Noe av bakgrunnen for at store deler av offentlig sektor flyttet deler av sin IT-portef\u00f8lje til sky, kan tilskrives at Erna Solbergs regjering i 2016 vedtok en egen nasjonal strategi<\/a> for bruk av skytjenester. Kostnadseffektivitet, fleksibilitet og sikkerhet var begrunnelsene.<\/p>\n Stor variasjon i avhengighet<\/p>\n Selv om skytjenester kan ha flere fordeler, har nok mange f\u00e5tt et mer nyansert syn p\u00e5 temaet n\u00e5 enn for ti \u00e5r siden. Spesielt etter at lisenskostnadene har \u00f8kt, flere opplever \u00abvendor lock-in\u00bb og s\u00e5rbarheter blir utnyttet. Likevel er det stor variasjon i hva virksomhetene bruker skytjenester til, og hvor dypt avhengigheten stikker.<\/p>\n Enkelte f\u00e5r levert all sin IT-infrastruktur via skyen (Azure, AWS eller GCP). Andre bruker prim\u00e6rt kontor-st\u00f8ttesystemer som M365, men drifter egen infrastruktur der bedriftens kjernesystemer kj\u00f8rer uavhengig av skyen. En tredje kategori har knapt tatt i bruk skytjenester og ville i liten grad blitt p\u00e5virket dersom amerikanske teknologiselskaper skulle blitt brukt som pressmiddel.<\/p>\n Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har flere ganger advart<\/a> om nasjonens samlede konsentrasjonrisiko n\u00e5r det gjelder tjenester levert fra enkeltstater og enkeltselskaper. Norge er nemlig ett av landene i Europa med desidert sterkest avhengighet<\/a> til de amerikanske tech-selskapene.<\/p>\n Akseptabel risiko for enkeltbedrifter<\/p>\n Det er samtidig et tankekors at det som fremst\u00e5r som akseptabel risiko for hver enkelt virksomhet, likevel kan gi en s\u00e5 stor konsentrasjon av risiko for nasjonen som helhet, at sikkerhetsmyndigheten ser seg n\u00f8dt til \u00e5 advare.<\/p>\n Det er hver enkelt virksomhet som inng\u00e5r innkj\u00f8psavtaler med teknologiselskapene. For hver og en av dem kan risikoen v\u00e6re akseptabel. For nasjonen som helhet kan risikoen i et unntakstilfelle (krise eller krig) likevel v\u00e6re for stor. Det kan gi en motstander muligheten til \u00e5 legge press p\u00e5 staten Norge i en fremtidig h\u00f8y-intensitets konfliktsituasjon.<\/p>\n Likevel er det ikke gitt at l\u00f8sningen er \u00e5 bruke mindre skytjenester, men derimot \u00e5 ha et mer bevisst forhold til hvilke tjenester man benytter og hva de brukes til. Slik at man kan etablere forsvarlig sikkerhet og beredskapsrutiner for kjernesystemer som er kritiske for bedriften. Slik virksomheter underlagt Sikkerhetsloven allerede er p\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n Det vil skape st\u00f8y i kontorlandskapet dersom office-pakken blir utilgjengelig. Likevel skal statens grunnleggende nasjonale funksjoner fortsatt fungere. Inntil noen bestemmer seg for \u00e5 sabotere systemene i v\u00e5re egne datasentre. For ogs\u00e5 de har avhengigheter til andre.\u00a0<\/p>\n S\u00e5 lenge maskin- og programvaren som kj\u00f8rer v\u00e5re egne datasentre og i skyen leveres fra amerikanske selskaper, m\u00e5 vi nok leve med avhengigheten til amerikanerne en god stund til.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n
![\"Etter](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Maxim%20photo%2001.png\")
<\/p>\n