{"id":273049,"date":"2026-06-21T16:23:27","date_gmt":"2026-06-21T16:23:27","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/273049\/"},"modified":"2026-06-21T16:23:27","modified_gmt":"2026-06-21T16:23:27","slug":"elias-17-dode-lovet-ham-en-ting","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/273049\/","title":{"rendered":"Elias (17) d\u00f8de: – Lovet ham \u00e9n ting"},"content":{"rendered":"

HAMAR (DAGBLADET): Lyset faller inn gjennom de store vinduene p\u00e5 Scandic Hamar denne varme maidagen. Tone Therese Haugen (50) setter seg ned i en m\u00f8rkebl\u00e5 sofagruppe, litt skjermet fra summingen rundt Unge & rus-konferansen.<\/p>\n

Hun kommer rett fra scenen der hun har fortalt om viktigheten i \u00e5 snakke \u00e5pent om selvmord.<\/p>\n

– Jeg er ganske trygg i min historie, jeg har gjennomg\u00e5tt og snakka om den s\u00e5 mange ganger. Og s\u00e5 har jeg lovet Elias at hans farger skal fortsette \u00e5 skinne.<\/p>\n

Tone trekker opp det ene ermet og viser fram tatoveringen p\u00e5 underarmen: et fargerikt hjerte, malt som i akvarell, med fugler som flyr ut av det.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIKTIG BUDSKAP: Tone Therese Haugen har tattovert et hjerte som rommer Elias’ farger. I h\u00e5nden holder hun de gr\u00e5 russekortene fra Mental Helse Ungdom. Foto: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Det samme hjertet finnes p\u00e5 s\u00f8nnens gravstein.<\/p>\n

– Det ble s\u00e5 m\u00f8rkt for ham at han ikke s\u00e5 noen mulighet til \u00e5 leve videre. Det er det som st\u00e5r p\u00e5 gravsteinen hans ogs\u00e5: \u00abDine farger vil alltid skinne\u00bb. Jeg b\u00e6rer alltid med meg fargene hans.<\/p>\n

Fem \u00e5r har g\u00e5tt siden den januarnatta Tone mistet s\u00f8nnen Elias. Fem \u00e5r siden livet – slik hun kjente det – stanset.<\/p>\n

\u00abSlipper \u00e5 tenke\u00bb\t<\/p>\n

Da Dagbladet<\/a> m\u00f8tte henne f\u00f8rste gang i 2021, hadde det g\u00e5tt under ett \u00e5r siden Elias d\u00f8de. Hjemme i Brumunddal satt sorgen fortsatt i veggene. Familien var midt i en oppussing, men ingenting i huset s\u00e5 ut eller f\u00f8ltes slik det en gang hadde gjort.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FEM \u00c5R SIDEN: – Jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hvordan jeg kan fortsette \u00e5 leve, hvor jeg vil i livet og hvordan jeg kan f\u00e5 et godt liv, sa Tone da Dagbladet bes\u00f8kte henne i 2021. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I stua hang et stort portrett av Elias. Tone viste fram et hjerte hun hadde malt. Det var fullt av farger – r\u00f8dt, gult, oransje og lysebl\u00e5tt, men ogs\u00e5 m\u00f8rkere felt.<\/p>\n

S\u00e5nn var Elias, fortalte hun da. Full av farger.<\/p>\n

Han var 17 \u00e5r gammel. En gutt med store tanker, en t\u00f8rr humor og en egen evne til \u00e5 skape trygghet rundt seg. Han var ivrig konkurransesv\u00f8mmer som hadde kvalifisert seg til NM og han sv\u00f8mte 20 timer i uka.<\/p>\n

– Da jeg spurte ham om hvordan han orka det, s\u00e5 sa han: \u00abMamma, n\u00e5r jeg sv\u00f8mmer s\u00e5 slipper jeg \u00e5 tenke p\u00e5 noe\u00bb, forteller Tone n\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BLE 17 \u00c5R: Elias var glad i matte, god i Rubiks kube og brukte hodet mye. Foto: Privat\n <\/p>\n

S\u00e5 kom pandemien og sv\u00f8mmehallen stengte. Det som hadde v\u00e6rt Elias\u2019 fristed, forsvant.<\/p>\n

– Sv\u00f8mmehallen var hans sted, hvor han hadde fri. N\u00e5r du i en alder av 17 \u00e5r mister 20 timer i uka med frihet – og det at han i utgangspunktet var en tenker – tror jeg ble veldig tungt for ham.<\/p>\n

Trenger du noen \u00e5 snakke med?<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Redd for \u00e5 bli voksen\t<\/p>\n

Da samfunnet gradvis \u00e5pnet igjen, var det fortsatt ikke enkelt. Regler om kommunegrenser og kohorter gjorde at Elias ikke fikk komme tilbake i bassenget slik de andre gjorde.<\/p>\n

– Jeg tror at han kjente p\u00e5 utenforskap i forhold til hvorfor de andre fikk sv\u00f8mme, og ikke ham. Jeg tror ogs\u00e5 han tenkte mye p\u00e5 at de andre ble bedre, og at det ville bli kjempetungt for ham \u00e5 starte opp igjen.<\/p>\n

Hun har tenkt p\u00e5 alle gangene han sa at han var redd for \u00e5 bli voksen. Det var bare noen uker til han skulle fylt 18.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FIKK PRIS: Elias var if\u00f8lge mor en fargerik type, som alltid tok seg av andre. Dette mottok han pris for i sv\u00f8mmegruppa bare uker f\u00f8r han d\u00f8de. Foto: Privat\n <\/p>\n

