Hva h\u00e5per
\ndu p\u00e5?<\/p>\n
– Egentlig h\u00e5per jeg p\u00e5 et rehabiliteringsopphold som varer s\u00e5 lenge at jeg f\u00e5r tilbake s\u00e5 mange ferdigheter som mulig. Men jeg har ikke h\u00e5p om noen ting lenger. Jeg vil bare at
\nalt skal v\u00e6re over.<\/p>\n
Moren Susanne er helt klar p\u00e5 hva hun mener.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694822_522_84559459.webp\")
<\/p>\n
\n FORTVILET: – Det er tragisk at den norske staten bruker millioner p\u00e5 en intensivbehandling, for etterp\u00e5 \u00e5 la henne bare ligge \u2013 \u00abdet bryr vi oss ikke om\u00bb. Hun vil jo ikke ha uf\u00f8retrygd, men studere og tjene sine egne penger, sier moren Susanne. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
– Dette er som \u00e5 v\u00e6re levende begravd, sier Susanne. Foreldrene til Rikke er skilt, og faren har flyttet til utlandet.\u00a0<\/p>\n
P\u00e5 stuebordet ligger et r\u00f8dt fotoalbum. Bilder viser Rikke helt fra hun var liten: P\u00e5 h\u00e5ndballbanen, lekende i sn\u00f8en, p\u00e5 tivoli.\u00a0<\/p>\n
Moren Susanne husker hvordan Rikke begynte \u00e5 spise mindre, trene mer.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694822_451_84559428.webp\")
<\/p>\n
\n ELSKET LIVET: Rikke som liten. Foto: Privat\n <\/p>\n
I januar 2022, da Rikke var 16 \u00e5r, fortalte hun selv\u00a0hun ikke klarte \u00e5 stoppe \u00e5 trene, og at hun syntes det var vanskelig \u00e5 spise.<\/p>\n
De dro til fastlegen. Etter hvert skulle Rikkes spiseforestyrrelse f\u00f8re til opphold p\u00e5 Ullev\u00e5l, akutt d\u00f8gnbehandling, og sonden\u00e6ring.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694822_73_84559443.webp\")
<\/p>\n
\n KONFIRMANT: Ikke s\u00e5 lang tid seinere begynte psykiske problemer som resulterte i spiseforstyrrelser. Foto: Privat\n <\/p>\n
Rikke fikk diagnosen anoreksi, men hun ble ogs\u00e5 diagnostisert med\u00a0en autismespekterforstyrrelse.\u00a0Diagnosen betyr ikke at Rikke har nedsatte intellektuelle evner, men kan f\u00f8re til vansker med sosialt samspill.<\/p>\n
For moren var det som om noen brikker falt p\u00e5 plass.<\/p>\n
Rikke hadde som mange jenter med autisme skjult vanskene sine \u2013 kopiert andre, tilpasset seg.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694823_35_84559445.webp\")
<\/p>\n
\n FORSIKTIG: Rikke ville ikke sove over borte da hun var liten. Foto: Privat\n <\/p>\n
Men tegnene hadde v\u00e6rt der hele tida: Hun ville ikke overnatte borte, s\u00f8ndagskveldene var et mareritt f\u00f8r en ny skoleuke, og hun brukte stores\u00f8steren som buffer i kontakt med andre.\u00a0<\/p>\n
Kombinasjonen av autismespekterlidelse og spiseforstyrrelse er ikke uvanlig. Mellom 23 og 32 prosent av dem som behandles for spiseforstyrrelse har ogs\u00e5 autisme, if\u00f8lge forskning publisert i\u00a0Journal of Eating Disorders<\/a>.\u00a0<\/p>\n Til tross for spiseforstyrrelsen, klarte Rikke \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende skole med gode karakterer, forteller moren. P\u00e5 gangen henger russekortet. Rikke kom inn p\u00e5 studier i Tyskland for \u00e5 studere mote og designmanagement, forteller moren.