{"id":256276,"date":"2026-06-04T05:56:28","date_gmt":"2026-06-04T05:56:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/256276\/"},"modified":"2026-06-04T05:56:28","modified_gmt":"2026-06-04T05:56:28","slug":"personlig-okonomi-okonomi-godt-nytt-for-ferien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/256276\/","title":{"rendered":"Personlig \u00f8konomi, \u00d8konomi | Godt nytt f\u00f8r ferien"},"content":{"rendered":"\n<p>Den norske kronen har l\u00f8ftet seg voldsomt i l\u00f8pet av 2026 og er n\u00e5 p\u00e5 sitt sterkeste p\u00e5 fire \u00e5r. Samlet sett har kronen styrket seg hele ni prosent siden utgangen av fjor\u00e5ret, relativt til v\u00e5re handelspartnere i USA og Europa.<\/p>\n<p>Det er godt nytt for nordmenn som skal p\u00e5 ferie til utlandet. Men alle med store boligl\u00e5n kan ogs\u00e5 puste lettet ut.<\/p>\n<p>Den kraftige styrkingen av den norske kronen den siste tiden gj\u00f8r plutselig at Norges Bank har f\u00e5tt en mye lettere jobb og st\u00e5r over en renteheving.<\/p>\n<p>Det mener i det minste sjef\u00f8konom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets, en av Norges fremste makro\u00f8konomer. Han viser n\u00e5 til at kronekursen er en god del sterkere enn det Norges Bank har lagt til grunn n\u00e5r de varslet rentehopp tidligere i \u00e5r.<\/p>\n<p>   <img decoding=\"async\" width=\"5481\" height=\"3654\" fetchpriority=\"low\"  loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/1780552588_393_Spareekspert gjr drastisk investeringsgrep%3A  Jeg har ikke betalt avdrag p boliglnet p 25 r.bin.jpeg\" alt=\"\" class=\"brick-c-cFOWSL\" style=\"--brick-image-ratio: 5481 \/ 3654;\"\/><\/p>\n<p>      EKSPERT: Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.<br \/>\n      Foto: Thomas Bl\u00f8ndal\n    <\/p>\n<p>\u2013 Kronekursen har jo v\u00e6rt 2 til 2,5 prosent sterkere enn det Norges Bank ligger til grunn. Det tilsvarer 0,25 prosent lavere rente, sier Andreassen i et intervju med Nettavisen.<\/p>\n<p>Det tilsvarer med andre ord ett rentekutt.<\/p>\n<p>            Derfor bidrar en sterk krone til lavere rente<\/p>\n<li>\n<p><b>Billigere importvarer:<\/b> N\u00e5r kronen er sterk, m\u00e5 norske butikker betale mindre for \u00e5 kj\u00f8pe inn varer fra utlandet (som elektronikk, kl\u00e6r og mat). Dette gj\u00f8r at prisene i butikkene synker eller stiger roligere.<\/p>\n<\/li>\n<li>\n<p><b>Lavere inflasjon (prisvekst):<\/b> Siden importvarene blir billigere, faller den generelle prisveksten i samfunnet.<\/p>\n<\/li>\n<li>\n<p><b>Mindre press p\u00e5 eksportbedriftene:<\/b> En sterk krone gj\u00f8r at norske varer blir dyrere for utlendinger \u00e5 kj\u00f8pe. Dette kan dempe aktiviteten og l\u00f8nnsveksten i de bedriftene som selger varer til utlandet, noe som kj\u00f8ler ned \u00f8konomien.<\/p>\n<\/li>\n<li>\n<p><b>Sentralbankens reaksjon:<\/b> Norges Banks hovedoppgave er \u00e5 holde prisveksten lav og stabil. N\u00e5r kronen gj\u00f8r denne jobben ved \u00e5 presse prisene ned, forsvinner behovet for \u00e5 holde renten h\u00f8y. Sentralbanken kan derfor sette renten ned.<\/p>\n<\/li>\n<p>  Rentemarkedet har roet seg etter spekulasjoner<\/p>\n<p>Spekulasjonene om en ny renteheving i juni har v\u00e6rt mange, men markedet har n\u00e5 roet seg betydelig ned den siste tiden, samtidig som kronen styrket seg. Der det tidligere var priset inn tre rentehevinger i l\u00f8pet av \u00e5ret, er det n\u00e5 kun \u00e9n ekstra heving som forventes, i tillegg til den som kom i forrige m\u00e5ned.