{"id":259745,"date":"2026-06-07T23:45:21","date_gmt":"2026-06-07T23:45:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/259745\/"},"modified":"2026-06-07T23:45:21","modified_gmt":"2026-06-07T23:45:21","slug":"russland-gjor-alt-i-sin-makt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/259745\/","title":{"rendered":"– Russland gj\u00f8r alt i sin makt"},"content":{"rendered":"

Det sier statsminister\u00a0Pasjinjan kort etter midnatt.\u00a0<\/p>\n

S\u00f8ndag kveld var de f\u00f8rste resultatene etter det armenske parlamentsvalget klare.<\/p>\n

Stemmene fra fem prosent av landets valgstasjoner er ved halv elleve-tida norsk tid talt opp. De viste at den sittende statsministeren Nikol Pasjinjans parti forel\u00f8pig ledet med 57 prosent av stemmene.\u00a0<\/p>\n

Det prorussiske partiet Sterkt Armenia hadde forel\u00f8pig 21 prosent, meldte Reuters.<\/p>\n

Valget regnes som lakmustesten for Nikol Pasjinjans snuoperasjon av den politiske orienteringen til Armenia, en av Russlands n\u00e6rmeste allierte gjennom flere ti\u00e5r.<\/p>\n

De siste tre \u00e5ra har han vendt landet gradvis bort fra sin gamle allierte i Kreml – som har satt alle kluter til for \u00e5 stanse ham.<\/p>\n

Konfronterte Putin\t<\/p>\n

– V\u00e5re sosiale medier er 100 prosent frie, sier Armenias statsminister Nikol Pasjinjan til Vladimir Putin foran pressen i Kreml.<\/p>\n

Den russiske presidenten ser ukomfortabel ut, kikker ned i bakken.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Vladimir Putin har strammet grepet kraftig om nettopp sosiale medier, som i utgangspunktet har v\u00e6rt sv\u00e6rt begrensede for befolkningen siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. <\/p>\n

Under pressekonferansen har Putin hintet til at \u00abenkelte\u00bb av Armenias politikere satt i fengsel, og at disse burde f\u00e5 delta i de politiske prosessene.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abTruer\u00bb Armenia: Krever oppklaring<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Ingen restriksjoner\t<\/p>\n

En indirekte trussel rakk han ogs\u00e5 \u00e5 framsette, da han overfor Pasjinjan trakk linjer mellom krigen i Ukraina, og landets EU-tiln\u00e6rming.<\/p>\n

Det stanset ikke statsministeren i landet med knappe tre millioner innbyggere fra \u00e5 komme med flere stikk til Putin.<\/p>\n

– Det er ingen restriksjoner i det hele tatt, sa Pasjinjan.<\/p>\n

Det lille landet i Kaukasus har de siste \u00e5ra gradvis fjernet seg fra sin gamle allierte Russland, som tidligere fullstendig har dominert regionen.<\/p>\n

TOLKES SOM KRITIKK: Armenias statsminister Nikol Pashinyan sa dette til Russlands president Vladimir Putin. Video: AP \/ Telegram. Reporter: Vegard Kr\u00fcger<\/p>\n

N\u00e5r armenerne s\u00f8ndag g\u00e5r til valglokalene, st\u00e5r Putins innflytelse i regionen p\u00e5 spill.<\/p>\n

– Det Pasjinjan gj\u00f8r er en trussel for Russland. De st\u00e5r i fare for \u00e5 miste det som i praksis er et maktmonopol, sier Thomas de Waal, seniorstipendiat ved Carnegie Endowment for International Peace og en av de fremste ekspertene p\u00e5 Armenia, Aserbajdsjan og S\u00f8r-Kaukasus-regionen,\u00a0til Reuters.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KONFRONTERTE HAM: Armenias statsminister Nikol Pasjinjan og Russlands Vladimir Putin har et sv\u00e6rt anstrengt forhold. Storstilte russiske p\u00e5virkningsoperasjoner er avdekket for \u00e5 felle den armenske lederen i s\u00f8ndagens valg. Foto: AP\/ NTB\n <\/p>\n

Opptakten til valget og valgkampen har v\u00e6rt preget av ordkrig, skandaler og \u00e5pen konflikt mellom statsministeren og landets \u00f8verste kirkeorgan, som anklages for \u00e5 ha b\u00e5nd til Russland og Kreml.\u00a0<\/p>\n