<\/p>\n Men s\u00e5 snudde alt under et ferieopphold i Italia sommeren 2024. Rikke var fortsatt anorektisk og sterkt underern\u00e6rt, men moren sier hun hadde avklart med fastlegen at de kunne reise.\u00a0<\/p>\n Plutselig fikk Rikke\u00a0sterke smerter og ble lagt inn p\u00e5 sykehus.<\/p>\n \n AKTIV: Rikke var en aktiv jente da hun gikk p\u00e5 barne- og ungdomsskolen. Foto: Privat\n <\/p>\n Leveren hadde sviktet. Rikke fikk vite at hun bare hadde dager igjen \u00e5 leve.\u00a0<\/p>\n Etter to uker p\u00e5 sykehus i Italia, kunne hun likevel sendes med ambulansefly til Norge. Da hun kom til Ullev\u00e5l p\u00e5 Oslo universitetssykehus fikk hun\u00a0multiorgansvikt. Det er en\u00a0akutt svikt<\/a>\u00a0i flere organer samtidig. Hun stoppet \u00e5 puste, og hjertet stoppet. De klarte \u00e5 redde Rikke.\u00a0<\/p>\n Men i hele 148 d\u00f8gn – rundt fem m\u00e5neder – l\u00e5 hun p\u00e5 respirator.\u00a0<\/p>\n Etterp\u00e5 var hun sterkt svekket.\u00a0Et nevrologisk tilsyn i desember 2024 viste alvorlig nerveskade og skade i hjernen, begge trolig knyttet til det alvorlige sykdomsforl\u00f8pet, viser journalnotatet. Overlegen vurderte at rehabiliteringspotensialet kunne v\u00e6re begrenset, men var tydelig p\u00e5 at fysioterapi og medisinsk oppf\u00f8lging var viktig.<\/p>\n \u00abAvmagret ung dame\u00bb<\/p>\n I februar 2025 henviste Oslo universitetssykehus Rikke til rehabilitering ved Sunnaas sykehus – landets ledende rehabiliteringssykehus, og sykehuset Rikke sogner til.<\/p>\n Hun var svak. Hun hadde knapt kraft i armer og bein, g\u00e5r det fram av henvisningen. Men hun snakket klart og presist, om enn med hviskende stemme. Og hun visste hva hun ville: Hun \u00f8nsket \u00e5 komme direkte til Sunnaas, skrev legen ved Oslo universitetssykehus.\u00a0<\/p>\n Da en overlege fra Sunnaas hadde tilsyn hos Rikke et par uker seinere, var inntrykket dette: \u00abEn avmagret ung dame liggende i fosterstilling\u00bb, skrev hun i et brev til Ullev\u00e5l.<\/p>\n Overlegen beskrev hvordan Rikke skalv, hadde hviskende stemme og ikke blikkontakt.\u00a0<\/p>\n Sunnaas \u00e5pnet for at Rikke kunne f\u00e5 et tre ukers vurderingsopphold, mot at visse kriterier ble oppfylt.<\/p>\n \u00abAvgj\u00f8rende\u00bb <\/p>\n I midten av mars 2025 viste journalene gradvise fremskritt. Kriteriene var n\u00e5 oppfylt s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re, vurderte legene.<\/p>\n En ny henvisning ble sendt. De to overlegene var tydelige p\u00e5 hvorfor Rikke burde f\u00e5 rehabilitering, g\u00e5r det fram av henvisningen.<\/p>\n Pasienten er en ung kvinne \u00absom har gjennomg\u00e5tt et De viste til at hun hadde \u00abkjempet seg gjennom en kritisk sykdomsperiode\u00bb.\u00a0<\/p>\n \u00abDet er n\u00e5 De advarte ogs\u00e5 mot konsekvensene av det motsatte: \u00abBrudd i rehabiliteringsforl\u00f8pet vil kunne f\u00f8re til funksjonstap, redusert motivasjon og p\u00e5f\u00f8re henne ytterligere stress og usikkerhet\u00bb, noe som er \u00abveldig \u00f8deleggende\u00bb med hennes autismediagnose.