P\u00e5 scenen ser han nesten demonisk ut. Intens, med en energi som liksom syder under overflaten og et blikk som borer seg inn i sjelen til hver en publikummer, serverer han sm\u00e5 frampek og kommentarer til Ladyens livshistorie. Og med en stemmeprakt som sl\u00e5r pusten ut av de fleste synger han oss i senk p\u00e5 Astariot. Men er han like skummel og intens av scenen?<\/p>\n
Vi har p\u00e5 kort varsel klart \u00e5 f\u00e5 en audiens med Erik Wenberg Jacobsen. Sangeren og skuespilleren som har spilt har spilt Jean Valjean i \u00abLes Mis\u00e9rables\u00bb, Tevje i \u00abSpelemann p\u00e5 taket\u00bb, Judas i \u00abJesus Christ Superstar\u00bb og v\u00e6rt med en rekke andre store musikaler rundt omkring, er midt i innspurten til tretti\u00e5rsjubileet p\u00e5 Ladyen, men har sporty funnet tid til en prat. Journalisten er redd han kanskje er like intens av scenen som p\u00e5, men senker skuldrene n\u00e5r han smilende rusler inn p\u00e5 kulturhuset og finner en stille krok til oss. Den intense samerollen er byttet ut med en jovial tr\u00f8ndertype som snakker lett og \u00e5pent om rollen, musikkspillet og yrket sitt, og han er slettes ikke skummel.<\/p>\n
Ikke bare kopi fra fjor\u00e5ret<\/p>\n
Vi hopper rett i det og kommenterer at det er en spesiell rolle han innehar i musikkspillet. Same-Thorkell var nok mye omtalt og diskutert i samtiden sin, men funksjonen hans i stykket er ikke mindre spesiell.<\/p>\n
\u2013 Ja, det er en snedig rolle. Han er en bifigur i fortellingen, samtidig som han representerer utenforskapet. Ingen vet helt hvem han er eller hvorfor de ikke liker ham, men vi mennesker er ofte redd det vi ogs\u00e5 er nysgjerrige p\u00e5 og har lett for \u00e5 mobbe eller baksnakke for \u00e5 dekke over v\u00e5r egen usikkerhet. Jeg har hatt mange diskusjoner med P\u00e5l for \u00e5 finne ut hvem han egentlig er. Rollen har p\u00e5 mange m\u00e5ter en fortellerfunksjon ogs\u00e5, reflekterer Erik.<\/p>\n
Og selv om han har hatt rollen i mange \u00e5r, er det med ferske \u00f8yne han n\u00e6rmer seg karakteren hvert \u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Jeg begynner med \u00e5 finne ut hva som er P\u00e5ls hovedtanke i \u00e5r, og s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 forme rollen i tr\u00e5d med den. Arbeidet med Ladyen er et kontinuerlig arbeid det det flikkes p\u00e5 historiene og relasjonene for hvert \u00e5r. Det er kanskje ikke noe revolusjonerende nytt hver gang, men det er alltid noe nytt.<\/p>\n
Det gj\u00f8r ogs\u00e5 jobben hans mer spennende.<\/p>\n
\u2013 Det er g\u00f8y at vi ikke bare g\u00e5r p\u00e5 scenen og gj\u00f8r det vi alltid har gjort. For det du gj\u00f8r p\u00e5virker ogs\u00e5 hvordan du synger.<\/p>\n
\u2013 Deilig \u00e5 lande i dette landskapet<\/p>\n
Da Erik f\u00f8rst kom til Sunndals\u00f8ra var han p\u00e5 ingen m\u00e5te ukjent med musikkspillet.<\/p>\n
\u2013 Jeg s\u00e5 det for f\u00f8rste gang i \u00e5r 2000 i forbindelse med at vi spilte i Hotellkjelleren. Jeg har ogs\u00e5 jobbet mye med Tore Johansen, og spilte her p\u00e5 den spillefrie dagen i 2007. Tore gjorde jo Astariot, og musikkspillet er noe man har h\u00f8rt om.<\/p>\n
