![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84723448.webp\")
<\/p>\nHelen Lid Furu er ungdomsskolel\u00e6reren som elsket jobben sin, men som slo hodet mot en steinmur og ikke lenger klarte \u00e5 st\u00e5 i et klasserom.<\/p>\n
I m\u00f8rket og den uutholdelige stillheten etterp\u00e5 ble en forfatter f\u00f8dt.<\/p>\n
I mai kom hun ut med sin andre bok, \u00abDe uvurderlige.\u00bb<\/p>\n
En roman basert p\u00e5 de ni ulike personlighetstypene hun har m\u00f8tt igjen og igjen i sine seksten \u00e5r som l\u00e6rer – og om de voksne som ser dem og gj\u00f8r hele forskjellen.<\/p>\n
Ikke n\u00f8dvendigvis foreldrene – like gjerne en l\u00e6rer, helsesykepleier vaktmester eller bibliotekar.<\/p>\n
\u00abB\u00f8r v\u00e6re pensum for alle\u00bb skrev Ingrid Gjessing Linhave i en bokanmeldelse.<\/p>\n
– Litt av budskapet mitt er at foreldre ikke alltid er nok i forhold til \u00e5 se de unge. Uttrykket \u00abIt takes a village to raise a child\u00bb er viktigere enn vi aner. Det er behov for flere voksne som st\u00f8tteapparat for de unge. Selv om du ikke er forelder kan du v\u00e6re noens trygghet i den parallelle virkeligheten skolen faktisk er.<\/p>\n
<\/p>\n
\n Foto: Gry Thune\n <\/p>\n
Hun smiler mens det ringler lett i armb\u00e5ndene rundt h\u00e5ndleddet.<\/p>\n
– Jeg er jo s\u00e5 glad i ungdommer, og har ikke lyst til \u00e5 slutte \u00e5 jobbe for dem. Og jeg mener at den innsikten jeg har f\u00e5tt gjennom 16 \u00e5r i skolen er verdt \u00e5 formidle til foreldre, andre l\u00e6rere og alle som jobber med ungdom.<\/p>\n
<\/p>\n Benedicte og Henrik regnes som et uvanlig par i 2026<\/p>\n <\/a><\/p>\n Klarte ikke st\u00e5 p\u00e5 bena\t<\/p>\n Hun satt med airpods i \u00f8rene, da vi m\u00f8tte henne i loungen p\u00e5 Amerikalinjen i Oslo, h\u00f8rte p\u00e5 white noise for \u00e5 utjevne alle lydene som etter hjernerystelsen g\u00e5r helt ufiltrert inn i \u00f8regangene og gj\u00f8r henne utmattet og svimmel.<\/p>\n Det er bare kort tid siden hun m\u00e5tte erkjenne for seg selv at hun ikke lenger kunne jobbe som l\u00e6rer.<\/p>\n Lenge fors\u00f8kte hun nettopp det, og var i fornektelse for hvor preget hun faktisk var av skaden. Til slutt var det ingenting igjen av henne n\u00e5r hun kom hjem.<\/p>\n – Jeg klarte jo ikke \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bena. Stress og lyder gir hodepine og fatigue. Da har jeg ikke noe i et klasserom \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n – Men man m\u00e5 klare \u00e5 omstille seg. Jeg ville v\u00e6rt deprimert hvis jeg ikke hadde begynt \u00e5 skrive. Man m\u00e5 gj\u00f8re noe meningsfylt.<\/p>\n <\/p>\n – Da jeg ringte hjem klokken 13, hadde ingen st\u00e5tt opp <\/p>\n <\/a><\/p>\n Den uvurderlige samtalen\t<\/p>\n Boktittelen \u00abDe uvurderlige\u00bb har hun valgt fordi hun mener at s\u00e5 mye i skolen handler om vurdering.\u00a0<\/p>\n Fordi ungdommene selv er uvurderlige, de er jo barna v\u00e5re.<\/p>\n – Men de som ogs\u00e5 er uvurderlige, er alle de voksenstemmene som hjelper ungdom gjennom hverdagen. Noen ganger er det for n\u00e6rt \u00e5 snakke med mamma og pappa. Noen ganger trenger man andre voksne som ser, og som stiller de riktige sp\u00f8rsm\u00e5lene til riktig tid.<\/p>\n – Hvis du er en voksenperson som klarer \u00e5 se de glimtvise \u00f8yeblikkene hvor ungdom \u00e5pner opp, kan man smette inn de n\u00e6re og kanskje litt mer personlige sp\u00f8rsm\u00e5lene. N\u00e5r de ikke har forsvarsapparatet sitt oppe, og det plutselig bare synges ut noen sannheter som de har lengtet etter \u00e5 bli spurt om.