<\/p>\n<p>Sannsynligheten for en renteheving allerede i juni ligger n\u00e5 p\u00e5 rundt en tredjedel, if\u00f8lge markedsprisingen.<\/p>\n<p>Nordea Markets har ogs\u00e5 avbl\u00e5st en renteheving p\u00e5 junim\u00f8tet.<\/p>\n<p>\u2013 Markedet har spekulert i om Norges Bank kan heve renten igjen allerede i juni. Vi har lenge argumentert mot et slikt syn, og er enda sikrere i v\u00e5r sak n\u00e5, skriver Nordea-\u00f8konomene Kjetil Olsen og Sara Midtgaard, i en melding.<\/p>\n<p>De peker p\u00e5 at den sterke kronen er et viktig argument mot renteheving, og at den eneste reelle faren for rentepausen er inflasjonstallene for mai som publiseres 10. juni.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 DNB Carnegie, som i mai var tydelig p\u00e5 at de venter en ny renteheving i juni, innr\u00f8mmer n\u00e5 til Nettavisen at de er usikre.<\/p>\n<p>\u2013 Det kommer en renteheving, men vi er usikre p\u00e5 om den kommer allerede neste m\u00e5ned, sier sjef\u00f8konom Kjersti Haugland til Nettavisen.<\/p>\n<p>Kronekursen bremser l\u00f8nnsveksten i industrien<\/p>\n<p>Den sterke kronen har allerede f\u00e5tt konsekvenser for norsk industri. Forel\u00f8pige tall for f\u00f8rste kvartal viser at driftsresultatene i industrien ble kraftig redusert.<\/p>\n<p>\u2013 Det er mye p\u00e5 grunn av kronekursen. Basert p\u00e5 de tallene vi fikk n\u00e5, s\u00e5 er det ikke noe mer ekstra l\u00f8nnsvekst \u00e5 ta ut i Norge i forhold til utlandet, sier Andreassen.<\/p>\n<p>Lavere l\u00f8nnsvekst er bra for \u00e5 f\u00e5 ned renten. H\u00f8yere l\u00f8nn i samfunnet driver prisene opp, og tvinger Norges Bank til \u00e5 heve renten.<\/p>\n<p>\u2013 Rentebanen vil i alle fall ikke bli oppjustert p\u00e5 neste m\u00f8te, om noe kan den bli noe nedjustert, sier Andreassen.<\/p>\n<p>Sentralbankens store dilemma<\/p>\n<p>Den sterke kronen skaper imidlertid et dilemma for sentralbanken. Dersom Norges Bank ikke innfrir markedets forventninger om rentehevinger, kan kronen svekke seg igjen \u2013 noe som vil kreve nye rentehevinger. For forventningene om \u00f8kt rente er en av grunnen til at kronen har styrket seg de siste m\u00e5nedene.<\/p>\n<p>\u2013 Hvis Norges Bank sier at de trenger ikke \u00e5 \u00f8ke fordi kronen har styrket seg, s\u00e5 vil kronen falle og s\u00e5 m\u00e5 de \u00f8ke. Den er ikke enkel, sier Andreassen og ler.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den norske kronen har l\u00f8ftet seg voldsomt i l\u00f8pet av 2026 og er n\u00e5 p\u00e5 sitt sterkeste p\u00e5&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":256267,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[36,60,61,2989,62,30,28,29,572,2336,1510],"class_list":["post-256276","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-art","tag-business","tag-economy","tag-kronekurs","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-okonomi","tag-personlig-okonomi","tag-story"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116690301232251303","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256276","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=256276"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256276\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/256267"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=256276"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=256276"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=256276"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}