<\/p>\n Men Sunnaas avslo rehabiliteringsopphold i et brev 23. april 2025. Overlegen ved Sunnaas viste blant annet til tilsynet med Rikke og til den nevrologiske vurderingen fra desember. Konklusjonen var if\u00f8lge overlegen at rehabiliteringspotensialet var \u00absv\u00e6rt begrenset\u00bb, og at Rikke \u00abikke var mottakelig\u00bb for rehabilitering ved Sunnaas.<\/p>\n I stedet ble det tilbudt ambulant<\/a> oppf\u00f8lging, at fagpersoner fra Sunnaas kom dit Rikke befant seg. Overlegen skrev ogs\u00e5 at Sunnaas stilte seg \u00abundrende\u00bb til at det ikke var planlagt noen oppf\u00f8lging fra spesialisthelsetjenesten n\u00e5r det gjaldt Rikkes autisme og alvorlige anoreksi\u00a0\u2013 og at Sunnaas ikke hadde tilstrekkelig kompetanse p\u00e5 behandling og rehabilitering av anoreksi.<\/p>\n \n PYNTET STUA: Mor Susanne fors\u00f8ker s\u00e5 godt hun kan \u00e5 muntre opp Rikke. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n Sunnaas sykehus skriver til Dagbladet at \u00abVi mener at det ut fra en Rikke har fritatt Oslo universitetssykehus fra taushetsplikten, men sykehuset \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken, skriver spesialr\u00e5dgiver Ivar Greiner i kommunikasjonsavdelingen.<\/p>\n \u00abUten h\u00e5p\u00bb<\/p>\n Avslaget p\u00e5 d\u00f8gnopphold gikk sterkt inn p\u00e5 Rikke. En psykiater som snakket nesten daglig med Rikke beskriver i et notat hvordan hun sitter i en lenestol og gr\u00e5ter.<\/p>\n Hun har forst\u00e5tt avslaget som at autismediagnosen blir brukt mot henne \u2013 noe hun fryktet allerede da hun fikk den, skriver han.\u00a0<\/p>\n \u00abHun sp\u00f8r om hvorfor man \u2013 og hun \u2013 har investert s\u00e5 mye i \u00e5 komme seg ut fra intensiven og \u00e5 overleve, hvis det s\u00e5 ikke blir noe oppf\u00f8lgende hjelp\/rehabilitering. Hun virker noks\u00e5 fortvilt, uten h\u00e5p\u00bb, skriver psykiateren.<\/p>\n Han er klar: Spiseforstyrrelsen skal ikke st\u00e5 i veien for rehabilitering.\u00a0<\/p>\n I juni i fjor ble Rikke utskrevet. Hun fikk tilbud om \u00e5 komme til helsehus, et kommunalt tilbud som i stor grad brukes av eldre personer. Hun ville heller v\u00e6re hjemme, fordi hun ikke ville f\u00e5tt et reelt rehabiliteringstilbud p\u00e5 helsehuset, forteller moren.\u00a0<\/p>\n Bydelen mente de ga henne forsvarlige tjenester \u2013 men var tydelige p\u00e5 at ansvaret ikke var deres, viser et brev til statsforvalteren.\u00a0Den spesialiserte rehabiliteringen Rikke trengte, kunne ikke bydelen gi:<\/p>\n \u00abSpesialisthelsetjenesten har hele tiden vurdert at pasienten har behov for spesialisert rehabilitering, men tilbyr ikke dette selv. De overlater i praksis dette ansvaret til bydelen\u00bb.<\/p>\n Men da Susanne klaget inn avslaget fra Sunnaas til statsforvalteren, fikk hun ikke medhold,\u00a0viser et brev fra november 2025.\u00a0<\/p>\n \n TOM TRAMPOLINE: Utenfor stua der Rikke ligger, st\u00e5r trampolinen fortsatt. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n \u00abEnsom og fortvilet\u00bb<\/p>\n N\u00e5 er det g\u00e5tt elleve m\u00e5neder siden Rikke ble flyttet hjem. Alt hun har sett siden da er stua, hagen utenfor vinduet.