<\/p>\n
\n<\/ul>\n
Tallene \u00f8ker hele tiden.<\/p>\n
Alt suser rundt i vill fart mellom satellitter, sonder og romstasjoner\u202f.<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
Tidoblet oppskytning p\u00e5 ti \u00e5r\u202f<\/p>\n
Mer enn 20\u202f000 objekter er skutt opp i rommet siden den russiske Sputnik 1-satellitten \u00e5pnet ballet 4. oktober 1957. Det utgj\u00f8r 50.000 tonn. Noe er kommet tilbake, men 10 000 tonn fyker fortsatt rundt, i f\u00f8lge den europeiske romfartsorganisasjonen Esa.<\/p>\n
Sommeren 2025 flyr mer enn 14.000 aktive eller d\u00f8de satellitter i bane rundt jorda. I gjennomsnitt treffer ett, ukontrollert objekt ett sted p\u00e5 kloden hver uke.<\/p>\n
I 2024 ble nesten 2900 satellitter, romsonder og andre ting skutt opp, if\u00f8lge United Nations Office for Outer Space Affairs.\u202fDet er mer enn ti ganger s\u00e5 mange som for ti \u00e5r siden.<\/p>\n
![\"Denne](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Skjermbilde%202025-08-27%20kl.%208.28.25%E2%80%AFam.png\")
Denne 70 kilo tunge delen fra en amerikansk Delta-2 rakett traff bakken i Saudi Arabia i 2001. Foto: \u00a0Space Research Institute, King Abdulaziz City for Science and Technology i Saudi-Arabia Roms\u00f8ppel fyller opp banene<\/p>\n
Fortsetter vi \u00e5 skyte opp like mye utstyr, \u00f8ker risikoen for krasj. Den kan bli s\u00e5 stor at det bli krevende og dyrt \u00e5 utvikle skjold som beskytter godt nok mot s\u00e5 kraftige p\u00e5kjenninger. Forskere advarer mot kollisjoner som igjen kan f\u00f8re til kjedekollisjoner. Mye kan settes ut av spill \u2013 som kommunikasjon og navigasjon, TV-signaler, banktjenester, klima- og v\u00e6rvarsel.\u202f<\/p>\n
I verste fall kan krasj \u00f8delegge hele baner.\u202f<\/p>\n
\u2013 Det kan rett og slett bli vanskelig \u00e5 bruke banene til noe fornuftig, sier F\u00e6rgestad.\u202f<\/p>\n
![\"Hun](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/rannveig-og-astronaut.jpg\")
Hun kaller seg @spacetrashgirl p\u00e5 Instagram: \u2013 Jeg vil vise at det er mulig, med en helt vanlig bakgrunn, \u00e5 jobbe med kule morsomme ting. Hvis man bare har litt p\u00e5gangsmot, sier Rannveig F\u00e6rgestad. Foto: \u00a0Privat <\/p>\n
Esas kollisjonsmodeller viser at selv om alle oppskytninger skulle slutte br\u00e5tt i \u00e5r, vil tallet p\u00e5 kollisjoner allikevel fortsette \u00e5 \u00f8ke de neste 200 \u00e5rene.\u202f Mange selskaper har allerede et stort apparat med ingeni\u00f8rer som jobber for \u00e5 holde satellittene trygge og styre dem unna kollisjoner, forteller NTNU-forskeren.\u202f<\/p>\n
Flytter ISS \u00e5rlig<\/p>\n
P\u00e5 ISS og den kinesiske romstasjonen er det mennesker hele tiden. Dersom det er risiko for at stasjonen blir truffet, kan den flyttes nok til \u00e5 unng\u00e5 kollisjon. ISS-astronautene gj\u00f8r faktisk en slik unnaman\u00f8ver minst \u00e9n gang i \u00e5ret. \u202f
\u202f
\u2013 Det mest katastrofale er hvis noe treffer deler av romstasjonen hvor det er folk. G\u00e5r det hull, forsvinner trykket, og astronautene d\u00f8r tvert, sier F\u00e6rgestad.\u202f
\u202f