<\/p>\n <\/p>\n – Vi skulle hatt en ten\u00e5ringspermisjon<\/p>\n <\/a><\/p>\n –\tKan ikke la dem leve et stille og digitalt liv\t<\/p>\n Det er i disse \u00f8yeblikkene hun mener den uvurderlige samtalen kan komme. Der de ser at de ikke er alene i verden.<\/p>\n – At det er lov til \u00e5 v\u00e6re som meg. Jeg er god nok. Jeg funker. Det de trenger er aksept – og \u00e5 bli kjent med seg selv i m\u00f8te med oss rundt; unge og voksne.<\/p>\n Hun har ogs\u00e5 et annet \u00f8nske for boka:<\/p>\n – At de voksne som leser den skal forst\u00e5 at vi har et ansvar for \u00e5 f\u00e5 ten\u00e5ringene v\u00e5re i tale. Vi kan ikke la dem sitte der med ansiktet ned i mobilen sin og leve et digitalt og stille liv.<\/p>\n <\/p>\n Nina og P\u00e5l har tatt et helt spesielt valg for familien<\/p>\n <\/a><\/p>\n Mange b\u00e6rer p\u00e5 skam\t<\/p>\n Hun har sett det s\u00e5 tydelig der hun har st\u00e5tt foran elevene i klasserommet, hvor s\u00e5rbare mange av dem egentlig er under ten\u00e5rings-rustningene sine.<\/p>\n – Mange b\u00e6rer p\u00e5 b\u00e5de skam og f\u00f8lelsen av utilstrekkelighet. Du er 15, 16 \u00e5r og skj\u00f8nner ikke hvorfor du ikke klarer \u00e5 f\u00e5 til det samme som de andre i klassen, om det er ADHD eller hva det er. At et voksenmenneske ser deg og anerkjenner deg da, er s\u00e5 viktig! Det \u00e5 v\u00e6re ten\u00e5ring er s\u00f8ren ikke lett, sier Helen og fortsetter engasjert til lyden av ringlende armb\u00e5nd:<\/p>\n – Mange f\u00f8ler at voksne kan alt. Vi mestrer alt. Vi er dem som setter anmerkninger. Vi er dem som setter karakterer. Vi m\u00e5ler og veier og bed\u00f8mmer. Og de f\u00f8ler seg m\u00e5lt og veid og bed\u00f8mt, men de f\u00f8ler seg ikke alltid sett.<\/p>\n – Det er kanskje bekvemt med en stille ten\u00e5ring som sitter med ansiktet ned i skjermen, men det er s\u00e5 farlig!. Pink Floyd har en l\u00e5t som heter \u00abComfortably numb\u00bb, om hvordan vi blir behagelig numne. Den nummenheten gj\u00f8r at vi ikke gj\u00f8r noe.\u00a0<\/p>\n – Det jeg \u00f8nsker, er \u00e5 vekke oss fra den t\u00e5ka der vi g\u00e5r rundt og tenker at alt ordner seg av seg selv, og at taushet er et tegn p\u00e5 at livet smiler.<\/p>\n – Hvordan kan vi foreldre n\u00e5 fram? Om jeg sp\u00f8r ten\u00e5ringsgutten min om han er forelska i noen, f\u00e5r jeg hodet bitt av.<\/p>\n Helen smiler i gjenkjennelse.<\/p>\n – Det er kjempevanskelig, men det jeg tror er viktig, er \u00e5 v\u00e6re aksepterende og nysgjerrige p\u00e5 deres liv, uten \u00e5 bli invaderende. Og ikke hele tiden vurdere eller si \u00abn\u00e6mmen!\u00bb eller \u00abuff da!\u00bb<\/p>\n \n Foto: Gry Thune\n <\/p>\n Puff\t<\/p>\n En metode hun selv bruker for \u00e5 n\u00e6rme seg sin egen ten\u00e5ringss\u00f8nn er \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som r\u00f8rer seg blant ungdommen, p\u00e5 sosiale medier eller i nyhetsbildet. Som ungdomskriminalitet for eksempel:<\/p>\n \u00abHar du opplevd noe s\u00e5nt\u00bb, kan hun sp\u00f8rre s\u00f8nnen om.<\/p>\n – Poenget er at da snakker vi ikke om s\u00f8nnen min. Da snakker vi plutselig om noe som skjer i samfunnet, noe som til \u00e5 begynne med er helt konkret og ikke personlig.