Frontotemporal demens, ogs\u00e5 kalt frontallappdemens, karakteriseres av endringer i personlighet, atferd og spr\u00e5k, spesielt tidlig i forl\u00f8pet.<\/p>\n
Frontotemporal demens er en felles betegnelse p\u00e5\u00a0demens<\/a>\u00a0som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har lignende symptomer.Hjernecellene i panne- og tinningslappene forsvinner over tid. Etter hvert blir tapet av hjerneceller s\u00e5 stort at de ytterste lagene p\u00e5 hjernebarken skrumper.Ved \u00e5 ta bilde av hjernen ser man tap av hjerneceller i fremre del av hjernen. M\u00e5ler man aktivitet i hjernen, ser man ogs\u00e5 at det er redusert funksjon i fremre del av hjernen.<\/p>\n Typiske symptomer p\u00e5 Frontotemporal demens<\/p>\n Videre er f\u00f8lelsesmessig flathet og tiltaksl\u00f8shet vanlige symptmer. Og personen har lite eller ingen innsikt, og beskylder ofte andre for \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsak til problemene.<\/p>\n Endring i spr\u00e5ket, talen mangler flyt. Hos noen er spr\u00e5kproblemer de f\u00f8rste symptomene. Spr\u00e5ket blir mindre variert, eller blir vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Det kan da dreie seg om en demensvariant som kalles\u00a0PPA \u2013 Prim\u00e6r progressiv afasi<\/a>.<\/p>\n Det er ikke s\u00e5 vanlig at hukommelsen svikter i starten. Personen har heller ikke problemer med \u00e5 finne frem i tidlig fase. Det er blant grunnene til at man f\u00f8rst ikke tenker p\u00e5 demens.<\/p>\n I starten blir personen lett distrahert av mindre forstyrrelser, slik at oppgaver kan bli satt i gang, men ofte ikke avsluttet.<\/p>\n Diagnose av Frontallappdemens<\/p>\n Det tar ofte tid f\u00f8r riktig\u00a0diagnose<\/a>\u00a0blir fastsatt. Det er ikke uvanlig \u00e5 f\u00e5 andre diagnoser f\u00f8rst, for eksempel depresjon eller psykose.Tidlig og korrekt diagnose er avgj\u00f8rende for \u00e5 forst\u00e5 situasjonen.Frontotemporal demens utgj\u00f8r ca 5-10 prosent av\u00a0demenssykdommene<\/a>. Av alle under 65 \u00e5r som har demens, antas det at inntil halvparten har frontotemporal type.<\/p>\n Risiskofaktorer<\/p>\n Arvelighet har st\u00f8rre betydning ved frontotemporal demens enn ved de fleste andre demensformer. Arv er den st\u00f8rste risikofaktoren ved frontotemporal demens, men hos 60 prosent av dem som f\u00e5r denne typen demens vil man ikke finne kjente slektninger med samme sykdom.<\/p>\n I og med at mange sykdommer kan for\u00e5rsake denne demensformen er \u00e5rsaksfaktorer sammensatte.<\/p>\n Behandling av Frontallappdemens<\/p>\n Frontotemporal demens er alvorlig sykdom som trenger systematisk oppf\u00f8lging av fastlege og \u00f8vrig helsetjeneste. Gode rutiner og meningsfulle aktiviteter kan bidra til trygghet og mestring.Personlighetsendringene, mangel p\u00e5 innsikt i sin egen situasjon og forst\u00e5else for andre, f\u00f8rer til at det kan oppst\u00e5 konflikter og problemer i familielivet.Frontotemporale demenssykdommer er vanligvis en stor belastning for\u00a0p\u00e5r\u00f8rende<\/a>\u00a0og omgivelsene rundt. God informasjon til p\u00e5r\u00f8rende om sykdommen er viktig. P\u00e5r\u00f8rende vil ogs\u00e5 ha god nytte av \u00e5 snakke med noen som kan veilede om hvordan de skal h\u00e5ndtere ulike situasjoner i m\u00f8te med den som er syk.B\u00e5de kommunen og spesialisthelsetjenesten skal ha en slik veiledningstjeneste. Det kan v\u00e6re en demenskoordinator, utredningsenheter p\u00e5 sykehusene, eller fagpersoner med kompetanse p\u00e5 demens.Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr samtale b\u00e5de via\u00a0Demenslinjen<\/a>\u00a0og med\u00a0likepersoner som har erfaring med frontotemporal demens<\/a>. Det kan v\u00e6re godt og nyttig \u00e5 snakke med andre p\u00e5r\u00f8rende som har erfaring med denne sykdommen.\u00a0<\/p>\n Avlastning og hjelp til det praktiske i hverdagen er ogs\u00e5 noe de fleste p\u00e5r\u00f8rende vil trenge. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 snakke med omgivelsene, venner, naboer, butikkpersonale og lignende, om hvordan de best kan m\u00f8te den som har frontallappdemens.<\/p>\n\n