![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84534077.webp\")
<\/p>\n
Mor (72) og datter (32) bor fortsatt sammen<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Datteren betyr alt\t<\/p>\n
KK snakker med Monica p\u00e5 telefonen to dager f\u00f8r hun skal f\u00e5 resultatet av ett\u00e5rs-kontrollen. Det blir en f\u00f8lelsesladet prat, der t\u00e5rene sitter l\u00f8st hos Monica. Hun er livredd, men ikke s\u00e5 redd som hun var f\u00f8r seks m\u00e5neders kontrollen. Da var hun sikker p\u00e5 at kreften hadde kommet tilbake, selv om ikke noe tilsa det.<\/p>\n
\u2013 Jeg ser svart p\u00e5 det n\u00e5 ogs\u00e5, har doktorgrad i krisemaksimering. S\u00e5 i mitt hode er kreften tilbake. Samtidig har jeg et h\u00e5p. Det gikk jo bra for et halvt \u00e5r siden, kanskje det kan g\u00e5 bra denne gangen ogs\u00e5, sier Monica.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84716222.webp\")
<\/p>\n
\n Monica med lyset i livet, lille Iben. FOTO: Privat\n <\/p>\n
\u2013 Det er tanken p\u00e5 hva jeg p\u00e5f\u00f8rer Iben som plager meg mest. Hun har sett mamma forandre seg totalt og kanskje d\u00f8r jeg fra henne ogs\u00e5. S\u00f8steren min har lovet \u00e5 ta seg av Iben hvis jeg blir borte, men jeg plages veldig av d\u00e5rlig samvittighet.<\/p>\n
Iben er Monicas fire \u00e5r gamle datter. Et barn Monica valgte \u00e5 f\u00e5 alene da hun var 40 \u00e5r, og som betyr alt for henne. Noen har spurt om hun angrer p\u00e5 at hun valgte \u00e5 bli alenemor. Det gj\u00f8r ikke Monica. Hun var frisk, det er ingen spesiell sykdomshistorie i familien, og Monica kunne selvsagt ikke vite at hun selv skulle bli rammet av lungekreft.<\/p>\n
Monica er fra \u00c5lesund, der foreldrene fremdeles bor, selv bor hun og datteren i Fosnav\u00e5g. Monica er hotelldirekt\u00f8r for Thon Hotel Fosnav\u00e5g, en jobb hun stortrives med. Det er mye ansvar, mange og varierte arbeidsoppgaver, men ogs\u00e5 en fleksibel jobb.<\/p>\n
\u2013 Tiden sammen med Iben er den beste jeg har, og jeg er lei meg for at hun har opplevd meg s\u00e5 syk. Derfor er jeg vettskremt ved tanken p\u00e5 hva legen vil fortelle meg p\u00e5 tirsdag, sier Monica gr\u00e5tkvalt.<\/p>\n
\u2013 Jeg har aldri hatt noen form for psykiske problemer, tvert imot har jeg st\u00e5tt st\u00f8tt i b\u00e5de medgang og motgang. Og jeg var totalt uforberedt p\u00e5 den mentale reaksjonen jeg har f\u00e5tt etter kreftbehandlingen. Dette skulle jeg \u00f8nske noen hadde fortalt meg p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n
<\/p>\n – Jeg \u00abmistet\u00bb ham da han var 16<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n Det er blitt mange timer p\u00e5 sykehus for Monica. FOTO: Privat\n <\/p>\n Tok tid f\u00f8r hun forsto det var alvorlig\t<\/p>\n Monica har astma, men den har ikke plaget henne mye, hun forteller derimot om en jevn, bra helse. Da Iben begynte i barnehagen, ble imidlertid Monica stadig syk. Men det var nesten forventet, n\u00e5 som datteren dro med seg all slags smitte hjem.<\/p>\n \u2013 Jeg hostet mye, og ble p\u00e5fallende verre h\u00f8sten 2024, sier Monica.<\/p>\n \u2013 Men det falt meg ikke inn at det kunne v\u00e6re noe alvorlig. Jeg var alenemor til et lite barn og hadde en krevende jobb, derfor var jeg sliten og mer mottakelig for smitte.<\/p>\n Hosten ga seg ikke, og Monica ble henvist til r\u00f8ntgen p\u00e5 \u00c5lesund sykehus. Der fikk hun beskjed om at de s\u00e5 noe p\u00e5 lungene, og regnet med at det var lungebetennelse. Hun skulle komme tilbake og ta nye bilder etter seks uker.<\/p>\n \u2013 Jeg var utslitt av \u00e5 hoste, spesielt om natten s\u00e5 jeg ikke fikk sove, men b\u00e5de almenntilstanden og blodpr\u00f8vene var fine. Og siden jeg ikke hadde forh\u00f8yet crp, var legene litt i stuss om jeg virkelig hadde lungebetennelse. De fortalte at de fremdeles s\u00e5 noe p\u00e5 venstre lunge, sier Monica.