{"id":250383,"date":"2026-05-28T18:22:13","date_gmt":"2026-05-28T18:22:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/250383\/"},"modified":"2026-05-28T18:22:13","modified_gmt":"2026-05-28T18:22:13","slug":"veddemalet-er-stort-e24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/250383\/","title":{"rendered":"Veddem\u00e5let er stort \u2013 E24"},"content":{"rendered":"\n

Dette er en kronikk<\/strong><\/p>\n

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.<\/p>\n

N\u00e5r SpaceX etter planen g\u00e5r p\u00e5 b\u00f8rs i juni, til en historisk verdsettelse p\u00e5 1.750 milliarder dollar, er det ikke lenger bare et romfartsselskap investorene kj\u00f8per seg inn i. Prisingen vil reflektere forventningen om at SpaceX er i ferd med \u00e5 bygge en komplett, vertikalt integrert infrastruktur for kunstig intelligens.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

SpaceX vil noteres p\u00e5 Nasdaq-b\u00f8rsen<\/a> <\/p>\n

I over to ti\u00e5r har SpaceX jobbet m\u00e5lrettet mot ambisjonen om \u00e5 sende mennesker til Mars. Gjenbrukbare raketter og utviklingen av Starship har flyttet grensene for moderne romfartsteknologi. Men det som n\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelig for kapitalmarkedet, er ikke bare raketter. Det er et selvforsynt kretsl\u00f8p av datakraft, nettverk, programvare og brikker som f\u00e5 andre selskaper er i n\u00e6rheten av \u00e5 kunne matche n\u00e5r det st\u00e5r ferdig.<\/p>\n

Gjennom fusjonen med xAI (n\u00e5 SpaceXAI), oppkj\u00f8psretten p\u00e5 kodeverkt\u00f8yet Cursor og samarbeidet med Tesla om \u00e5 bygge brikkefabrikken Terafab i Texas, tegner det seg et bilde av en akt\u00f8r som har sluttet \u00e5 kj\u00f8pe hyllevare. SpaceX er i ferd med \u00e5 bygge hele stacken selv.<\/p>\n

Hele kjeden under ett tak.<\/p>\n

Et typisk AI-selskap i dag designer en algoritme, leier datakraft fra eksempelvis Microsoft, som kj\u00f8per brikker fra Nvidia, som igjen produseres hos TSMC i Taiwan. I tillegg er de avhengige av at dataene flyttes gjennom fiberkabler p\u00e5 havbunnen eller nedgravd i jorden. Hvis ett ledd i denne globale kjeden svikter, stopper alt opp.<\/p>\n

SpaceX snur dette p\u00e5 hodet. De nekter \u00e5 bygge p\u00e5 l\u00e5nt grunn og har bestemt seg for \u00e5 ta full kontroll over hele verdikjeden.<\/p>\n

Kretsl\u00f8pet hviler p\u00e5 fire pilarer:<\/p>\n

For det f\u00f8rste: Maskinkraften. Superdatamaskinen Colossus i Memphis, utstyrt med over 220.000 Nvidia-prosessorer og egne transformatorstasjoner for uavhengig str\u00f8mforsyning, er systemets hjerne. Regnekraft er blitt den knappeste ressursen i AI-bransjen. Selv konkurrenter som Anthropic m\u00e5 n\u00e5 leie kapasitet hos SpaceX for \u00e5 trene de st\u00f8rste modellene sine. De eier ikke bare teknologien, de kontrollerer produksjonen av kreftene andre trenger for \u00e5 konkurrere. Ved \u00e5 eie dette anlegget selv, slipper SpaceX \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 hos andre eller betale dyre mellomledd for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt de mest krevende beregningene.<\/p>\n

For det andre: Distribusjon. I stedet for \u00e5 grave ned kabler i jorden, har SpaceX flyttet internett ut i bane. Starlink er et nettverk av over 10.000 satellitter som fungerer som en global, tr\u00e5dl\u00f8s ruter. Et digitalt sikkerhetsnett som bare SpaceX selv kan sl\u00e5 av. Dette er mulig takket v\u00e6re Starship. Verdens st\u00f8rste rakett fungerer som lastebilen som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skyte ut satellitter i et tempo ingen andre kommer i n\u00e6rheten av. Ved \u00e5 senke kostnadene og \u00f8ke kapasiteten, har de fjernet de \u00f8konomiske barrierene for \u00e5 bygge i verdensrommet. Dette baner ogs\u00e5 vei for Elon Musks fremtidsplan om Orbital Computing \u2013 nemlig \u00e5 flytte datasentre ut i verdensrommet, drevet av ubegrenset solenergi og naturlig vakuumkj\u00f8ling.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

Elon Musk tapte mot OpenAI<\/a> <\/p>\n

For det tredje: Intelligensen og kildekoden. Det hjelper ikke med r\u00e5 kraft hvis man ikke kontrollerer programvaren. Her har SpaceX sikret seg to sentrale brikker: AI-modellen Grok og kodeverkt\u00f8yet Cursor. Konkurrenter som Anthropic er kanskje smartere p\u00e5 ren resonnering, men Musk satser p\u00e5 at det blir viktigere at systemene snakker sammen. Ved \u00e5 mate Grok med direkte data fra X, Tesla og Starlink, f\u00e5r modellen en sanntidskontekst ingen andre AI-modeller har tilgang til.<\/p>\n

