– Se her! Det er ikke mange \u00e5r siden all barnemat kom p\u00e5 glass. N\u00e5 er det mange hyllemeter med barnemat i plastposer, sa Indgaard oppgitt til DinSide.\u00a0<\/p>\n
Dagbladets reiselivsekspert Odd Roar Lange gir deg noen ferske reisetips. Video: Ljosland<\/p>\n
N\u00e5 har en ny rapport fra Sintef<\/a>\u00a0for Greenpeace igjen aktualisert problematikken.\u00a0<\/p>\n Som en pilotstudie har de sett p\u00e5 innholdet av mikroplast i to klemmeposer, og resultatet er nedsl\u00e5ende: I den ene posen er det funnet opptil 55 partikler per gram, i den andre 99 partikler per gram.\u00a0<\/p>\n Dette gir totalt innhold av henholdsvis 5000 og 11 000 partikler i de to klemmeposene.\u00a0<\/p>\n I tillegg fant de lekkasjer fra en rekke kjemikalier fra plasten, og studien antyder en lenke mellom\u00a0polyetylen, plaststoffet som posene er foret med, og mikroplast som er funnet i babymaten.\u00a0\u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Blir veldig bekymret<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Denne studien er en oppvekker for alle foreldre som stoler p\u00e5 at disse merkene setter barna f\u00f8rst. Selskaper som Nestl\u00e9 og Danone skylder familier et klart svar p\u00e5 hva de gj\u00f8r for \u00e5 eliminere mikroplast og kjemikalier fra produktene de selger til babyer, sier\u00a0Graham Forbes, leder for global plastkampanje i Greenpeace USA, i en pressemelding.\u00a0<\/p>\n Forholder seg til gjeldende regler\t<\/p>\n Kommunikasjonssjef i Nestl\u00e9 Norge, Nils Erlimo, sier til DinSide at Nestl\u00e9 tar denne problematikken seri\u00f8st og f\u00f8lger med p\u00e5 forskningen.<\/p>\n – Sikkerhet og kvalitet p\u00e5 barnematen er v\u00e5r f\u00f8rsteprioritet. V\u00e5re produkter er trygge og materialene vi bruker er godkjent av europeiske myndigheter.<\/p>\n – Dersom reglene endres, vil vi selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge de nye reglene.\u00a0<\/p>\n Danones presseteam skriver i en e-post til DinSide at de er klar over Greenpeace-rapporten som hevder at det er mikroplast i enkelte klemmeposer med babymat.\u00a0<\/p>\n \n STRIDENS KLEMMEPOSER: Sintef-forskere fant flere tusen partikler i disse to klemmeposene. Selv om unders\u00f8kelsen er foretatt p\u00e5 Sintef er den gjort p\u00e5 to amerikanske produkter: Banan og bl\u00e5b\u00e6rsmoothie fra Gerber \/ Nestl\u00e9 og \u00f8kologisk havregr\u00f8t med bl\u00e5b\u00e6r og epler fra HappyBaby \/ Danone, som ikke selges i Norge. Foto: Anna Wells \/ Greenpeace\n <\/p>\n \u00a0– Happy Baby-poser er designet og produsert i henhold til strenge standarder og metoder for kvalitet og mattrygghet, og i tr\u00e5d med alle gjeldende forskrifter.<\/p>\n – Alle Happy Family-posebaserte babymatprodukter er trygge.\u00a0<\/p>\n De viser ogs\u00e5 til at de aktuelle produktene er produsert av Danones amerikanske datterselskap, Nurture LLC, og ikke selges i Norge.<\/p>\n – Det er en rekke feil i metodikken som brukes i denne forskningen, og vi advarer p\u00e5 det sterkeste mot \u00e5 trekke konklusjoner fra resultatene.<\/p>\n Barnemat p\u00e5 klemmeposer<\/p>\n Det selges\u00a010 millioner klemmeposer\u00a0\u00e5rlig i Norge, og\u00a072% av barnehageansatte\u00a0ser dem i barnas matbokser.<\/p>\n<\/li>\n Klemmeposer ble lansert i Norge etter 2002 og har siden blitt en stor del av barnematmarkedet.<\/p>\n<\/li>\n Innholdet har i gjennomsnitt\u00a011% sukker\u00a0(like s\u00f8tt som brus), og\u00a070% av kaloriene kommer fra sukker.<\/p>\n<\/li>\n Nestl\u00e9 er en av de st\u00f8rste produsentene, men vet selv ikke hvor mye mikroplast posene avgir.<\/p>\n<\/li>\n Forbrukerr\u00e5det og eksperter advarer mot sukkerbombene og anbefaler kun bruk av og til, ikke som hovedkost.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Kilde: Forbrukerr\u00e5det<\/a>, Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt<\/a>, Aftenposten<\/a>, Barnematbyen<\/a>, DinSide<\/a><\/p>\n Vis mer Nok en brikke i et endel\u00f8st puslespill\t<\/p>\n Alexander Sandtorv, kjemiker og influenser, og mannen bak – Det er voksende beviser for at det er problemer med plast. – Jeg mener produsentene m\u00e5 ta mer ansvar for \u00e5 f\u00e5 bedre Hva er mikroplast?<\/p>\n Mikroplast er plastbiter mindre enn fem millimeter som enten dannes n\u00e5r st\u00f8rre plastprodukter brytes ned, eller tilsettes i produkter som kosmetikk.<\/p>\n<\/li>\n De sm\u00e5 partiklene finnes i havet, i elver, i drikkevann, i lufta og til og med i menneskekropper.<\/p>\n<\/li>\n Forskning viser at mikroplast kan binde til seg milj\u00f8gifter og transportere dem videre i naturen og inn i n\u00e6ringskjeden.<\/p>\n<\/li>\n Helseeffektene er fortsatt usikre, men forskere frykter at stoffene kan hope seg opp i kroppen og gi skader over tid.<\/p>\n<\/li>\n Milj\u00f8direktoratet omtaler mikroplast som en alvorlig milj\u00f8utfordring som truer b\u00e5de \u00f8kosystemer og folkehelsa.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Kilder: Milj\u00f8direktoratet<\/a> \/ Dagbladet<\/p>\n Vis mer![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84536775.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84661435.webp\")
<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n
\nboka \u00abPlastparadokset\u00bb er ikke overrasket over funnene. Men presiserer likevel at
\nrapporten alene ikke er nok til \u00e5 trekke noen skarpe konklusjoner, men at den
\nbidrar til \u00e5 tegne et klart bilde. <\/p>\n
\nOg ikke minst at det er mye vi ikke vet om plasten. <\/p>\n
\noversikt. Det er for meg tydelig at vi har noen hull i reguleringen her og at
\nvi rett og slett ikke vet nok om lekkasje av kjemiske stoffer fra plasten. Det
\nm\u00e5 produsentene ta p\u00e5 alvor.<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n