<\/p>\n <\/p>\n – Vi lette etter penger i gamle lommer<\/p>\n <\/a><\/p>\n 24. mars 2025 var hun alene p\u00e5 sykehuset da hun fikk beskjed om at legene etter CT-bildene mistenkte kreft. Monica beskriver seg som tiln\u00e6rmet hysterisk etter denne beskjeden, en tilstand som ikke er lik henne. Hun ringte moren, som ikke forsto hva Monica sa, fordi hun gr\u00e5t s\u00e5nn.\u00a0<\/p>\n \u2013 Mamma og pappa har bestandig v\u00e6rt st\u00f8ttende, og de har v\u00e6rt enest\u00e5ende etter beskjeden om kreftmistanke, sier Monica.<\/p>\n \u2013 Jeg ble sykmeldt for f\u00f8rste gang i mitt liv, og ble bedt om \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig, slik at jeg kunne komme til sykehuset p\u00e5 kort tid. Den perioden bodde Iben og jeg hos foreldrene mine.<\/p>\n Det viktigste for Monica var \u00e5 skjerme datteren s\u00e5 godt som mulig. I ettertid har Monica forst\u00e5tt at Iben fikk med seg mer enn de trodde. Etter et par heftige uker var mange av unders\u00f8kelsene gjort, og Monica og datteren flyttet hjem til Fosnav\u00e5g.<\/p>\n \u2013 Jeg pr\u00f8vde \u00e5 skape normalitet for Iben i en periode som var langt fra normal. Hun gikk i barnehagen igjen og vi gjorde hverdagslige aktiviteter sammen. Men hele tiden l\u00e5 angsten der, sier Monica.<\/p>\n \u2013 Det var likevel enklere psykisk den gangen. Jeg kom raskt inn i det som kalles pakkeforl\u00f8p for kreft. Og selv om det tok mer enn 50 dager \u00e5 f\u00e5 alle pr\u00f8vesvar, mot 21 som jeg ble forespeilet, f\u00f8lte jeg meg sikker p\u00e5 at legene ville finne ut hvilken type kreft jeg hadde og hvordan den skulle behandles.<\/p>\n <\/p>\n Da kona ringte Anders p\u00e5 jobb, dro han hjem med en gang<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n Mammas h\u00e5nd er god \u00e5 holde i . FOTO: Privat\n <\/p>\n Ble raskt operert og kjapt sendt hjem\t<\/p>\n I slutten av april 2025 ble det sl\u00e5tt fast at diagnosen var lungekreft og 16. mai fikk Monica en telefon om at de hadde funnet ut hvilken krefttype hun hadde. Det var \u00abikke-sm\u00e5cellet lungekreft\u00bb. Hun fikk vite at denne typen lungekreft har bedre prognose enn den sv\u00e6rt aggressive \u00absm\u00e5cellet lungekreft\u00bb.\u00a0<\/p>\n \u2013 Iben og jeg var i \u00c5lesund for \u00e5 feire 17. mai. P\u00e5 telefonen ble jeg forespeilet en kikkhullsoperasjon, der litt av lungen skulle fjernes. 45 minutter etter telefonsamtalen fikk jeg varsel p\u00e5 HelseNorge-appen; jeg skulle legges inn p\u00e5 St. Olavs hospital 19. og opereres 20. mai, forteller Monica.<\/p>\n \u2013 Iben ble igjen hos mamma og pappa, mens jeg tok toget til Trondheim.<\/p>\n Det ble tatt flere bilder p\u00e5 sykehuset, og like f\u00f8r operasjonen fikk Monica vite at det likevel skulle gj\u00f8res en \u00e5pen operasjon der hele lungen skulle fjernes. Kirurgen forklarte at hun ikke kom til \u00e5 bli maratonl\u00f8per, men at hun ellers kunne ha et like fint liv med \u00e9n lunge.<\/p>\n \u2013 Jeg husker ikke s\u00e5 mye etter operasjonen den tirsdagen, men registrerte at jeg ikke hostet. Samtidig hadde jeg sterke smerter, ribbeina p\u00e5 venstre side m\u00e5tte knekkes for \u00e5 f\u00e5 ut lungen. Jeg l\u00e5 med smertepumpe og kateter, ganske neddopa og medtatt.<\/p>\n <\/p>\n I det brennende huset var det fire unge mennesker<\/p>\n <\/a><\/p>\n En forferdelig periode\t<\/p>\n Monica minnes mulig overflytting til \u00c5lesund sykehus fredag ble nevnt, alts\u00e5 tre dager etter operasjonen. S\u00e5 kom kontrabeskjeden om at de ville beholde henne p\u00e5 St. Olavs hospital. Hun fikk hjelp til \u00e5 komme seg opp av sengen og g\u00e5 noen skritt, mer klarte hun ikke.