De centimeter-store bitene er s\u00e6rlig skumle. Enn\u00e5 har de ikke truffet de delene av romstasjonen der astronautene oppholder seg, men de har laget et godt synlig hull i en robot-arm p\u00e5 ISS. \u202f<\/p>\n
![\"Robotarmen](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/arm-med-hull.jpg\")
Robotarmen p\u00e5 ISS ble truffet av en mikrometeoritt p\u00e5 1 millimeter i 2021. Hullet (midt i bildet) var godt synlig. Foto: \u00a0Esa\/Nasa – A.Mogensen Elon er elefanten i rommet\u202f\u202f<\/p>\n
Elefanten i verdensrommet er Elon Musk. Han er verdens rikeste mann og kontrollerer satelittnettet Starlink. M\u00e5let er \u00e5 levere internett til hele planeten. Ukraina er for eksempel helt avhengig av Starlink i sin milit\u00e6re kommunikasjon og i droneoperasjoner i krigen mot Russland.\u202f\u202f<\/p>\n
Starlink alene har skutt opp n\u00e6rmere 8000 satellitter siden 2018. De har gr\u00f8nt lys for \u00e5 sende opp 40.000 totalt. \u202fAndre slike megakonstellasjoner, alts\u00e5 store private grupperinger, har lignende planer. 28 april 2024 skj\u00f8t Amazon opp de f\u00f8rste 27 av sine over tre tusen planlagte Kuiper-satellitter. Kommunikasjonsnettverkene som OneWeb, Telesat, og kinesiske StarNet st\u00e5r i k\u00f8.<\/p>\n
Det betyr, bokstavelig talt, at tallet p\u00e5 satellitter g\u00e5r til himmels.\u202f\u202f<\/p>\n
Satellitter kan svekke ozonlaget\u202f<\/p>\n
I en Nature-artikkel fra 2021 advarte forskere fra University of British Columbia i Canada om at Starlink-satellittene kan true ozon-laget som beskytter oss mot UV-str\u00e5ling. Siden har flere forskningsmilj\u00f8er fulgt opp. En vanlig satellitt kan veie rundt 250 kilo. F\u00f8r eller siden slutter de \u00e5 virke, akkurat som TV-en eller vaskemaskinen din. Da returnerer de til atmosf\u00e6ren, brenner opp og utvikler rundt 30 kilo aluminiumsst\u00f8v som kan svekke ozonlaget.\u202f<\/p>\n
Dumpingen kan gi en storstilt, ukontrollert endring av den naturlige kjemien i atmosf\u00e6ren, advarer ekspertene.\u202f<\/p>\n
Mange satellitter d\u00f8r daglig<\/p>\n
Mange av de f\u00f8rste Starlink-satellittene har allerede n\u00e5dd pensjonsalder. Bare i januar 2025 hadde 120 av dem mistet s\u00e5 mye h\u00f8yde at de falt ned i atmosf\u00e6ren og brant opp. Det er helt etter planen, og hver dag skjer dette med fire\u2013fem utrangerte Starlink-satellitter, if\u00f8lge satelitt-sporere ved Harvard Center for Astrophysics.\u202f<\/p>\n
Scenarier fra amerikanske forskere sier at megakonstellasjonene til sammen kan tilf\u00f8re atmosf\u00e6ren 360 tonn aluminiumoksidforbindelser hvert \u00e5r, n\u00e5r satellittene deres tas ut av drift. Partiklene faller langsomt, s\u00e5 det kan ta 30 \u00e5r f\u00f8r de n\u00e5r ozonlaget og vi oppdager det.\u202f<\/p>\n
\u2013 Det er bekymringsfullt, sier F\u00e6rgestad.\u202f<\/p>\n
Satellittene benyttes mye til \u00e5 overv\u00e5kning av milj\u00f8 og klima. De f\u00f8lger med p\u00e5 havniv\u00e5er, algeoppblomstringer, isbreer som smelter, jordskred, flommer, overfiske og klimaendringer. Det jobbes med saken, blant annet gjennom Esas Zero Debris Approach. Alle som sender opp ting i verdensrommet n\u00e5, m\u00e5 ha en plan for hva de skal gj\u00f8re med det n\u00e5r utstyret slutter \u00e5 virke.<\/p>\n