Absurde anklager har haglet.\u00a0<\/p>\n

En h\u00f8ytst\u00e5ende prest kalte Pasjinjan Judas, og anklaget ham for \u00e5 v\u00e6re omskj\u00e6rt i en politisk tirade mot han. Som svar tilb\u00f8d den armenske statsministeren \u00e5 vise kirkens \u00f8verste leder penisen sin for \u00e5 motbevise p\u00e5standen<\/a>.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Alliert snur: – Putin hater ham<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abDjevelens anus\u00bb\t<\/p>\n

Og i Kreml strammes grepet voldsomt.<\/p>\n

Statsminister Nikol Pasjinjan har blitt et yndet hatobjekt for Putins propagandaapparat.\u00a0<\/p>\n

Spesielt Russia Today-redakt\u00f8r Margarita Simonjan, selv av armensk herkomst og en av de mest sentrale meningsb\u00e6rende skikkelsene tilknyttet Kreml, har hatt en rekke utfall mot ham.<\/p>\n

I 2025 kalte hun Pasjinjan\u00a0\u00abdjevelens anus\u00bb i en melding p\u00e5 X.<\/p>\n

\n

The Antichrist won’t arrive as a single villain.<\/p>\n

He is a collective entity.<\/p>\n

Take Armenia’s Pashinyan, who now attacks world’s oldest Christian state church.<\/p>\n

He is too minor to be the Antichrist. Perhaps he is the Antichrist’s pinky finger, or his appendix. Or the Antichrist’s\u2026 pic.twitter.com\/WUuqUWFOdU<\/a><\/p>\n

\u2014 Margarita Simonyan (@M_Simonyan) July 1, 2025<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Russland har ogs\u00e5 stanset importen av armensk mineralvann og en rekke landbruksprodukter under p\u00e5skudd av matsikkerhet – et grep eksperter er bredt enige om at i virkeligheten er et politisk pressmiddel.<\/p>\n

Storstilte russiske desinformasjonskampanjer og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke valget er avdekket.\u00a0<\/p>\n

Vil sende 100 000\t<\/p>\n

29. mai kunne nyhetsbyr\u00e5et Reuters avsl\u00f8re at at russiske myndigheter har planlagt \u00e5 sende opp mot 100 000 russisk-armenere for \u00e5 stemme i den prorussiske opposisjonens fav\u00f8r.<\/p>\n

Flere millioner armenere bor i Russland og har russisk statsborgerskap.<\/p>\n

If\u00f8lge Reuters har Russland regnet med at det vil koste rundt en halv milliard kroner \u00e5 transportere velgere til Armenia. Kreml skal ha sendt ut kvoter til de russiske regionene over hvor mange armenere de skal sende.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n STEMTE: Leder for det prorussiske opposisjonspartiet Samvel Karapetjan er arrestert og satt i husarrest, anklaget for fors\u00f8k p\u00e5 statskupp. S\u00f8ndag stemte han under det armenske valget. Foto: Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

– Det f\u00f8rste de vil merke n\u00e5r de kommer fram, er at internett er fritt, kontrer Nikol Pasjinjan.<\/p>\n

Den armenske opposisjonen domineres n\u00e5 av prorussiske kandidater, ledet an av den russisk-armenske milliard\u00e6ren Samvel Karapetjan og hans parti Sterkt Armenia.\u00a0<\/p>\n

Han sitter n\u00e5 fengslet i Armenia, siktet blant annet for fors\u00f8k p\u00e5 statskupp.<\/p>\n

En lang rekke politikere fra opposisjonen har blitt p\u00e5grepet i opptakten f\u00f8r valget.<\/p>\n

Desinformasjon\t<\/p>\n

Nikol Pasjinjan kom til makta til enorm optimisme etter en revolusjon i 2018.\u00a0<\/p>\n

Imidlertid har misn\u00f8yen bredt seg om ham, ikke minst etter at hele den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh la p\u00e5 flukt i 2023, i det EU betegner som etnisk rensing fra Aserbajdsjans side.<\/p>\n

Krisen skapte enorm misn\u00f8ye med Russland, som hadde meklet fram en fredsavtale i 2020 og sendt fredsbevarende soldater til regionen.<\/p>\n

– T\u00d8MT: Konflikten i Nagorno-Karabakh har utl\u00f8st en flyktningkatastrofe midt i Putin og Erdogans bakg\u00e5rd. Over 100 000 flyktninger er n\u00e5 i Armenia. Reporter: Ivar Benjamin \u00d8steb\u00f8. Video: Hans Arne Vedlog \/ Dagbladet<\/p>\n

