{"id":26168,"date":"2025-09-03T18:38:10","date_gmt":"2025-09-03T18:38:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/26168\/"},"modified":"2025-09-03T18:38:10","modified_gmt":"2025-09-03T18:38:10","slug":"tayas-forste-skoledag-etter-tre-ar-med-krig-i-ukraina","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/26168\/","title":{"rendered":"Tayas f\u00f8rste skoledag etter tre \u00e5r med krig i Ukraina"},"content":{"rendered":"\n

16 \u00e5r gamle Taya Shevchenko tar en siste titt i speilet. Den rosa kjolen og de hvite skoene er p\u00e5. Neglene lakket. Mobiltelefonen i h\u00e5nden. <\/p>\n

For f\u00f8rste gang siden Russland invaderte Ukraina<\/a> i 2022, skal hun denne mandagen p\u00e5 skolen igjen. <\/p>\n

Byen Balakliya ble frigjort for ganske n\u00f8yaktig tre \u00e5r siden. Her bor hun sammen med moren Oksana (38) i en liten leilighet i et gr\u00e5tt boligkompleks fra 1970-tallet. <\/p>\n

Utenfor st\u00e5r ruinene p\u00e5 rekke og rad etter bombeangrepene: Skolen, eneboliger, butikker og store boligblokker. <\/p>\n

For selv om det n\u00e5 snart er tre \u00e5r siden denne byen ble fri, fortsetter Russlands bombing. Natt til onsdag angrep Russland<\/a> Ukraina nok en gang, med 500 droner og minst 24 raketter.<\/p>\n

Og n\u00e5 rykker ogs\u00e5 Russland frem ved frontlinjene. <\/p>\n

Derfor har undervisningen v\u00e6rt digital. Klasserommet til Taya har v\u00e6rt leiligheten deres. <\/p>\n

Frem til i dag.<\/p>\n

N\u00e5 skal hun og de andre elevene trekke under bakken. I et gedigent nybygget undergrunnsanlegg som er bombesikkert.<\/p>\n

\u2013 En av syv skoler i Ukraina er blitt bombet siden krigen startet, sier Iryna Dasyuk (28) til VG.<\/p>\n

Hun jobber i organisasjonen savED<\/a>, som har bygget skolen.<\/p>\n

\u2013 Det hadde ikke gjort noe om sommerferien varte litt lenger, sier Taya med et smil om munnen p\u00e5 vei til den nye skolen. <\/p>\n

VG tar f\u00f8lge med henne.<\/p>\n

\u2013 Men dette siste \u00e5ret er viktig for meg, s\u00e5 det er godt \u00e5 v\u00e6re tilbake.<\/p>\n

Ned en anonym trapp under skolen som ble bombet i mars, myldrer det av barn og unge. Pyntet i tradisjonelle drakter, hvite skjorter og pene kjoler. Smil, sang og latter. <\/p>\n

Kontrasten kunne ikke v\u00e6rt st\u00f8rre til historien om Tayas liv de siste tre \u00e5rene.<\/p>\n

Det er plass til 450 elever i tilfluktsrommet. Hver klasse har eget rom. Det er bibliotek, musikkrom og studierom. Taya og klassen hennes klappes inn p\u00e5 scenen. <\/p>\n

I byen over dem g\u00e5r flyalarmen nok en gang. <\/p>\n

Da Russland invaderte, bodde Taya, moren og faren i landsbyen Husarivka. Bombingen var intens. Huset deres ble truffet. <\/p>\n

\u2013 Vi bodde i kjelleren n\u00e5r angrepene var p\u00e5 sitt verste. Jeg var livredd, forteller Taya.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Privat\"Foto:Foto: Privat\"Foto:Foto: Privat<\/p>\n

Denne f\u00f8rste dagen av krig for da 13 \u00e5r gamle Taya, ble ogs\u00e5 hennes f\u00f8rste m\u00f8te med hvilke grusomheter den f\u00f8rer med seg. <\/p>\n

Bestefaren bodde i nabolandsbyen, og klarte \u00e5 komme seg med en konvoi av sivile biler som skulle flykte. Han kj\u00f8rte som bakerste bil. S\u00e5 \u00e5pnet de russiske soldatene ild. Bestefaren ble truffet og l\u00e5 hardt skadet i bilen, der han ogs\u00e5 d\u00f8de. <\/p>\n

\u2013 Bombingen av byen v\u00e5r n\u00e5 har jeg p\u00e5 en m\u00e5te klart \u00e5 venne meg til. Jeg har allerede m\u00f8tt s\u00e5 mye mer grusomme ting i mitt liv, sier Taya.<\/p>\n

To dager etter drapet p\u00e5 bestefaren, klarte hun og familien \u00e5 flykte til en landsby lenger unna. Den var ogs\u00e5 tatt av russerne. <\/p>\n

