Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.<\/p>\n
Nedlegging, fraflytting og forgubbing har v\u00e6rt stikkord i Finnmark i et halvt \u00e5rhundre. I 1966 ga Ottar Brox ut boka Hva skjer i Nord-Norge? Sp\u00f8rsm\u00e5let er fortsatt aktuelt. S\u00e5 hva skjer i Finnmark akkurat n\u00e5?\u00a0<\/p>\n
Neste \u00e5r \u00e5pner Nussir-gruven i Repparfjorden. Behovet for kritiske mineraler \u00f8ker raskt og har blitt en geopolitisk maktfaktor. Da er det glimrende at det \u00e5pnes en gruve som skal utvinne kobber, gull og s\u00f8lv i Norge. Det vil gi Finnmark s\u00e5rt etterlengtede nye arbeidsplasser og det vil gi Vesten mer kontroll over mineraler.<\/p>\n
Samtidig bygger Forsvaret opp Finnmarksbrigaden. Denne nye brigaden vil\u00a0best\u00e5 av 3500 \u2013 4500 soldater stasjonert i S\u00f8r-Varanger og Porsanger, noe som skaper store positive ringvirkninger for n\u00e6ringsliv og samfunn.\u00a0<\/p>\n
Statnett \u00f8ker forsyningssikkerheten i str\u00f8mnettet og bygger nye forbindelser i det store prosjektet Finnmarkspakken. Melk\u00f8ya skal elektrifiseres. Det skjer masse,\u00a0men aldri uten \u00e5relange kamper og stridighet om arealer.<\/p>\n
Byr\u00e5krati og trenering<\/p>\n
Disse og alle andre prosjekter m\u00f8ter mye mer motstand enn om det hadde v\u00e6rt i de befolkningsrike omr\u00e5dene i Akershus eller \u00d8stfold. Finnmark er et imponerende gigantisk areal. Da er det merkelig at kamp om plassen skal stoppe industri, trenere str\u00f8mforsyning og hindre arbeidsplasser.\u00a0<\/p>\n
Dette kommer av at \u00e9n n\u00e6ring har forrang foran alle andre i Finnmark, nemlig reindriften. Det skaper et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 lokalt, med negative ringvirkninger for hele landet.\u00a0<\/p>\n
P\u00e5 Porsangmoen ligger et av Norges beste skytefelt, noe vi kan prise oss lykkelige for n\u00e5 i disse urolige tider. Men skytefeltet kan ikke benyttes fritt, fordi et reinbeitedistrikt har sommerbeite der.\u00a0<\/p>\n
For \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt Finnmarkspakken, har Statnett ansatt reindriftskoordinatorer for \u00e5 godsnakke med reineierne. Ting tar nemlig stadig lengre tid for Statnett.<\/p>\n
Det tok tre \u00e5r \u00e5 bygge kraftledningen Balsfjord\u00a0\u2013 Reisadalen, som sto ferdig for f\u00e5 \u00e5r siden. N\u00e5 skal Statnett bygge Skaidi \u2013 Lebesby. En omtrent like lang strekning skal n\u00e5 ta seks \u00e5r. Noen som lurer p\u00e5 om det blir dyrere \u00e5 holde p\u00e5 i seks \u00e5r i stedet for i tre?<\/p>\n
17 \u00e5r har det g\u00e5tt siden de f\u00f8rste planene ble lagt for Nussir-gruven. Det er tida det tar i Finnmark. Det blir stadig vekk nei til utbygging og industri. Nei til nye boliger. Utredning av ditt. Trenering av datt.\u00a0<\/p>\n
En toppmoderne industri<\/p>\n
Reindriften er definert som en spesiell samisk n\u00e6ring, med utgangspunkt i norske forpliktelser etter Grunnloven og internasjonal folkerett om urfolks rettigheter. M\u00e5ten dette ut\u00f8ves p\u00e5 i praksis, er imidlertid misforst\u00e5tt n\u00e6ringspolitikk.<\/p>\n
