Regjeringen har i sin <\/b>langtidsplan for Forsvaret uttrykt at Norge skal \u00abv\u00e6re fremst blant sine allierte i situasjonsforst\u00e5else i Nord\u00bb. Dette er naturlig siden Norge representerer NATOs nordlige flanke mot \u00f8st, samtidig som b\u00e5de Russland og Kina sine arktiske ambisjoner representerer en trussel for stabiliteten i omr\u00e5det.<\/p>\n
Regjeringens Svalbardmelding er skrevet med dette som bakteppe. Et sentralt budskap i meldingen er \u00e5 styrke og tydeliggj\u00f8re Norges suverenitet over \u00f8ygruppa. Virkemidler som trekkes frem er kommersielle aktiviteter som fiskeri, reiseliv, romvirksomhet og forskning.<\/p>\n
Dette er ogs\u00e5 virkemidler som skal gjelde i Nord-Norge, for eksempel skrev n\u00e6ringsminister Cecilie Myrseth i Nordnorsk Debatt for om lag et \u00e5r siden at \u00abRomfart er en av Nord-Norges viktigste fremtidsn\u00e6ringer\u00bb.<\/p>\n
<\/p>\n
OBSERVATORIELEDER: Magnar Gullikstad Johnsen er leder for Troms\u00f8 Geofysiske Observatorium.
\n Foto: J\u00f8rn Berger Nyvoll\n <\/p>\n
For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene<\/b> og opprettholde suverenitet og oversikt i nordomr\u00e5dene vil man ta i bruk h\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger i rommet, i lufta, p\u00e5 havet og p\u00e5 havbunnen.<\/p>\n
Det dreier seg om satellitter, ubemannede fly og fart\u00f8yer (droner) og fiberkabler til \u00e5 sikre b\u00e5de sivil og milit\u00e6r overv\u00e5kning, ressursforvaltning, kommunikasjon og redningstjeneste.<\/p>\n
Teknologien \u00e5pner opp og tilgjengeliggj\u00f8r omr\u00e5det for kommersielle brukere og akt\u00f8rer innen ressursutnyttelse, romteknologi og forskning og mer tradisjonell milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n
Alt skal knyttes sammen i en robust og effektiv infrastruktur som skal fungere i b\u00e5de fredstid og mer tilspissede situasjoner.<\/p>\n
Energisikkerhet er en annet h\u00f8yst relevant tematikk i dette virkelighetsbildet som skal bidra til \u00e5 styrke totalforsvar, motstandsdyktighet og beredskap.<\/p>\n
Den s\u00e5kalte nordlyssonen<\/b> strekker seg fra Nord-Norge mot Jan Mayen og over Barentshavet til Svalbard. Det er i dette omr\u00e5det nordlyset statistisk sett befinner seg, til glede for alle turistene som de siste \u00e5rene har valgt \u00e5 reise til Nord-Norge om vinteren, for nettopp \u00e5 f\u00e5 oppleve dette vakre fenomenet. Men nordlyssonen er ogs\u00e5 det stedet p\u00e5 planeten hvor effektene av romv\u00e6r opptrer kraftigst og hyppigst.<\/p>\n
Vi kaller det romv\u00e6r<\/b> n\u00e5r fysiske prosesser p\u00e5 og fra sola forplanter seg gjennom verdensrommet, treffer jorda og skaper effekter p\u00e5 moderne teknologi fra havbunnen og ut i det n\u00e6re verdensrommet. Romv\u00e6ret er der alltid, men i perioder opplever vi kraftig romv\u00e6r p\u00e5 samme m\u00e5te som vi av og til har uv\u00e6r med eksempelvis polare lavtrykk og orkaner.<\/p>\n
Prosessene p\u00e5 sola som omfattes av romv\u00e6rbegrepet inkluderer solblaff med radiost\u00f8y og energetisk partikkelstr\u00e5ling, h\u00f8yhastighets solvind og s\u00e5kalte korona masseutbl\u00e5sninger. Alle er fenomener som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har innvirkning p\u00e5 v\u00e5r teknologi.<\/p>\n
Listen over teknologiske systemer som rammes er lang; GNSS systemer (satellittbasert navigasjon og posisjonering) som forsyner oss med navigasjonssignaler og tidssignaler, radiokommunikasjon fra langb\u00f8lgen til satellittkommunikasjon, retningsboring og kompassnavigasjon, flyplassradarer, mobiltelefoner, kraftnettet og str\u00f8mforsyningen i undersj\u00f8iske fiberkabler, for ikke \u00e5 snakke om elektronikken ombord p\u00e5 satellitter i bane rundt jorda.<\/p>\n
I klimasammenheng snakker<\/b> man ofte om 100-\u00e5rsstormer, det vil si hendelser som inntreffer sjelden, men med ekstra stor kraft. I romv\u00e6rsammenheng gj\u00f8r man gjerne det samme med utgangspunkt i den ber\u00f8mte Carrington-hendelsen i 1859, den kraftigste solstormen vi har registrert med vitenskapelige m\u00e5linger.<\/p>\n
<\/p>\n
UTBRUDD: N\u00e6rbilde av et utbrudd p\u00e5 sola.