<\/p>\n Hun unng\u00e5r sosiale medier, der jevnaldrende lever vanlige liv.\u00a0<\/p>\n \u00a0– Jeg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 Fastlegen hennes henviste henne p\u00e5 nytt til Sunnaas i februar i \u00e5r. Han skrev at Rikke hadde blitt betydelig verre siden Sunnaas vurderte henne forrige gang.\u00a0<\/p>\n Fastlegen har ogs\u00e5 henvist Rikke til rehabilitering hos Haukeland universitetssykehus i Bergen, St. Olavs Hospital i Trondheim og Sykehuset Innlandet, men alle avslo.<\/p>\n Mor Susanne viser til at alle st\u00f8tter seg p\u00e5 Sunnaas sin vurdering, som ble basert p\u00e5 tilsyn for ett \u00e5r siden. Hun reagerer ogs\u00e5 p\u00e5 selve tilsynet.\u00a0<\/p>\n Fordi Rikke har autisme, er slike situasjoner krevende for henne. Moren hadde bedt om at enten hun selv eller psykiateren som kjente Rikke, skulle v\u00e6re til stede, forteller hun.\u00a0<\/p>\n \n EN TR\u00d8ST: Denne teddybj\u00f8rnen fikk Rikke under oppholdet p\u00e5 sykehuset. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n <\/p>\n Likevel kom en lege og en fysioterapeut fra Sunnaas inn p\u00e5 rommet til Rikke i rundt 20 minutter \u2013 alene med henne, if\u00f8lge moren. Det klarte hun ikke \u00e5 h\u00e5ndtere, forteller Susanne.<\/p>\n – N\u00e5r du ikke f\u00e5r tilrettelagt som du har bedt om, da kunne jeg sagt at det blir slik. Og det ble brukt mot henne.\u00a0<\/p>\n Moren opplever at Rikke ikke f\u00e5r hjelp fordi hun har en diagnose p\u00e5 autisme-spekteret og spiseforstyrrelser.\u00a0<\/p>\n – Hun f\u00e5r ikke hjelp fordi hun har to diagnoser, og de som kan vurdere hvilket hjelpetilbud hun burde f\u00e5 ikke ser ut til \u00e5 ha tilstrekkelig kompetanse og innsikt i de diagnosene, sier hun.<\/p>\n – Gj\u00f8r ikke forskjell<\/p>\n Fagdirekt\u00f8r Frank Becker ved Sunnaas skriver at sykehuset ikke gj\u00f8r forskjell p\u00e5 pasienter med eller uten psykiske helseutfordringer, og at forventet effekt av rehabilitering vurderes individuelt.\u00a0<\/p>\n Henvisninger blir behandlet av ansvarlig overlege ut fra en total medisinskfaglig vurdering. For \u00e5 ha rett til opphold m\u00e5 pasienten v\u00e6re medisinsk avklart og stabil, og kunne nyttiggj\u00f8re seg et h\u00f8yspesialisert intensivt tilbud, if\u00f8lge Becker.\u00a0<\/p>\n \n KAN GI NY FRAMTID: Sunnaas sykehus p\u00e5 Nesodden. Foto: Jon Olav Nesvold \/ NTB\n <\/p>\n N\u00e5 det gjelder tilsynet med Rikke, skriver Becker at sykehuset vurderte det som riktig at det inngikk en samtale alene med pasienten. Han legger til at samtalen kun var en begrenset del av vurderingsgrunnlaget, og at sykehuset ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rte en rekke telefonsamtaler og m\u00f8ter med behandlingsteamet rundt henne, skriver han.\u00a0<\/p>\n Becker\u00a0skriver at ansvaret for behandling av autisme og spiseforstyrrelse ligger hos psykisk helsevern, men at Sunnaas har erfaring med \u00e5 h\u00e5ndtere slike tilleggsdiagnoser som del av rehabiliteringen, og samarbeider med spesialister om det.