Meningen er at en urbefolkning skal f\u00e5 leve i tr\u00e5d med sin kultur og tradisjon. Men det er ikke s\u00e5 mye tradisjonelt over reindriftsn\u00e6ringen. Den er industrialisert, den er topp moderne teknologisk. Akkurat som landbruket p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet.<\/p>\n
Reineierne benytter motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y som ATV og sn\u00f8scootere. Helikopter benyttes for \u00e5 samle og drive rein. Droner brukes for \u00e5 overv\u00e5ke flokk og sjekke gjerder. Reinsdyra g\u00e5r med GPS-klaver og spiser kraftf\u00f4r. De slaktes industrielt.<\/p>\n
Da Teknisk Ukeblad nylig var i Finnmark p\u00e5 reportasjereise for \u00e5 skrive om de mange spennende industriprosjektene som p\u00e5g\u00e5r, fikk vi h\u00f8re om et eskalerende konfliktniv\u00e5. Ordet \u201cradikalisering\u201d g\u00e5r igjen. Vi snakket selvsagt ogs\u00e5 med reineiere som kjemper for sine rettigheter og opplever at samer m\u00e5 ofre seg for storsamfunnet.<\/p>\n
Man kan ikke klandre reineiere for \u00e5 argumentere for sine interesser og sin sak. Kamp om ressurser er alle konflikters mor. Her er det politikerne som m\u00e5 ta ansvaret.\u00a0<\/p>\n
Forsoning eller mer konflikt?<\/p>\n
Behandlingen av samene er et m\u00f8rkt kapittel i nyere norsk historie. Fornorskningspolitikk som innebar forbud mot \u00e5 snakke sitt eget samiske spr\u00e5k p\u00e5 skolen, forferdelige tilfeller av overgrep mot samiske barn p\u00e5 internatskoler, hjertel\u00f8s behandling som f\u00f8rte til tap av spr\u00e5k, kultur og religion.\u00a0<\/p>\n
Dette m\u00e5 storsamfunnet gj\u00f8re opp for. Sametinget ble opprettet med utgangspunkt i sameloven av 1987, og sl\u00e5r fast at den samiske folkegruppen i Norge skal f\u00e5 utvikle spr\u00e5k, kultur og samfunnsliv. Det er rettferdig behandling av en minoritet, og en berikelse for landet v\u00e5rt.<\/p>\n
Men det st\u00e5r ingenting i sameloven om reindrift. Reindriften er ikke det eneste uttrykket for samisk kultur. Det er en del av det samiske, men n\u00e5 har disse n\u00e6ringsinteressene f\u00e5tt en altfor dominerende posisjon. I sin iver etter gjenoppretting og forsoning, kommer norske myndigheter i skade for \u00e5 bidra til mer konflikt.\u00a0<\/p>\n
\u00abUrfolksrettighetene er gitt til et folk, de er ikke gitt til en n\u00e6ring. Sametinget skal heller ikke v\u00e6re en n\u00e6ringsforening\u00bb, uttalte sametingspolitiker John Arne Markussen i partiet Nordkalottfolket under en debatt i NRK Helgemorgen 23. mai<\/a>.\u00a0<\/p>\n \u2013\u00a0Dere m\u00e5 skrive at politikerne i Oslo har ber\u00f8ringsangst, sa flere da vi var i Finnmark n\u00e5 sist. Ber\u00f8ringsangst er kanskje ikke et sterkt nok ord. Reindriftsn\u00e6ringen har f\u00e5tt en s\u00e5 sterk stilling og forsinker s\u00e5 mange viktige prosjekter at ber\u00f8rings-panikkangst er mer passende.\u00a0<\/p>\n
![\"Equinor](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/Hav%C3%B8ygavlen%20vindturbin0711270941.jpg\")
<\/p>\n