I dag lanseres Hollow Knight: Silksong, og det har som forventet blitt stor oppstandelse. Spillet har v\u00e6rt et av de mest etterlengtede siden det ble annonsert i 2019, og h\u00e5pet er at det kan komme i n\u00e6rheten av \u00e5 leve opp til de enorme forventningene spillere verden over har knyttet til det siden den gang.<\/p>\n
Hvis ikke, er det heldigvis en br\u00e5te andre, fantastiske \u00abmetroidvania\u00bb-spill \u00e5 meske seg med. Vi har lagt hodene i bl\u00f8tt og samlet noen av de beste av sitt slag i nyere tid:<\/p>\n
Prince of Persia: The Lost Crown<\/p>\n
Etter mange \u00e5r i dvale har Prince of Persia gjennomg\u00e5tt en formelig renessanse den siste tiden, tydelig eksemplifisert ved fjor\u00e5rets Prince of Persia: The Lost Crown. Her kaster Ubisoft serien hodestups inn i \u00abmetroidvania\u00bb-sjangeren, og resultatet er simpelthen fantastisk.<\/p>\n
Spillet finner p\u00e5 ingen m\u00e5te opp hjulet p\u00e5 nytt, men klarer likevel \u00e5 begeistre fra f\u00f8rste stund ved \u00e5 bruke seriens fartsfylte fokus p\u00e5 freidig parkour for \u00e5 by p\u00e5 noe av den beste utforskningen i bransjen.<\/p>\n
Og for et univers man f\u00e5r utforske: Her kombinerer utviklerne storslagen mytologi og tr\u00f8blete tidsreiser for \u00e5 lage et overraskende komplekst fantasy-komplott med fengslende figurer.<\/p>\n
Kanskje fjor\u00e5rets beste spill, og alt i alt var det kanskje ikke rart at v\u00e5r egen anmeldelse hadde stort sett bare lovord \u00e5 komme med:<\/p>\n
\u00abThe Lost Crown byr p\u00e5 et gledelig gjensyn med g\u00e5ter og plattformbasert probleml\u00f8sing. Ferdighetene man tilegner seg underveis er integrert p\u00e5 en slik m\u00e5te at kamp ogs\u00e5 blir et h\u00f8ydepunkt. Spillet har en god f\u00f8lelse av flyt, med mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve seg frem uten store konsekvenser\u00bb, skrev Andreas Gj\u00f8s\u00e6ther Jensen i fjor<\/a>.<\/p>\n Ori and the Will of the Wisps<\/p>\n Det f\u00f8rste Ori-spillet, Ori and the Blind Forest, var en \u00e5penbaring da det ble lansert i 2015 \u2013 sjeldent hadde et spill v\u00e6rt s\u00e5 \u00f8yeblikkelig imponerende og s\u00e5 uanstrengt kunstnerisk. P\u00e5 toppen av det hele var det et fremragende \u00abmetroidvania\u00bb-spill, hvor trangen til \u00e5 lete, utforske og oppdage virkelig, virkelig fikk kj\u00f8rt seg.<\/p>\n Oppf\u00f8lgerspillet, Ori and the Will of the Wisps, var st\u00f8rre p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, og bygde videre p\u00e5 originalspillet med mer givende sl\u00e5ssing, flere muligheter for utforskning og (om mulig) enda bedre flyt.<\/p>\n N\u00e5r musikk og grafikk i tillegg var i en klasse for seg, ble resultatet et lite stykke ekte spillmagi \u2013 og det til tross for at det var en del teknisk kluss i forkant av og rundt lanseringen.<\/p>\n \u00abOri and the Will of the Wisps er ei magisk forteljing der gameplay, verd og historie glir saman p\u00e5 ein eventyrleg og minneverdig m\u00e5te. Det er f\u00f8rst og fremst ei oppleving. Ei vanskeleg, frustrerande og tidvis beinhard oppleving, men like fullt ei oppleving som varmar hjartet\u00bb, meddelte \u00d8ystein Furevik i 2020<\/a>.<\/p>\n Animal Well<\/p>\n N\u00e5r det kommer til ren og skj\u00e6r stemning, er det derimot sv\u00e6rt f\u00e5 spill i sjangeren som kan m\u00e5le seg med Animal Well. Bare det \u00e5 v\u00e6re og eksistere i dette universet har en helt s\u00e6regen uhygge som f\u00e5r det til \u00e5 g\u00e5 kaldt nedover ryggen flere ganger i l\u00f8pet av spilletiden.