<\/p>\n – Da jeg spurte han om dette, fortalte han om en fyr som hadde dukket opp og spurte om han hadde noe \u2026 hva var det uttrykket igjen? Jo, \u00abp\u00f8ff\u00bb! Den historien hadde han aldri fortalt meg, med mindre jeg snakket om ungdomskriminalitet f\u00f8rst.<\/p>\n (P\u00f8ff – eller puff som det skrives, er ungdomsslang for engangs elektronisk sigarett, i fall du ogs\u00e5 lurte. Journ. anm.)<\/p>\n <\/p>\n Forskere fulgte 3000 barn langt inn i voksenlivet: Slik p\u00e5virker oppdragelse skoleresultater<\/p>\n <\/a><\/p>\n Ikke veldig sunt for sjela\t<\/p>\n Selv tror hun ungdommen n\u00e5 til dags i \u00f8kende grad vil \u00f8nske seg mer av de gode samtalene framfor alle \u00ablikesene\u00bb i sosiale medier.<\/p>\n At det er en pendel som er i ferd med \u00e5 svinge tilbake i denne retningen.<\/p>\n Hun har sett mye ensomhet blant elevene hun har hatt. Elever som kanskje har mange venner p\u00e5 sosiale medier, men som ikke har l\u00e6rt \u00e5 bygge n\u00e6re og gode relasjoner av sine n\u00e6rmeste.<\/p>\n – \u00c5 bare ha overflatiske relasjoner p\u00e5 sosiale medier er ikke veldig sunt for sjela.\u00a0<\/p>\n Ensomheten og angsten mange unge kjenner p\u00e5 i dag handler ofte nettopp om at de er utrygge p\u00e5 relasjoner, mener Helen.<\/p>\n – N\u00e5r de er i klasserommet, har de kanskje ikke den sosiale treningen vi hadde da vi vokste opp. Da vi vokste opp, m\u00f8ttes vi, s\u00e5 ansiktsuttrykkene til hverandre og l\u00e6rte oss \u00e5 lese hele kommunikasjonsbildet.<\/p>\n – Hvis mesteparten av ditt sosiale liv skjer p\u00e5 skjerm der du bare har kommentarer eller likes som input, blir samspillet flatt og lite nyansert. Det oppst\u00e5r ogs\u00e5 ofte misforst\u00e5elser som kan koste dyrt.<\/p>\n Desto viktigere mener hun det er at vi voksne lager oss en kopp kaffe. Setter oss ned med barna og tar oss tid til \u00e5 g\u00e5 inn i en ordentlig dialog.<\/p>\n – Det \u00e5 samtale er en ferdighet som trenger \u00e5 trenes opp. Evnen til \u00e5 uttrykke seg er \u00e9n ting, men evnen til \u00e5 lytte og gi respons er en annen.<\/p>\n – V\u00e6r nysgjerrig p\u00e5 hva som r\u00f8rer seg i deres verden. Uten \u00e5 v\u00e6re anklagende. Ikke sp\u00f8r om de har gjort leksene i dag. S\u00e5nne sp\u00f8rsm\u00e5l dreper jo hum\u00f8ret. Eller \u00abhvordan var det p\u00e5 skolen i dag?\u00bb<\/p>\n – Ops, skyldig!<\/p>\n – Hva skal ungen svare p\u00e5 det? sp\u00f8r Helen lattermildt.\u00a0<\/p>\n – Vi m\u00e5 bruke andre metoder og trene dem i kunsten det er \u00e5 samtale. Flere liker jo ikke engang \u00f8yekontakt i dag, fordi de ikke er trent p\u00e5 det.<\/p>\n <\/p>\n Ett sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r du v\u00e6re forsiktig med<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Vet hvor t\u00f8ft det kan v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen\t<\/p>\n At mange unge sliter p\u00e5 skolen i dag, er synlig ogs\u00e5 i det \u00f8kende antallet elever med skolevegring.<\/p>\n En elevgruppe Helen har et ekstra hjerte for og gjerne vil si noe om.<\/p>\n – Der har jeg lyst til \u00e5 ta vekk noe av skammen foreldre f\u00f8ler p\u00e5, for dette er et samfunnsproblem. Selvf\u00f8lgelig skal foreldre ogs\u00e5 ta ansvar. Og jeg sier ikke at alle foreldre er knallgode – men ser man p\u00e5 skolevegring som at foreldre ikke har gjort jobben sin eller pushet nok, tror jeg vi begynner i feil ende.