I tilfluktsrommet, der skolen skal starte, reiser alle elever og l\u00e6rere seg n\u00e5r nasjonalsangen spilles. De st\u00e5r med en h\u00e5nd p\u00e5 hjertet. Taya p\u00e5 rad to i sin rosa kjole. Moren f\u00f8lger med og filmer n\u00e5r datteren og flere andre elever gir en blomsterbukett til l\u00e6rerne.<\/p>\n

Rektor holder en kort tale. <\/p>\n

P\u00e5 pulten bak Taya ligger en stor bukett hvite blomster. <\/p>\n

De skal hun snart legge ned ved minnet om sin pappa. <\/p>\n

Taya, mamma og pappa h\u00f8rte kulene fly over taket, de s\u00e5 de russiske stridsvognene og bombene som falle. I april 2022 flyktet de p\u00e5 nytt. De kom seg ut av det russisk-kontrollerte omr\u00e5det. <\/p>\n

Og n\u00e5r omr\u00e5det endelig ble frigjort den 8. september, n\u00f8yaktig seks m\u00e5neder etter at hennes bestefar ble drept, fikk de tak i leiligheten i Balakliya. <\/p>\n

\u2013 \u00c5 flytte hit etter frigj\u00f8ringen var som \u00e5 komme hjem, sier Taya. <\/p>\n

Russiske soldater hadde flyktet i panikk. Ukraina klarte \u00e5 ta tilbake store omr\u00e5der i \u00f8st. Samtidig valgte pappa Artem (37) \u00e5 melde seg til milit\u00e6ret. <\/p>\n

Det skulle forandre Tayas liv.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Privat\"Foto:Foto: Privat\"Foto:Foto: Privat<\/p>\n

\u2013 Pappa var sj\u00e5f\u00f8r i en artillerienhet. S\u00e5 mange av hans soldatkolleger ble drept. Derfor ble han etter hvert trent som dronepilot, forteller Taya. <\/p>\n

Artem ble sendt til de mest brutale frontlinjene; Bakhmut og Chasiv Yar. Og s\u00e5 til Sumy.<\/p>\n

\u2013 Han var s\u00e5 glad for \u00e5 sendes dit, da var ikke avstanden mellom oss s\u00e5 lang.<\/p>\n

Etter \u00e5pningsseremonien g\u00e5r Taya og klassen fra skolen under bakken mot minnestedet for byens falne soldater. Hun g\u00e5r langs rekker med bilder av menn i uniform. S\u00e5 stopper hun opp. Legger de hvite blomstene ned, og strekker h\u00e5nden sin mot bildet av pappa Artem.<\/p>\n

14. mai i fjor ble han sendt p\u00e5 oppdrag halvannen kilometer fra grensen til Russland. Artem og gruppen hans ble beskutt med granater. En splint traff han i hjertet. Klokken 14 kom telefonen med beskjeden om at faren var d\u00f8d.<\/p>\n

\u2013 Jeg savner han s\u00e5 mye. Savner at han er her sammen med meg n\u00e5. Jeg kan fortsatt ikke tro at dette skjedde med meg. At han ikke er her lenger.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Privat\"Foto:Foto: Privat\"Foto:Foto: Privat<\/p>\n

Taya kunne ikke akseptere at faren var borte for alltid. <\/p>\n

Hun beroliget seg selv med at han bare var ute p\u00e5 et langt oppdrag. Og at han snart ville komme hjem igjen. Slik unngikk hun tanken om at han var d\u00f8d. <\/p>\n

Den siste ferien de hadde sammen var til storbyen Kharkiv. Mamma Oksana forteller at Artem var innesluttet og snakket om at han hadde en f\u00f8lelse at han kom til \u00e5 d\u00f8. Det siste han sa til dem p\u00e5 ferien var: <\/p>\n

\u00abUansett hva som skjer, m\u00e5 dere fortsette \u00e5 leve livene deres.\u00bb<\/p>\n

Taya g\u00e5r mot klassekameratene sine som st\u00e5r i parken. <\/p>\n

Her venter skolefotografen. Det er vanskelig for henne \u00e5 snakke om faren, t\u00e5rene presser p\u00e5. Hun pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 de lyse sidene av livet de lever. <\/p>\n

N\u00e5r flyalarmen g\u00e5r, l\u00f8per hun ikke i tilfluktsrommet. Angrepene mot byen er uansett ingen ting i forhold til det hun har gjennomg\u00e5tt i denne krigen. <\/p>\n

\u2013 Jeg kan ikke skru tilbake tiden og f\u00e5 pappa hjem. Det er min skjebne. <\/p>\n

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"16 \u00e5r gamle Taya Shevchenko tar en siste titt i speilet. Den rosa kjolen og de hvite skoene…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":26169,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,1732,15,474,179,22,23,13,30,28,29,14,16,188,4192,26,27,489,412,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-26168","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-forste-skoledag","13":"tag-headlines","14":"tag-krig","15":"tag-krigen-i-ukraina","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-russland","25":"tag-tilfluktsrom","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-ukraina","29":"tag-utenriks","30":"tag-verden","31":"tag-world","32":"tag-world-news","33":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26168","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26168"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26168\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/26169"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26168"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26168"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26168"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}