Det f\u00f8rste m\u00f8tet med stykket som akt\u00f8r ble imidlertid en spesiell opplevelse.<\/p>\n
\u2013 Jeg m\u00e5tte plukke opp haka, for her var det ikke noe som het HMS. Her flyr b\u00e5de planker, ekte fat og glass gjennom lufta, man b\u00e6rer barn p\u00e5 l\u00f8ftede benker og det er befriende HMS-fritt, ler Erik. \u2013 Det er imidlertid g\u00f8y at vi har f\u00e5tt maskinelt trekk, da, og noen slipper \u00e5 st\u00e5 og sveive manuelt. Det profesjonelle skrus p\u00e5 en m\u00e5te mer og mer til. Og man tar \u00f8vingene p\u00e5 alvor her, og tenker sikkerhet selv om det ikke ser slik ut.<\/p>\n
Han beskriver det \u00e5 komme til Sunndals\u00f8ra som deilig og spennende.<\/p>\n
\u2013 Det er deilig \u00e5 komme hit og lande i dette landskapet.<\/p>\n
\u2013 Sier ikke nei til Astariot fordi du ikke forst\u00e5r rollen<\/p>\n
Men hvordan n\u00e6rmer man seg en mystisk rolle som same-Thorkell? Hvordan lager man et troverdig menneske ut av en karakter som ikke er mye p\u00e5 scenen og n\u00e5r han er der, stort sett kommer med kommentarer og frampek til karakterene i historien?<\/p>\n
\u2013 Det er n\u00e5r jeg skal n\u00e6rme meg ham jeg er glad jeg har utviklet et analyseverkt\u00f8y, og kan se p\u00e5 hvorfor han er med der han er, hvilken funksjon hver nummer har og kan diskutere med P\u00e5l. Den musikalske funksjonen hans skj\u00f8nner man jo, men det er en rolle der det ikke skjer s\u00e5 mye i det ytre, men i det indre derimot. . .<\/p>\n
Og Erik er klar p\u00e5 \u00e9n ting:<\/p>\n
\u2013 Du sier ikke nei til Astariot fordi du ikke forst\u00e5r rollen!<\/p>\n
For l\u00e5ten alene s\u00f8rger for at same-Thorkell sitter i publikums hjerte lenge etter at den lange tonen f\u00f8r pause er tonet ut. Og Erik har funnet mye \u00e5 grave i med den mystiske rollen.<\/p>\n
<\/p>\n
Magisk: N\u00e5r Erik Wenberg Jacobsens stemme runger ut i rommet fra en sirkel av ild kan det neppe bli mer magisk i et scenerom. Astariot er og blir det ultimate sistenummeret f\u00f8r pause, og det er bare \u00e5 glede seg til \u00e5rets versjon.<\/p>\n
\u2013 Stig har v\u00e6rt smart i tekstskrivingen sin, for ting henger sammen. Det er ogs\u00e5 et artig dramaturgisk grep at han noen ganger synes og andre ganger ikke. Det som ogs\u00e5 er spennende, er hvorfor han f\u00f8ler at det er s\u00e5 viktig \u00e5 si det han sier. Hva er koblinga mellom han og ladyen? Hvorfor f\u00f8ler han s\u00e5 sterkt for \u00e5 advare henne?<\/p>\n
Erik er blitt engasjert og vi ser litt av den gl\u00f8den i blikket hans som gj\u00f8r rollen p\u00e5 scenen s\u00e5 intens.<\/p>\n
\u2013 Hvis jeg skal g\u00e5 inn i en rolle, hvis det skal funke og folk skal tro p\u00e5 den, m\u00e5 jeg tro p\u00e5 meg selv og min historie. Ingen kommer til \u00e5 tro p\u00e5 den hvis jeg ikke tror p\u00e5 den selv. Men det fine her, er at alle rolleinnehaverne er s\u00e5 investerte. Yngvild bruker ekstremt mye energi p\u00e5 scenen hver eneste dag, og det samme gj\u00f8r Nils Arne og Nils ogs\u00e5.<\/p>\n
\u00d8ving, \u00f8ving, \u00f8ving!<\/p>\n
Da han f\u00f8rst gikk inn i rollen, var det med en god dose \u00e6refrykt.<\/p>\n
\u2013 Jeg visste betydningen l\u00e5ta Astariot har hatt for folk, og ikke bare her, men ogs\u00e5 andre steder.<\/p>\n