<\/p>\n – Mange av ungene som blir skolevegrere er intelligente, hardtarbeidende og med enorme krav til seg selv. Foreldrene er ofte veldig oppeg\u00e5ende. Det er ikke unnasluntrerne eller de foreldrene som ikke fikser sine egne liv eller ikke bryr seg, det er ofte en helt annen gruppe.<\/p>\n Kanskje bunner det store engasjementet i egen erfaring.<\/p>\n – Jeg vet hvor t\u00f8ft det kan v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, forteller Helen.<\/p>\n <\/p>\n Dette kjennetegner trygge foreldre<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00a0\u00ab\u00c5 gud, n\u00e5 er jeg avsl\u00f8rt\u00bb\t<\/p>\n Hun vokste opp p\u00e5 et lite sted, p\u00e5 Oppaker mellom Oslo og Kongsvinger. Der gikk hun i en liten klasse med seks gutter og seks jenter.<\/p>\n – Og jeg var hun h\u00f8ye. Og s\u00e5 sa jeg \u00abdukker\u00bb og ikke \u00abdokker\u00bb, siden vi var innflyttere.\u00a0<\/p>\n Mer skulle det ikke til for at Helen ble den rare jenta som var litt annerledes.\u00a0<\/p>\n S\u00e5 var det heldigvis ogs\u00e5 slik: Hun var velsignet med mange fine l\u00e6rere.<\/p>\n – Jeg husker spesielt en l\u00e6rer p\u00e5 ungdomsskolen som s\u00e5 meg, Ole Martin Kvernhaugen. Han er d\u00f8d n\u00e5, men han var en fantastisk fyr.<\/p>\n \u00abHelen, du er jo alltid til stede i timene. Men s\u00e5 ser jeg at du sitter og ser ut av vinduet hele tiden. Jeg lurer p\u00e5 hvor du egentlig er?\u00bb sa han til henne.<\/p>\n – Den replikken husker jeg s\u00e5 godt, fordi jeg kjente meg s\u00e5 godt igjen.\u00ab\u00c5 gud, n\u00e5 er jeg avsl\u00f8rt\u00bb tenkte jeg f\u00f8rst. Men saken var jo bare at han s\u00e5 meg. Og s\u00e5 d\u00f8mte han ikke. Han sa ikke \u00abfy deg som ikke f\u00f8lger med.\u00bb Han spurte med hjertet og med litt humor: \u00abHvor er du egentlig, Helen? Hva gj\u00f8r du mens jeg underviser?\u00bb<\/p>\n <\/p>\n – Etter sinnet, kom skammen og tankene: \u00abJeg er en d\u00e5rlig mamma\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n Ble overtalt til l\u00e6reryrket\t<\/p>\n Det gikk seg til p\u00e5 ungdomsskolen og videreg\u00e5ende, der hun m\u00f8tte flere likesinnede. Da hun flyttet til Oslo for \u00e5 studere nordisk spr\u00e5k og litteratur, fikk det sosiale livet enda et stort oppsving.<\/p>\n – Til andre som sliter med \u00e5 finne sitt milj\u00f8, vil jeg si at det er ikke sikkert den gjengen de higer etter \u00e5 henge med er ment for deg.Kanskje det er lov \u00e5 tenke i en annen retning.<\/p>\n – Og det \u00e5 bytte skole … Jeg har et utall fortellinger om elever som f\u00e5r det bra n\u00e5r de bytter skole. Det var bare milj\u00f8et som var feil.<\/p>\n At hun skulle bli l\u00e6rer var likevel ikke opplagt for henne. Egentlig dr\u00f8mte hun om \u00e5 bli skuespiller eller forfatter, men v\u00e5get aldri \u00e5 g\u00e5 den kunstneriske veien.<\/p>\n \u00abDu som er s\u00e5 \u00e5pen og glad i folk m\u00e5 jo bli l\u00e6rer\u00bb mente moren hennes.<\/p>\n – Jeg ble r\u00e5det, eller snarere overtalt til \u00e5 bli l\u00e6rer, sier Helen lattermildt med et beskjemmet uttrykk i ansiktet.<\/p>\n Ser jenta p\u00e5 bakerste rad\t<\/p>\n Hun gikk motvillig inn skoled\u00f8ra, men i klasserommet falt hun pladask for elevene.<\/p>\n – Det er s\u00e5 givende \u00e5 se at jeg kan p\u00e5virke. At jeg har en stemme inn i livene deres. For det er s\u00e5nn at ungdom trenger flere enn mamma og pappa.<\/p>\n Hun er av de l\u00e6rerne som synes mennesket er viktigere enn kommareglene, p\u00e5peker hun.