Krisen var ogs\u00e5 for alvor starten p\u00e5 Russlands tap av innflytelse i landet, som var del av Sovjetunionen og seinere har hatt sv\u00e6rt tette politiske b\u00e5nd nettopp til Russland.<\/p>\n

Men en fredsavtale i 2025, framforhandlet av Donald Trump, har ogs\u00e5 skapt stor optimisme om stabilitet i en region som i flere ti\u00e5r har v\u00e6rt preget av krig og konflikt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Lot oss i stikken<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Trump-suksess\t<\/p>\n

Eksperter har slaktet Donald Trumps p\u00e5stand om at han har avsluttet ni kriger<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan – som har p\u00e5g\u00e5tt siden de to landene ble uavhengige stater i 1991 – er \u00e9n av dem.\u00a0<\/p>\n

Men selv om Trump ved flere anledninger har slitt med \u00e5 uttale de to landenes navn riktig p\u00e5 pressekonferanser<\/a>, regnes administrasjonens innsats her som genuint vellykket.<\/p>\n

– I motsetning til noen av de overdrevne p\u00e5standene om andre vellykkede fredsavtaler, er Washingtons involvering her betydelig, og mer sannsynlig \u00e5 gi resultater, skriver ekspert Thomas de Waal\u00a0i en kommentar denne uka<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PROVOSERTE: Armenia var nylig vertskap for en rekke europeiske statsledere, som Frankrikes president Emmanuel Macron, og Natos leder Mark Rutte. Det sv\u00e6rt profilerte bes\u00f8ket skapte raseri i Kreml. Foto: AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Donald Trump har stilt som garantist for gjen\u00e5pningen av jernbaneruta mellom Aserbajdsjan og Armenia, hvis grenser har v\u00e6rt stengt i flere ti\u00e5r. Prosjektet heter Trump Route for International Peace and Prosperity.<\/p>\n

USAs utenriksminister Marco Rubio gjestet nylig Jerevan. Det samme har J.D. Vance gjort tidligere. Og Donald Trump ga nylig sin st\u00f8tte til Pasjinjan i valget i en melding p\u00e5 Truth Social.<\/p>\n

– Gj\u00f8r alt i sin makt\t<\/p>\n

Dagbladet m\u00f8tte nylig Salome Zurabisjvili, som i 2024 ble avsatt som president i nabolandet Georgia, etter det opposisjonen kaller et statskupp orkestrert av Kreml.<\/p>\n

Analytikere ser klare paralleller mellom Kremls p\u00e5virkningsoperasjoner mot Armenia n\u00e5, og operasjonene overfor Georgia i 2023 og 24.<\/p>\n

– Pasjinjan har tatt raske og modige steg for \u00e5 vende Armenia mot Europa, sa Zurabisjvili til Dagbladet.<\/p>\n

– Russland gj\u00f8r alt i sin makt for \u00e5 blande seg inn i valget. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om de klarer \u00e5 gj\u00f8re det samme som de gjorde i Georgia.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TO IMOT: Som Georgias president holdt Salome Zurabisjvili den siste politiske topposisjonen landets prorussiske regjeringsparti ikke kontrollerte. Etter det sv\u00e6rt omstridte valget i 2024, befestet de ogs\u00e5 den posisjonen. Foto: Henning Lilleg\u00e5rd \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Vestlige ledere har denne runden sendt tydelige st\u00f8tteerkl\u00e6ringer til Pasjinjan. Det tror Zurabisjvili kan v\u00e6re en fordel.<\/p>\n

– Til forskjell fra i Georgia, og kanskje nettopp p\u00e5 grunn av det som skjedde der, er det en tydelig st\u00f8tte fra europeiske og amerikanske ledere til Pasjinjan.<\/p>\n

Les intervjuet med Zurabisjvili her:<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Kreml har kontroll<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Advarer om \u00abPutins plan B\u00bb\t<\/p>\n

Den fengslede georgiske opposisjonspolitikeren Mikheil Saakasjvili, som ledet Georgia mer eller mindre sammenhengende fra roserevolusjonen i 2004, til 2013, hevder Russland har m\u00f8rke planer dersom Pasjinjan vinner.<\/p>\n

Putins plan B, tror han, er \u00e5 bruke georgisk territorium for \u00e5 sende soldater inn i Armenia, for \u00e5 okkupere landet<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Han var statsminister i Georgia da Russland invaderte landet i 2008.<\/p>\n

Dette er imidlertid ikke et scenario uavhengige analytikere har dratt fram som sannsynlig.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Georgias mareritt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n