Allerede tidlig fikk han imidlertid lov til \u00e5 tilpasse rollen.<\/p>\n
\u2013 Jeg fikk lov \u00e5 gj\u00f8re rollen p\u00e5 tr\u00f8nder, som er n\u00e6rmere meg.<\/p>\n
Omtrent her avbryter journalisten. For vi m\u00e5 sp\u00f8rre hvordan i huleste han klarer den sykt lange tonen p\u00e5 slutten av Astariot. Selv publikum glemmer nesten \u00e5 puste mens Erik holder den intense, klare tonen i det som kjennes som en evighet. Erik smiler lurt.<\/p>\n
\u2013 Det er mengdetrening, da. Jeg begynte jo ikke \u00e5 synge i g\u00e5r. Det handler rett og slett om sang- og pusteteknikk. Kultur p\u00e5 topplan har mye felles med toppidrett, det handler om \u00e5 porsjonere ut riktig. Er jeg tom for luft f\u00f8r den tonen, g\u00e5r det ikke. Ogs\u00e5 m\u00e5 du ta h\u00f8yde for adrenalinet, og kalkulere i forkant. Det handler om \u00e5 legge inn s\u00e5 mange \u00f8vingstimer at det tekniske sitter i kroppen. Skal tonen holde i ti sekunder, m\u00e5 jeg kunne holde den i tjue, s\u00e5 jeg vet at det holder ogs\u00e5 p\u00e5 en d\u00e5rlig dag. For vi er ikke maskiner, og kropp er kropp, blunker han.<\/p>\n
Vi lytter stor\u00f8yd og skj\u00f8nner at det ligger mye arbeid bak det som for publikum ser uanstrengt og enkelt ut. Men det m\u00e5 v\u00e6re verdt timene, for det m\u00e5 v\u00e6re en magisk f\u00f8lelse \u00e5 st\u00e5 der, med hele ensemblet i ryggen, orkesteret foran seg og alles oppmerksomhet naglet til det du gj\u00f8r mens du leverer en sang som det knapt finnes maken til.<\/p>\n
\u2013 Det er en opplevelse jeg unner folk. Det er suggerende. Du kjenner at du er med \u00e5 skape magi.<\/p>\n
Ekstremt dramafritt<\/p>\n
Foruten at det er blitt vanskeligere \u00e5 komme seg til Sunndals\u00f8ra med \u00e5ra, ser Erik fram til \u00e5 vende tilbake til Sunndals\u00f8ra og Ladyfamilien hver v\u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Det er veldig hyggelig \u00e5 komme hit. Det er mange gjengangere i ensemblet, men ogs\u00e5 et jevnt tilsig av nye ungdommer og frivillige. Hele produksjonen er velsmurt, og folk er gode til \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre. Det er i det hele tatt ekstremt dramafritt her, og lite klikker. Vi har et felles m\u00e5l om \u00e5 lage den beste Barbaraen ever!<\/p>\n
Og her spiller instrukt\u00f8r P\u00e5l en viktig rolle:<\/p>\n
\u2013 Det er det som er P\u00e5ls drivkraft ogs\u00e5, \u00e5 skape en forestilling som er bedre enn den ifjor. Det stiller krav til oss som er med, og det er bra. Vi legger igjen noen liter svette her hvert \u00e5r, men det er imponerende hva man f\u00e5r til. For eksempel gjengen som st\u00e5r for sceneriggen. Det er ikke sm\u00e5tteri de gj\u00f8r!<\/p>\n
Og hver eneste brikke i produksjonen er like viktig. \u00c5 lage godt teater er en lag\u00f8velse, der hver lille detalj er viktig for at illusjonen skal leve og v\u00e6re troverdig.<\/p>\n
\u2013 Det er s\u00e5 gjennomf\u00f8rt at det er lett \u00e5 la seg rive med, samtidig forteller forestillingen en historie med problemstillinger som fortsatt er aktuelle. Alt i livet g\u00e5r i sirkler, slik det gj\u00f8r i stykket.<\/p>\n
