Vis mer <\/p>\n
Etter at Norges Bank hevet renten i mai, samt varslet at det kan komme en heving til i l\u00f8pet av \u00e5ret, har inflasjons\u00addebatten rast. Hvem har skylden \u2013 politikerne her hjemme, eller den urolige geopolitiske situasjonen, som blant annet driver opp energiprisene?<\/p>\n
Flere \u00f8konomer har p\u00e5pekt<\/a> at pengebruken her hjemme ikke bidrar til \u00e5 dempe inflasjonen. <\/p>\n Ogs\u00e5 opposisjonen p\u00e5 Stortinget kaster seg p\u00e5 det resonnementet, og har kritisert Arbeiderpartiet for \u00e5 love rentekutt under valgkampen. <\/p>\n \u2013 Finanspolitikken de f\u00f8rer, bidrar til \u00e5 undergrave deres eget l\u00f8fte om rentekutt og \u00abansvarlig \u00f8konomisk politikk\u00bb, sier Limi til E24. <\/p>\n \u2013 N\u00e5 sier OECD, Finanspolitikkutvalget, Norges Bank og flere andre at politikken er ekspansiv \u2013 alts\u00e5 det motsatte av deres l\u00f8fte. N\u00e5r regjeringens definisjon p\u00e5 \u00abtrygg \u00f8konomisk styring\u00bb er \u00e5 legge til rette for lavere rente, s\u00e5 m\u00e5 ogs\u00e5 regjeringen n\u00e5 innr\u00f8mme at politikken deres ikke er \u00abtrygg \u00f8konomisk styring\u00bb, sier han.<\/p>\n \u2013 Bruker pengene feil <\/p>\n Det er ikke bare Arbeiderparti-ledede regjeringer som liker \u00e5 skru opp pengebruken i statsbudsjettet over tid \u2013 ogs\u00e5 under Erna Solberg tikket statsbudsjettet oppover, selv med justering for inflasjon.<\/p>\n Etter en br\u00e5 topp som f\u00f8lge av coronapandemien, ble pengebruken dempet noe. <\/p>\n I 2022 steg budsjettene p\u00e5 ny. Justert for inflasjon har offentlig pengebruk, ekskludert blant annet utgifter til oljevirksomhet, \u00f8kt med over 200 milliarder kroner fra 2020 til 2025. <\/p>\n Av disse g\u00e5r rundt 131 milliarder kroner til Ukraina-st\u00f8tte, som g\u00e5r ut av landet og dermed ikke har innvirkning p\u00e5 inflasjon her hjemme. Mye av \u00f8kningen i pengebruk g\u00e5r ogs\u00e5 til forsvaret, som Frp er enige i.<\/p>\n \u2013 Samtidig s\u00e5 har skattene \u00f8kt, og utgiftene er bl\u00e5st opp. Etter v\u00e5r mening bruker de pengene veldig feil, sier Limi. <\/p>\n \u2013 Det er derfor vi mener regjeringen ikke bare kan peke p\u00e5 utenforliggende \u00e5rsaker til prisveksten lenger. <\/p>\n Han ramser opp omr\u00e5der han mener er feilprioriteringer: Subsidier til klimatiltak, subsidier til ulike deler av n\u00e6ringslivet, pengebruk p\u00e5 innvandring og sl\u00f8sing i offentlig sektor. Limi trekker frem eksempler som den konkursrammede batteriprodusenten Morrow<\/a> og budsjettsprekken i det nye regjeringskvartalet som eksempler i listen sin. <\/p>\n \u2013 Jeg tror det er f\u00e5 som opplever at de har f\u00e5tt bedre helsetjenester, bedre eldreomsorg, bedre skole. Det er i alle fall ikke noe i resultatene som tilsier at den kraftige utgiftsveksten og skatte\u00f8kningene har gitt folk merkbart bedre tjenester. Vi har f\u00f8rst og fremst f\u00e5tt h\u00f8yere utgifter.<\/p>\n Lite renteeffekt p\u00e5 skattekutt <\/p>\n Dersom man ikke regner med et bistandskutt p\u00e5 15 milliarder kroner, der mesteparten vil g\u00e5 ut av landet, har Frp lagt inn \u00e5 kutte rundt 21 milliarder kroner i offentlige utgifter i sitt alternative statsbudsjett<\/a>. Partiet vil kutte stort blant annet i utgifter til innvandring og integrering og ulike n\u00e6ringssubsidier, samt gjennomf\u00f8re effektivisering og kutt i offentlig sektor.<\/p>\n \u2013 Er det nok til \u00e5 dempe inflasjonen?<\/p>\n \u2013 Jeg tenker at det betyr noe hvordan pengene brukes, sier Limi, og p\u00e5peker at partiet har lagt opp til en oljepengebruk som er noen milliarder mindre enn regjeringens.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/d68fa278-35c5-4e7b-9915-ca141e7d0f15.jpeg\")
<\/p>\n