<\/p>\n N\u00e5 forteller Monica om en periode hun opplevde som helt forferdelig. Det var ingen som spurte om hun hadde hjelp hjemme eller informerte om hvilke muligheter og rettigheter hun hadde. Det skal ha v\u00e6rt fullt p\u00e5 sykehuset og Monica m\u00e5tte flytte til sykehushotellet, der det var tre etasjer ned for \u00e5 hente mat. Dagen etter var det meningen at hun skulle ta bussen til \u00c5lesund og reise videre derfra, for fly kunne hun ikke ta p\u00e5 seks uker. Ikke kj\u00f8re bil, b\u00e6re eller l\u00f8fte heller, og hun klarte knapt nok \u00e5 bevege seg. Mens det tidligere hadde v\u00e6rt snakk om overf\u00f8ring til \u00c5lesund sykehus, ble Monica n\u00e5 sendt rett hjem.<\/p>\n \u2013 Jeg var dypt sjokkert og fortvilet over situasjonen og ringte til mamma. Det var innlysende at jeg ikke var i form til \u00e5 sitte p\u00e5 en buss i ti timer, sier Monica.<\/p>\n \u2013 Det ble til at pappa kj\u00f8rte ved 04-tiden fra \u00c5lesund, slik at han fikk hentet meg p\u00e5 sykehushotellet ved 11-tiden. Jeg fikk med meg en pose med smertestillende, ingen informasjon om noe som helst. Jeg er heldig som har ressurssterke st\u00f8ttespillere rundt meg. Og jeg tenker med gru p\u00e5 alle som st\u00e5r alene i en slik umulig situasjon.<\/p>\n \n Iben og mamma er et radarpar! FOTO: Privat\n <\/p>\n <\/p>\n Falt p\u00e5 isen – mistet luktesansen<\/p>\n <\/a><\/p>\n Tilsvar fra sykehuset\t<\/p>\n KK har kontaktet St. Olavs hospital, og f\u00e5tt f\u00f8lgende epost fra Alexander Wahba,<\/p>\n Overlege Klinikk for hjerte- og thoraxkirurgi, St. Olavs hospital, Professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU.<\/p>\n \u00abDet er beklagelig \u00e5 h\u00f8re at pasienten ikke var forn\u00f8yd med behandlingen ved Hjerte- og thoraxklinikken. Jeg kjenner ikke de konkrete detaljene i den aktuelle saken, og kan derfor kun uttale meg p\u00e5 et generelt grunnlag.<\/p>\n Alle v\u00e5re pasienter f\u00e5r utdelt et informasjonshefte som beskriver planlagt behandling, oppholdet p\u00e5 avdelingen og tiden etter utskrivelse fra sykehuset. I tillegg f\u00e5r alle pasienter tilbud om en utskrivningssamtale med lege og sykepleier i tillegg til daglig visittgang hvor tiden etter sykehusoppholdet er et tema.<\/p>\n \n Alexander Wahba. FOTO: Privat\n <\/p>\n Vi opplever jevnlig at pasienter \u00f8nsker \u00e5 bli v\u00e6rende hos oss lenger enn det vi har kapasitet til. Beslutninger om utskrivelse eller overflytting til andre sykehus baseres f\u00f8rst og fremst p\u00e5 medisinske vurderinger. Vi fors\u00f8ker selvf\u00f8lgelig \u00e5 ta hensyn til individuelle behov, men det er samtidig viktig \u00e5 understreke at sykehusdriften er underlagt strenge krav til effektivitet og ressursutnyttelse.<\/p>\n Hver uke gjennomf\u00f8rer vi hjerte- og lungeoperasjoner p\u00e5 omtrent 16 pasienter, samtidig som sengeposten har kapasitet til 12 pasienter. De fleste pasientene er utskrivningsklare mellom dag 3 og 6 etter operasjonen.<\/p>\n Alle hjerteopererte pasienter mottar en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om sine erfaringer med behandlingen hos oss. Resultatene registreres i det lovp\u00e5lagte hjertekirurgiregisteret. I 2025 oppga 82 prosent av hjerteopererte pasienter at de var forn\u00f8yde eller sv\u00e6rt forn\u00f8yde med informasjonen de fikk om forventede plager etter sykehusoppholdet.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n Livet var i ferd med \u00e5 skille venninnene Anna og Liv fra hverandre. S\u00e5 kom vendepunktet<\/p>\n <\/a><\/p>\n Utskrevet, men til hva?