Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.<\/p>\n
Forleden dag s\u00e5 jeg Jon Helgheim i podkastsamtale med Ole Asbj\u00f8rn Ness<\/a>. Jeg m\u00e5 si meg enig med ham om voldsangrepet i Bergen, og jeg ser heller ingenting galt i innlegget han delte p\u00e5 sosiale medier, men jeg satt igjen med to ting.<\/strong><\/p>\n For det f\u00f8rste kritiserte Helgheim \u00abboller og brus\u00bb-strategien overfor ungdomskriminelle. Denne strategien ble innf\u00f8rt i 2014 med st\u00f8tte fra et enstemmig Storting, inkludert <\/a>Fremskrittspartiet. N\u00e5r FrP i dag er en av de sterkeste kritikerne av utviklingen i ungdomskriminaliteten, er det derfor relevant \u00e5 minne om at partiet selv var med p\u00e5 \u00e5 vedta den politikken de kritiserer.<\/p>\n For det andre virker det som Helgheim tror at problemet i stor grad vil l\u00f8se seg ved \u00e5 innf\u00f8re strengere straff for ungdomskriminelle. Jeg mener det er mer komplisert enn som s\u00e5.<\/p>\n Selv om strengere straff er n\u00f8dvendig, vil effekten v\u00e6re begrenset s\u00e5 lenge politiet er preget av en sterk identitetspolitisk tankegang. P\u00e5 Politih\u00f8gskolen har studentene i flere \u00e5r blitt undervist i begreper som interseksjonalitet og hvite privilegier. Dette startet i videreutdanningen i kulturforst\u00e5else og mangfold, og har de siste \u00e5rene blitt innlemmet i bachelorutdanningen<\/a>.<\/p>\n Denne tiln\u00e6rmingen legger vekt p\u00e5 at samfunnet skal forst\u00e5s gjennom en linse av undertrykkere og undertrykte, der identitetskategorier som etnisitet, kj\u00f8nn, seksualitet og \u00abhvithet\u00bb spiller en sentral rolle i analysen av sosiale forhold.<\/p>\n FrP har selv bidratt til \u00e5 legge grunnlaget for denne type tenkning. I 2017 stemte partiet<\/a>, sammen med H\u00f8yre og Venstre, for den nye likestillings- og diskrimineringsloven<\/a> som eksplisitt skal \u00abtilrettelegge for kvinner og minoriteter\u00bb p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der \u2013 inkludert politi og rettsvesen. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan lovverket forholder seg til ulike grupper.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Vikersund: \u00abDrep hvite\u00bb tagget p\u00e5 kirke<\/a><\/strong><\/p>\n Slike lovverk og tankem\u00f8nstre vil p\u00e5virke politiets praktiske arbeid. Et eksempel er politiets h\u00e5ndtering av taggingene \u00abDrep hvite<\/a>\u00bb og \u00abDrep nordmenn<\/a>\u00bb p\u00e5 kirker i Vikersund og Eidsvoll. Disse ytringene ble behandlet som ordin\u00e6rt h\u00e6rverk, ikke etter strl. \u00a7\u00a7 185 (Hatefulle ytringer) og 264 (Grove trusler). Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt identitetspolitiske vurderinger p\u00e5virker hvilke ytringer som blir definert som straffbare.<\/p>\n Internasjonalt ser vi lignende m\u00f8nstre. I Storbritannia har politiets prioriteringer blitt kritisert for \u00e5 ha oversett systematiske overgrep<\/a> mot britiske jentebarn beg\u00e5tt av muslimske gjenger (grooming gangs). Et annet eksempel er drapet p\u00e5 18 \u00e5r gamle Henry Nowak<\/a> i desember 2025, der politiet la den d\u00f8ende gutten i h\u00e5ndjern etter en falsk anklage om rasisme fra gjerningsmannen. I Tyskland har vi sett saker <\/a>der voldtektsmenn med flyktningbakgrunn slipper unna, mens de som kaller de samme voldtektsmennene for griser, d\u00f8mmes<\/a>.<\/p>\n