\n Foto: NASA Solar Dynamics Observatory\n <\/p>\n
Den gang var det bare telegrafen som ble rammet, men nordlyset viste seg p\u00e5 steder som Egypt, India, Florida og Hawaii. I dag er det teknologiske landskapet fundamentalt forskjellig: Det britiske forsikringsselskapet Lloyd\u2019s har nylig estimert den globale samfunnskostnaden av en slik kraftig, Carrington-lignende 100-\u00e5rshendelse til 1200 milliarder dollar.<\/p>\n
I deres mest ekstreme scenario kommer de opp i 9100 milliarder dollar, et bel\u00f8p det egentlig ikke er mulig \u00e5 ha grep om. Det er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvis en slik hendelse vil inntreffe, men n\u00e5r …<\/p>\n
I Norge og p\u00e5 Svalbard<\/b> har vi lange tradisjoner for forskning p\u00e5 grunnleggende prosesser knyttet til romv\u00e6r, og vi har kommet langt i tolkningen og forst\u00e5elsen av disse prosessene. Dette har gitt oss gode forutsetninger til \u00e5 forst\u00e5 effekten p\u00e5 teknologien og setter oss i stand til \u00e5 utvikle varslingssystemer for d\u00e5rlig romv\u00e6r som kan brukes til \u00e5 varsle s\u00e5rbare akt\u00f8rer.<\/p>\n
Likevel er det mye vi enn\u00e5 ikke forst\u00e5r med romv\u00e6ret, og grunnleggende forskning rundt disse prosessene er fremdeles sv\u00e6rt viktig. Viktig infrastruktur b\u00e5de p\u00e5 Svalbard og i Nord-Norge er bygd opp gjennom mange \u00e5r for \u00e5 forske p\u00e5 prosessene bak romv\u00e6r, og mye av den samme infrastrukturen kan brukes til \u00e5 overv\u00e5ke og varsle romv\u00e6r.<\/p>\n
Her kan blant annet nevnes EISCAT og andre radarsystemer, magnetometernettverk, nettverk av GNSS-mottakere og optiske observatorier.<\/p>\n
<\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Troms\u00f8 – fra ishavsby til forskningsby\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n Den norske forskningen <\/b>innen romv\u00e6r, den velutviklede forskningsinfrastrukturen og de modne fagmilj\u00f8ene p\u00e5 UNIS og fastlandsuniversitetene, bidrar til \u00e5 hevde nasjonal suverenitet i nordomr\u00e5dene, gi Norges status som arktisk nasjon og norsk nordomr\u00e5depolitikk legitimitet.<\/p>\n Romv\u00e6r er en naturgitt<\/b> trussel som p\u00e5virker teknologier som vi skal bruke til \u00e5 forvalte, utnytte og beskytte nordomr\u00e5dene og Svalbard p\u00e5 en troverdig m\u00e5te. Uten situasjonsforst\u00e5else i rommet, vil vi ikke kunne opprettholde situasjonsforst\u00e5elsen p\u00e5 bakken. En forutsetning for \u00e5 lykkes er at man tar risikoen knyttet til romv\u00e6r alvorlig.<\/p>\n Totalberedskapskommisjonen gjorde ogs\u00e5 et poeng i sin rapport i 2023 av at det ikke er fordelt et nasjonalt ansvar for d\u00f8gnkontinuerlig varslingstjeneste for romv\u00e6r. For \u00e5 ha situasjonsforst\u00e5else i nord og beskytte n\u00e6ringer og verdier, trenger man en nasjonal romv\u00e6rvarslingstjeneste.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Haakon.jpg\")
<\/p>\n