<\/p>\n Det er noe merkverdig m\u00f8rkt og mektig ved spillets enorme underjordiske ganger; Animal Well har et helt enest\u00e5ende lydbilde; og har en visuell fauna som gj\u00f8r den m\u00f8rke verdenen til en sann glede \u00e5 utforske. <\/p>\n Rent mekanisk er det langt ifra det mest avanserte spillet, men Animal Well gj\u00f8r mye ut av lite, og for de som har en detektiv i magen er det enormt mye \u00e5 oppdage under overflaten. <\/p>\n \u00abAnimal Well imponerer periodevis takket v\u00e6re helt s\u00e6regen stemning og et fantastisk designet univers. Det er noe unaturlig og sv\u00e6rt uhyggelig over reisen gjennom spillets m\u00f8rke kriker og kroker, og man sitter med en gjennomg\u00e5ende f\u00f8lelse av at det kan v\u00e6re noe mystisk og ufyselig rundt hver en sving\u00bb, meldte undertegnede for et dr\u00f8yt \u00e5r siden<\/a>.<\/p>\n Metroid Dread<\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te som at de eldste fortsatt er eldst, er det g\u00f8y \u00e5 se at Metroid-serien fortsatt kan hevde seg i sjangeren den var med p\u00e5 \u00e5 etablere for lenge, lenge siden. Metroid Dread kom litt bardust p\u00e5 oss i 2021, men det var desto mer gledelig at spillet levde opp til forventningene og vel s\u00e5 det.<\/p>\n I rollen som den ikoniske dus\u00f8rjegeren Samus ankommer man som vanlig en fremmed planet, og det er stor stas \u00e5 dykke dypt ned under overflaten mens man jakter p\u00e5 saftige oppgraderinger og stadig heftigere v\u00e5pen. <\/p>\n Et unikt element ved dette spillet er at man aldri kan f\u00f8le seg helt trygg, for det skjuler seg utenkelige beist i m\u00f8rket \u2013 blant dem er det et knippe d\u00f8delige roboter som forf\u00f8lger deg hvorhen du g\u00e5r, og s\u00e5nn blir det mye neglebitende moro av.<\/p>\n \u00abMetroid Dread er nervepirrende, intenst og ikke minst utrolig tilfredsstillende. Den voksende mestringsf\u00f8lelsen du f\u00e5r av \u00e5 stadig erobre nye deler av kartet, l\u00e5se opp snarveier, f\u00e5 nye krefter og knerte stadig sterkere monstre (roboter og mer!), er rett og slett helt fantastisk\u00bb, fortalte \u00d8yvind Steinkopf Sund den gang<\/a>.<\/p>\n Primal Planet<\/p>\n Det nyeste spillet p\u00e5 lista har ogs\u00e5 et av de mest unike premissene i sjangeren \u2013 for hva f\u00e5r man egentlig n\u00e5r man kombinerer dinosaurer, romvesen og en reise gjennom tid og rom? Noe ganske annerledes, hvor stemningen og universet man f\u00e5r utforske er den desidert viktigste ingrediensen.<\/p>\n Primal Planet huker riktignok av p\u00e5 mange av de typiske \u00abmetroidvania\u00bb-punktene, men skiller seg likevel ut p\u00e5 flere omr\u00e5der. Spesielt imponerende er den utrolig overdrevent gammeldagse pikselgrafikken, som klarer \u00e5 portrettere figurene med masse sjarm og personlighet. <\/p>\n S\u00e6rlig dinosaurene er til \u00e5 spise opp, og redaksjonens dinosaur-ekspert var selvf\u00f8lgelig ikke vond \u00e5 overbevise:<\/p>\n \u00abDu f\u00e5r verkeleg kjensla av \u00e5 springe rundt i ei gammal, svunnen tid, og det p\u00e5 ein leiken og nesten naiv m\u00e5te som vekker tilbake den same kjensla eg fekk d\u00e5 eg spelte liknande spel ein gong p\u00e5 tidleg 90-tal. Det er b\u00e5de nostalgisk og friskt p\u00e5 ei og same tid\u00bb, str\u00e5lte \u00d8ystein Furevik forrige m\u00e5ned<\/a>.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er om Hollow Knight: Silksong kan m\u00e5le seg i dette selskapet. Spillet er ute i dag, og vi er selvf\u00f8lgelig i gang med en anmeldelse.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I dag lanseres Hollow Knight: Silksong, og det har som forventet blitt stor oppstandelse. Spillet har v\u00e6rt et…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":26661,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-26660","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26660","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26660"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26660\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/26661"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26660"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26660"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26660"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}