Angrer ikke yrkesvalget<\/p>\n
N\u00e5r han ikke er p\u00e5 Sunndals\u00f8ra og trakterer publikum med himmelsk sang og demonisk rolletolkning, er Erik linjeleder ved NSKI.<\/p>\n
\u2013 Der utdanner jeg arvtagerne mine. I tillegg til det administrative underviser jeg i sang, stemme og praktisk musikkteaterarbeid. Jeg pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med meg litt frilansarbeid n\u00e5r det klaffer.<\/p>\n
Da ender det gjerne med arbeidsdager som strekker seg fra klokka \u00e5tte om morgenen til ti om kvelden.<\/p>\n
\u2013 Slik ble det for eksempel da jeg fikk med meg sjarm\u00f8retappen av S\u00e5 som i himmelen p\u00e5 Oslo Nye. Det blir lange dager, men det g\u00e5r an n\u00e5r du f\u00e5r gj\u00f8re noe som betyr noe.<\/p>\n
Det administrative arbeidet kunne han imidlertid styrt seg for.<\/p>\n
\u2013 Papairarbeidet er ikke det som gir meg energi. Det \u00e5 undervise, derimot, gir enda mer enn du bruker. Jeg skulle gjort bare det praktiske.<\/p>\n
Likevel er han ikke i tvil om at han er p\u00e5 rett hylle i livet.<\/p>\n
\u2013 Jeg har holdt p\u00e5 siden 1997, da jeg debuterte p\u00e5 Tr\u00f8ndelag teater. Siden har det g\u00e5tt slag i slag, b\u00e5de ved institusjonsteater, private teater, med egne prosjekter og musikk. Jeg trives godt med det jeg gj\u00f8r og angrer ikke valget jeg tok.<\/p>\n
Og i en verden som er mer og mer konfliktfylt, f\u00f8les det meningsfylt \u00e5 jobbe med teater og kunst.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r verden rundt oss er litt kaos, er det deilig \u00e5 g\u00e5 inn i en annen verden. Kulturlivet opplever gjerne en opptur n\u00e5r det er d\u00e5rlige tider i verden.<\/p>\n
Og i teateret er det \u00e9n faktor som gj\u00f8r at du f\u00e5r en opplevelse som er unik og aldri kan sammenlignes med det du f\u00e5r gjennom en skjerm. Akt\u00f8rene er av kj\u00f8tt og blod, og alt du opplever skjer her og n\u00e5, p\u00e5 godt og vondt.<\/p>\n
\u2013 Og da kan ting skje! Publikum sier kanskje ikke s\u00e5 mye underveis i forestillingen, men de er med, konkluderer Erik.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"P\u00e5 scenen ser han nesten demonisk ut. Intens, med en energi som liksom syder under overflaten og et…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":268578,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[36,71,1839,410,23283,30,28,29,5032,8616,72],"class_list":["post-268577","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-art","tag-entertainment","tag-feature","tag-kultur","tag-lady-arbuthnott","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-sunndal","tag-sunndalsora","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116762581874110501","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/268577","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=268577"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/268577\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/268578"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=268577"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=268577"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=268577"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}