<\/p>\n Mister h\u00e5pet<\/p>\n Sunnaas har anbefalt kommunal rehabilitering i d\u00f8gnbemannet bolig, st\u00f8ttet av ambulante bes\u00f8k fra spesialisthelsetjenesten \u2013 b\u00e5de fra psykisk helsevern og fra Sunnaas, if\u00f8lge Becker. Han skriver at sykehuset har oppfattet at pasienten ikke \u00f8nsker et slikt tilbud.<\/p>\n If\u00f8lge moren var tilbudet som ble formidlet via fastlegen at Sunnaas kunne komme hjem til dem og observere behandlingen Rikke allerede f\u00e5r av bydelens fysioterapeut. Dette \u00f8nsket ikke familien.<\/p>\n Susanne frykter at \u00e5 si ja i praksis vil bety \u00e5 akseptere at dette er det eneste tilbudet Rikke f\u00e5r.<\/p>\n – Fysioterapeuter og fastlege er helt tydelige p\u00e5 at man ikke kan fikse dette her hjemme i stua.<\/p>\n – Jeg \u00f8nsker at noen hjelper henne s\u00e5 langt kroppen klarer \u00e5 komme seg, s\u00e5nn at hun kan leve det livet hun \u00f8nsker \u2013 et selvstendig liv. Hun vil studere, jobbe og tjene egne penger. Det er et helt langt liv foran henne. Og n\u00e5 ligger hun der og ikke kan bevege seg, bare bli snudd annenhver time. Det er helt forferdelig, sier Susanne.<\/p>\n Rikke forteller at hun har begynt \u00e5 miste h\u00e5pet. Hun er redd for at for hver dag som g\u00e5r uten hjelp, blir mulighetene for \u00e5 bli frisk mindre.<\/p>\n – Det som gj\u00f8r det enda vanskeligere, er at det er andre mennesker som har bestemt at det skal v\u00e6re s\u00e5nn. At jeg ikke har fortjent noe bedre. <\/p>\n Tips meg![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694823_976_84559453.webp\")
<\/p>\n
\nlangvarig og krevende intensivopphold. Etter en slik p\u00e5kjenning er ikke videre
\nrehabilitering bare \u00f8nskelig, men helt avgj\u00f8rende for at hun skal ha en sjanse
\ntil \u00e5 gjenvinne noe form for funksjon, selvstendighet og livskvalitet\u00bb, st\u00e5r det i henvisningen fra 31. mars i fjor.\u00a0\u00a0<\/p>\n
\nspesialisthelsetjenesten sitt ansvar \u00e5 sikre at hun i hvert fall f\u00e5r et fors\u00f8k p\u00e5
\nden rehabiliteringen hun trenger for \u00e5 komme seg videre, b\u00e5de fysisk og
\npsykisk\u00bb, skrev overlegene.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694823_492_84559463.webp\")
<\/p>\n
\nhelhetsvurdering var riktig \u00e5 tilby pasienten et ambulant oppf\u00f8lgingstilbud. I
\nforbindelse med en klagebehandling har Statsforvalteren sett over saken og ikke
\nfunnet feil i vurderingene v\u00e5re, dvs. st\u00f8ttet v\u00e5r konklusjon\u00bb, skriver fagdirekt\u00f8r Frank Becker, via kommunikasjonsdirekt\u00f8r Anita Moe Larsen. Les mer lenger ned.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694824_305_84559461.webp\")
<\/p>\n
\ndet, for n\u00e5r det skjer, f\u00f8ler jeg meg bare enda mer ensom og fortvilet. Det er helt uutholdelig, sier Rikke.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694824_987_84559471.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694824_535_84629254.webp\")
<\/p>\n
Jeg heter Caroline Drefvelin og er journalist i Dagbladet. Har du tips til denne saken eller til andre? Send meg en e-post her.<\/a> <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1779694825_983_84549487.webp\")
<\/p>\n