<\/p>\n – Jeg ser veldig fort hvordan folk har det. I et klasserom ser jeg jenta som sitter og smiler og ser ut av vinduet i bakerste rad. Da vet jeg litt om hva hun sitter og tenker p\u00e5. Kanskje hun var p\u00e5 samme sted som meg.<\/p>\n – S\u00e5 sp\u00f8r jeg litt og plutselig kan hun fortelle om det som ikke lenger er s\u00e5 vanskelig \u00e5 snakke om, det er bare ingen som har spurt. De gangene det skjer f\u00e5r jeg frysninger.<\/p>\n \n OVER SNITTET: En over snittet engasjert ungdomsskolel\u00e6rer. \u00c5 m\u00e5tte forlate l\u00e6reryrket har v\u00e6rt en sorg. Foto: Privat\n <\/p>\n Besvimte st\u00e5ende\t<\/p>\n Et stygt fall skulle sette en stopper for det bankende l\u00e6rerhjertet.Det skjedde i mai 2020, dette \u00e5ret der det skjedde s\u00e5 mye: Ikke bare rammet pandemien – Helen mistet faren sin – samtidig som hun ogs\u00e5 var nyforelsket og lykkelig.<\/p>\n Det er id\u00e9t hun og kj\u00e6resten er i ferd med \u00e5 g\u00e5 inn etter et kveldsbad p\u00e5 terrassen, og hun b\u00f8yer seg raskt ned for \u00e5 hente opp en lykt i hagen, ulykken skjer.<\/p>\n – Siden det var s\u00e5 kaldt i luften og varmt i kroppen, fikk jeg blodtrykksfall da jeg b\u00f8yde meg fort ned. N\u00e5r jeg reiser meg opp, husker jeg at jeg kjente at det svartnet. Jeg besvimte st\u00e5ende og v\u00e5knet av \u00e5 sl\u00e5 hodet i en steinmur.<\/p>\n Han bar henne inn, hun sov ut.<\/p>\n F\u00f8rst dagen etter, da hun v\u00e5knet opp helt bl\u00e5 i ansiktet, dro de til legevakta.<\/p>\n – Siden har jeg v\u00e6rt i en slags ikke-virkelighet, og v\u00e6rt svimmel og distansert. Jeg har jo aldri blitt helt bra igjen, sier hun stille.Hun som er supersosial og elsker mennesker, er n\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 tilbringe det meste av tiden hjemme.<\/p>\n – Jeg lever et sakte og isolert liv. S\u00e5 litteraturen for meg, er kanskje en flukt. En m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re sosial p\u00e5. Jeg skriver meg tilbake inn i virkeligheten igjen fordi det i perioder er s\u00e5 stille, at jeg blir helt redusert av det.<\/p>\n Hun stopper litt opp f\u00f8r hun fortsetter, med de ringlende armb\u00e5ndene stille i fanget.<\/p>\n – Det h\u00e5per jeg kan v\u00e6re til inspirasjon for andre, at det g\u00e5r an \u00e5 finne nye veier. Og at denne ulykken skulle gi meg muligheten til \u00e5 gj\u00f8re det jeg alltid hadde dr\u00f8mt om; \u00e5 leve ut kreativiteten i meg ved\u00a0 \u00e5 skrive. Ulykken ble jo p\u00e5 mange m\u00e5ter en \u00abblessing in disguise\u00bb sier den nyf\u00f8dte forfatteren.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84704365.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/81656730.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84258893.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/1781002157_191_84652779.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84723447.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84620648.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/1781002159_211_84585107.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84561365.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/80507262.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84706094.webp\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/83836980.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84706092.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/84149427.webp\")
<\/p>\n