I tillegg har SpaceX inng\u00e5tt et partnerskap med Cursor til en verdi av 10 milliarder dollar. De har i tillegg sikret seg en oppkj\u00f8psrett p\u00e5 60 milliarder dollar. Cursor er et av de mest brukte AI-kodeverkt\u00f8yene blant profesjonelle utviklere i dag, og brukerbasen er i seg selv en konkurransefordel. Hver interaksjon gir data som gj\u00f8r verkt\u00f8yet bedre over tid. Ved \u00e5 koble Grok og Cursor baner SpaceX vei for det som er blitt kalt \u00abvibe coding\u00bb: at ingeni\u00f8rer beskriver hva de vil ha, og lar AI-en skrive f\u00f8rsteutkastet til koden. Barrieren mellom id\u00e9 og ferdig produkt er i ferd med \u00e5 forsvinne.<\/p>\n

For det fjerde: Brikker. Mens Google og Microsoft fremdeles st\u00e5r i k\u00f8 hos asiatiske underleverand\u00f8rer som Nvidia for \u00e5 f\u00e5 databrikker, fors\u00f8ker SpaceX i samarbeid med Tesla \u00e5 l\u00f8srive seg ved \u00e5 bygge sin egen sikkerhetsventil: Terafab. Dette gigantanlegget i Texas skal samle design, produksjon og pakking under ett tak. Her skal det produseres brikker som t\u00e5ler ekstreme forhold, som i verdensrommet. Der andre venter 18 m\u00e5neder p\u00e5 brikker fra Taiwan, vil SpaceX etter hvert kunne endre et design i Cursor og ha en fysisk prototyp ferdig i Terafab uker senere.<\/p>\n

Det som skiller dette \u00f8kosystemet fra giganter som Google, er evnen til p\u00e5 sikt \u00e5 kunne operere uavhengig av jordiske kriser. Google er en digital kjempe og har g\u00e5tt langt i \u00e5 bygge sin egen infrastruktur, fra fiberkabler under havet til egne TPU-brikker. Men selve brikkene m\u00e5 fortsatt produseres hos TSMC i Taiwan, og kablene kan klippes.<\/p>\n

SpaceX designer et system som p\u00e5 sikt vil v\u00e6re langt mindre eksponert for sanksjoner, leverand\u00f8rtr\u00f8bbel og politiske handelsblokader. N\u00e5r \u00e9n akt\u00f8r oppn\u00e5r en slik uavhengighet, slutter det \u00e5 v\u00e6re tradisjonell forretningsdrift. Det blir geopolitikk. SpaceX er i ferd med \u00e5 bygge sin egen digitale suverenitet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

Medier: OpenAI forbereder snarlig b\u00f8rsnotering<\/a> <\/p>\n

Men hva betyr det egentlig at en privat akt\u00f8r f\u00e5r makt p\u00e5 et niv\u00e5 som tidligere var forbeholdt nasjonalstater? En akt\u00f8r som ikke kan presses, kan heller ikke holdes ansvarlig. En som aldri trenger \u00e5 be om lov, trenger heller ikke \u00e5 lytte.<\/p>\n

Det betyr ikke at planene er uten risiko. Starship har eksplodert i flere tester. \u00c5 bygge alt selv koster gigantiske summer. Og det er ikke sikkert at SpaceX kommer til \u00e5 tjene nok til \u00e5 forsvare en prislapp p\u00e5 1.750 milliarder dollar. Amazon og Kina bygger konkurrerende satellittnettverk. Musks politiske utspill har tidligere kostet aksjon\u00e6rene hans dyrt. Og myndighetene b\u00e5de i USA og Europa har flere saker g\u00e5ende mot Musks selskaper som kan ende med store b\u00f8ter og strengere regler. Veddem\u00e5let er stort. Men det er nettopp derfor b\u00f8rsnoteringen er interessant: markedet mener at gevinsten er stor nok til \u00e5 v\u00e6re verdt risikoen.<\/p>\n

Det er lett \u00e5 vurdere SpaceX som et hvilket som helst annet selskap, og bare se p\u00e5 om de kommer til \u00e5 tjene penger eller ikke. Men selskapet som n\u00e5 g\u00e5r p\u00e5 b\u00f8rs, ligner ikke p\u00e5 noe vi har sett f\u00f8r.<\/p>\n

Lovene v\u00e5re er laget for \u00e5 stoppe selskaper som blir for store p\u00e5 \u00e9n ting. Men SpaceX pr\u00f8ver noe nytt: \u00e5 ta kontroll over alle ledd samtidig. Siden virksomheten i tillegg opererer p\u00e5 tvers av landegrenser og i verdensrommet, m\u00f8ter tradisjonelle reguleringer p\u00e5 helt nye gr\u00e5soner. F\u00f8r man i det hele tatt rekker \u00e5 reagere, kan systemet allerede v\u00e6re ferdigbygget.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om SpaceX lykkes, men hvor mye makt vi er villige til \u00e5 gi \u00e9n enkelt akt\u00f8r hvis de gj\u00f8r det. Investorene har svart ja. Resten av oss m\u00e5 svare selv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette er en kronikk Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. N\u00e5r SpaceX etter planen g\u00e5r p\u00e5 b\u00f8rs i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":250384,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[60,22414,61,157,62,30,28,29,1208,2331,3272,272,2452],"class_list":["post-250383","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-business","tag-datakraft","tag-economy","tag-leserinnlegg","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nvidia","tag-spacex","tag-starlink","tag-tesla","tag-verdensrommet"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116653598248773362","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/250383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=250383"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/250383\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/250384"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=250383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=250383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=250383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}