![\"I](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/spacex.jpg\")
I 2019 startet SpaceX oppskytningen av satellittene til kommunikasjonssystemet Starlink. N\u00e6rmere 8000 satellitter er skutt opp og tilbyr internettdekning til store deler av jorda. Foto: \u00a0SpaceX\/Flickr Gravplass i hav og rom\u202f \u202f<\/p>\n
For satellittene i lavere jordbane kan ingeni\u00f8rene bruke de siste restene av energien i satellitten p\u00e5 \u00e5 bremse dem. Da mister de h\u00f8yde og brenner opp n\u00e5r de n\u00e5r atmosf\u00e6ren. \u202f
\u202f
Satellittene som g\u00e5r i de h\u00f8yeste banene, kan flyttes til egne kirkeg\u00e5rdsbaner. Disse ligger s\u00e5 langt unna at det ikke er noen kollisjonsfare.\u202f<\/p>\n
For st\u00f8rre ting, som kapsler eller fart\u00f8y, har romfarten valgt seg klodens mest avsidesliggende sted: \u00abPoint Nemo \u2013 eller \u00abDen oseaniske utilgjengelighetspolen\u00bb \u2013 i Stillehavet, som ligger over 2600 kilometer fra land. Der, p\u00e5 3000 meters dyp, ligger verdens st\u00f8rste gravplass for romfart\u00f8y.\u202f \u202f<\/p>\n
Hvert gram koster\u202f\u202f<\/p>\n
H\u00f8sten 2025 skal Rannveig F\u00e6rgestad forsvare doktorgraden sin ved NTNU. Hun sier at oppmerksomheten rundt sikkerheten for den ubemannede romfarten \u00f8ker. N\u00e5 skal ogs\u00e5 satellitter og romsonder beskyttes av skjold. \u202f<\/p>\n
Hvert gram utstyr som sendes opp, koster penger. Derfor handler alt om \u00e5 krympe vekt. F\u00e6rgestads forskning bidrar til \u00e5 gj\u00f8re skjoldene s\u00e5 lette \u2013 og sikre \u2013 som mulig. Bare p\u00e5 ISS alene finnes flere hundre typer og kombinasjoner av skjold. Ulike deler kan best\u00e5 av ulike materialer og vil reagere forskjellig om de blir truffet. Derfor trenger de ogs\u00e5 ulik beskyttelse.\u202f\u202f<\/p>\n
Beskyttelsesskjoldene er 10-15 centimeter tykke og best\u00e5r av flere paneler i materialer som kevlar, karbonfiber, glassfiber og skum. Ytterst er det oftest aluminium. Mellom hvert panel er det et luftrom. Hvis en bit roms\u00f8ppel kommer susende og treffer skjoldet, vil luftrommet mellom panelene ta av for st\u00f8tet.\u202f<\/p>\n
\u2013 N\u00f8yaktig hva som skjer hvis noe smeller inn i skjoldet, kommer an p\u00e5 hastighet, temperatur og materialet, forklarer hun.<\/p>\n
![\"Rannveig](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/rannveig-faergestad-og-sunita-williams.jpg\")
Rannveig F\u00e6rgestad jobbet et halv\u00e5r hos Nasa i Houston mens hun holdt p\u00e5 med doktorgraden. Her er hun sammen med astronaut Sunita Williams, som sammen med Butch Wilmore strandet ni m\u00e5neder p\u00e5 ISS i 2023\/24. Foto: \u00a0Privat <\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
G\u00e5r det saktere enn tre kilometer i sekundet, brytes s\u00f8ppelet i mindre biter. Ved sju kilometer eller mer l\u00f8ses alt opp til en sky av smeltede dr\u00e5per. Luftrommene gir fragmentskyen f\u00e5r rom til \u00e5 bre seg utover. Slik spres energien over et st\u00f8rre omr\u00e5de p\u00e5 de neste lagene.<\/p>\n
De mest ekstreme p\u00e5kjenningene<\/p>\n
Fysikken er uhyre kompleks \u2013 og utfordrende \u00e5 beskrive i datamodeller. \u202f<\/p>\n
\u2013 Vi snakker sjokkfysikk, sl\u00e5r hun fast.\u202f<\/p>\n