\t<\/p>\n Den f\u00f8rste uken bodde Monica hos foreldrene. Hun satt i sofaen og sov om natten, m\u00e5tte ha hjelp til p\u00e5kledning og til det meste ellers. Iben visste at mamma var syk, og situasjonen opplevdes traumatisk fordi Monica var en helt annen mamma enn hun som t\u00f8yset og lekte, l\u00f8ftet og lo. Etter en uke i \u00c5lesund, alts\u00e5 12 dager etter operasjonen, flyttet Monica hjem til Fosnav\u00e5g med datteren. Inntil hun kunne kj\u00f8re bil selv, hadde Monica familie som kj\u00f8rte og hentet Iben i barnehagen. Monica beskriver de ansatte i barnehagen som helt fantastiske, de tilrettela alt p\u00e5 beste m\u00e5te. Venner handlet, eller kj\u00f8rte henne i butikken, arbeidsgiver var p\u00e5 tilbudssiden og storfamilien stilte opp p\u00e5 alle m\u00e5ter.<\/p>\n \u2013 Jeg presiserer at kritikken jeg har mot systemet ikke har noe med de dyktige og nydelige menneskene som jobber innen helse- og velferd \u00e5 gj\u00f8re. Alle strekker seg langt, og jeg er uendelig takknemlig for all hjelp og st\u00f8tte jeg har f\u00e5tt, sier Monica.<\/p>\n \u2013 Men det er slitsomt \u00e5 krangle med systemet n\u00e5r man er alvorlig syk. Saksbehandlingstiden i Nav var lang, og jeg gikk tre og en halv m\u00e5ned uten inntekt. Dermed brukte jeg opp bufferen min. Igjen visste jeg at familien ville hjelpe meg, men den muligheten har langt fra alle.<\/p>\n <\/p>\n \u00abDu kan ta det helt med ro med pensjonen\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n Tankekj\u00f8r\t<\/p>\n Monica opplever at ingen fra det offentlige har kontaktet henne eller informert om hvordan hun best kan h\u00e5ndtere livskrisen. Hun er redd for \u00e5 mase og v\u00e6re til bry, skulle \u00f8nske det offentlige automatisk kom med informasjon og tilbud. Monica f\u00f8ler seg s\u00e5rbar og skj\u00f8r og det er vondt \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 redd for \u00e5 d\u00f8. Hun gr\u00e5ter, sliter med \u00e5 sove og hun strever med livet generelt.<\/p>\n \u2013 Et pushvarsel fra HelseNorge kan skremme vettet av meg, selv om det gjelder noe s\u00e5 enkelt som innkalling til fire\u00e5rskontroll p\u00e5 helsestasjonen med Iben, sier Monica.<\/p>\n \u2013 Jeg kom fort tilbake til jobb, og kjenner at det var riktig for meg. Alene hjemme blir det altfor mye tankekj\u00f8r. Jeg blir fort sliten, og vet ikke p\u00e5 forh\u00e5nd hva som sl\u00e5r meg ut.\u00a0<\/p>\n \n For Monica har det \u00e5 komme seg tilbake p\u00e5 jobb v\u00e6rt bra for psyken. FOTO: Privat\n <\/p>\n Hun synes likevel den mentale biten er verst. Til tross for at hun ser worst case scenario for seg, bruker Monica ogs\u00e5 galgenhumor. Hun innr\u00f8mmer at hun kanskje burde snakke med en psykolog om de vanskelige f\u00f8lelsene, selv om hun har mange gode samtalepartnere i omgangskretsen. Savner tilbud om dette ogs\u00e5.<\/p>\n \u2013 Jeg f\u00f8ler jeg har f\u00e5tt alt rett i fleisen, uten mulighet verken til \u00e5 forberede meg eller bearbeide f\u00f8lelsene. Fysisk er jeg i ok form til \u00e5 v\u00e6re en lunge short, mentalt er det verre. N\u00e5r jeg bruker s\u00e5 mye energi p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 d\u00f8, blir det lite igjen til andre ting, sier Monica.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84639021.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84716223.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84689045.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/1780792766_32_84658166.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84716221.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84674497.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84716219.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84623941.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84716224.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84686015.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84692649.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84716220.webp\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84348646.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/1780792781_581_84684032.webp\")
<\/p>\n