Det handler alts\u00e5 om \u00e5 forst\u00e5 hvordan materialene oppf\u00f8rer seg under de mest ekstreme p\u00e5kjenningene som finnes, som eksplosjoner, meteorittnedslag og kollisjoner i hyperhastighet i verdensrommet.\u202f<\/p>\n
For \u00e5 lage datamodeller som kan simulere s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig hva som skjer, m\u00e5 forskerne ogs\u00e5 gj\u00f8re fysiske tester. Testene trengs for \u00e5 sjekke om datamodellene mest mulig n\u00f8yaktig gjengir det som skjer i virkeligheten. \u202f
\u202f
F\u00e6rgestad har testet paneler ved hyperhastighets-lab’ene til Nasa i New Mexico og ved Padova-universitetet i Italia. Der har de gasskanoner som kan skyte prosjektiler opptil henholdsvis 7 og og 5,5 kilometer i sekundet. Alle testene ble filmet med h\u00f8yhastighetskameraer som tar opptil \u00e9n million bilder per sekund. \u202f<\/p>\n
Hun er forn\u00f8yd med resultatene. Oppf\u00f8rselen i laboratorietestene og simuleringene hennes p\u00e5 datamaskinen ser ut til \u00e5 stemme veldig bra overens.\u202f\u202f<\/p>\n
![\"Et](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/los-bit.jpg\")
Et roms\u00f8ppelskjold beskytter mot fragmenter som trenger gjennom og skader personer eller utstyr bak skjoldet.\u202f\u202f Her driver et skjold vekk fra ISS etter at det ble l\u00f8snet, fjernet og kastet ut under reparasjon p\u00e5 et kontrollsystem i 2019. Foto: \u00a0Nasa <\/p>\n
\u00a0<\/p>\n
St\u00f8rre verkt\u00f8ykasse \u202f\u202f<\/p>\n
30-\u00e5ringen har valgt seg en smal nisje der hun er noks\u00e5 alene i Norge. P\u00e5 dette feltet skjer sm\u00e5 forbedringer, steg for steg.\u202f<\/p>\n
\u2013 Det er nok ikke s\u00e5nn at \u00abwow, dette blir det nobelpris av\u00bb, smiler hun. \u2013 Men kunnskapen og forst\u00e5elsen \u00f8ker. Verkt\u00f8yene blir bedre. Datamaskinene f\u00e5r mer regnekraft. Vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re verkt\u00f8ykassen for alle som driver med romfart st\u00f8rre, bedre, og s\u00e5 p\u00e5litelig som mulig.\u202f\u202f<\/p>\n
N\u00e5r utstyret blir sikrere, vil det ogs\u00e5 vare lenger f\u00f8r det slutter og virke og blir til skummelt roms\u00f8ppel.\u202f<\/p>\n
Helt siden hun gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende i Dr\u00f8bak og deltok p\u00e5 European Space Camp p\u00e5 And\u00f8ya, har F\u00e6rgestad v\u00e6rt gl\u00f8dende opptatt av romfart og romteknologi.\u202f<\/p>\n
H\u00f8sten 2025 begynner hun som Space Debris Mitigation Engineer i italienske Thales Alenia. Dette er et av de store romfartsselskapene i Europa. De har bygget mye for ISS. For tiden bygger de moduler til romstasjonen rundt m\u00e5nen, og de lager fart\u00f8y for m\u00e5nelandinger og for ubemannede fart\u00f8y som skal til Venus.\u202f\u202f<\/p>\n
\u2013 Hvor lenge ville du tenkt deg om hvis du fikk tilbud om \u00e5 bli astronaut?\u202f<\/p>\n
\u2013 Det er ikke noe \u00e5 tenke p\u00e5. F\u00e5r man en s\u00e5nn mulighet, griper man den.<\/strong> \u202f<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a><\/p>\n
![\"SLS-raketten](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1756912271_235_original.jpg\")
<\/p>\n