Tone kaller det \u00abknaggene\u00bb sine. De f\u00e5 punktene hun kan holde fast ved n\u00e5r tankene hennes begynner \u00e5 lete etter svar. For svaret finnes ikke.<\/p>\n

– Det er det som gj\u00f8r selvmord s\u00e5 komplisert – det at vi f\u00e5r ikke svar. Vi kan sitte i evighet og spekulere, men du finner ingen grunner.<\/p>\n

Hun har m\u00e5ttet \u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 la det v\u00e6re nok.<\/p>\n

– Jeg har opplevd at n\u00e5r jeg finner fred med og aksepterer de tingene, s\u00e5 kommer jeg videre.<\/p>\n

S\u00e5 blir hun stille et \u00f8yeblikk. \u00d8ynene fylles.<\/p>\n

– Jeg kunne ikke gjort noe annet. Jeg var den beste mammaen jeg kunne v\u00e6re der og da.<\/p>\n

Tegnene voksne b\u00f8r v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5<\/p>\n

Det finnes ingen fasit p\u00e5 hvordan man kan se at en
\nungdom har det alvorlig vanskelig psykisk, understreker Line Toft Haaland,\u00a0leder kommunikasjon og innsamling i
\nMental Helse Ungdom<\/a>, til Dagbladet.<\/p>\n

Likevel finnes det enkelte tegn venner, foreldre,
\nl\u00e6rere og trenere b\u00f8r v\u00e6re ekstra oppmerksomme p\u00e5.<\/p>\n

– Noen vanlige tegn kan v\u00e6re at ungdommen trekker seg
\nunna venner og aktiviteter, virker nedstemt over tid, mister interesse for ting
\nde tidligere likte, f\u00e5r store endringer i s\u00f8vn eller appetitt, eller uttrykker
\nh\u00e5pl\u00f8shet og at de f\u00f8ler seg som en belastning for andre.<\/p>\n

Hun forteller at noen unge ogs\u00e5 kan bli mer irritable
\neller sinte.<\/p>\n

– Det viktigste er \u00e5 reagere dersom du merker at noe
\ner annerledes enn vanlig, og \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 sp\u00f8rre hvordan personen egentlig har det.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Dystre statistikker\t<\/p>\n

P\u00e5 scenen tidligere denne dagen sto Tone sammen med Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ungdom<\/a> og Viktoria Jorde Helleb\u00f8 fra Unge LEVE<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Selv er Tone blitt leder for LEVE Hedmark, et av flere fylkeslag som til sammen utgj\u00f8r LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord<\/a>. Sammen snakket de tre om Gr\u00e5russ-kampanjen<\/a>, som i \u00e5r har v\u00e6rt vist p\u00e5 kino.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HOLDT INNLEGG: Tone Therese Haugen p\u00e5 scenen under Unge & rus-konferansen sammen med Adrian Lorentsson (Mental Helse Ungdom) og Viktoria Jorde Helleb\u00f8 (Unge LEVE). Foto: Kai Nygaard \/ KORUS\n <\/p>\n

Kampanjen retter blikket mot gr\u00e5russkort og en dyster statistikk som blant annet viser at selvmord er den vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken blant unge og at tre av ti har skadet seg med vilje.<\/p>\n

Tone er selv med i kampanjefilmen, og det var ikke tilfeldig at hun sa ja.<\/p>\n

– Det ble en ekstra mening med det, fordi jeg visste at Elias s\u00e5 veldig gjerne ville bli russ. Han hadde snakka om \u00e5 bli russ. Han hadde kj\u00f8pt en soundbox, han hadde begynt \u00e5 lage russelogoer, han hadde begynt med musikk.<\/p>\n

Tone stopper opp. Blikket l\u00f8ftes mot taket, og hun legger h\u00e5nda mot brystet.<\/p>\n

– Det ble egentlig litt s\u00e5nn sendt fra himmelen at jeg skulle v\u00e6re med p\u00e5 akkurat den kampanjen. Det ble som del av min prosess, at det skulle v\u00e6re en del av min sorg.<\/p>\n

Den opprinnelige tanken var at Elias skulle avbildes p\u00e5 de gr\u00e5 russekortene. Det \u00f8nsket hun ikke.<\/p>\n

– Jeg sa at det ville jeg ikke v\u00e6re med p\u00e5, vi skal ikke glorifisere Elias for det han har gjort. Men vi kan snakke om historien. Jeg kan fortelle hvordan jeg har det, og hva jeg \u00f8nsker at ungdom skal tenke p\u00e5.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tones s\u00f8nn (17) begikk selvmord<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Har glemt mye\t<\/p>\n

Tone forteller om natta da hun og samboeren ble vekket av den yngste s\u00f8nnen som sa at Elias var p\u00e5 badet, og at han ikke svarte. De fikk brutt opp d\u00f8ra, og s\u00e5 fant de ham.<\/p>\n

– Det var da livet p\u00e5 en m\u00e5te stoppa. Det kjentes ut som man bare var et skall. Hjertet gikk i tusen knas, man skj\u00f8nte ikke hva som hadde skjedd.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DEN VONDE NATTA: Tone snakket med s\u00f8nnen Elias rett f\u00f8r de la seg. Men samme natt gikk han rett forbi soverommet. Foto: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Tone husker bare bruddstykker. Hun husker telefonen til n\u00f8detatene, og hylene fra Elias\u2019 lillebror. Det aller meste ligger under et sl\u00f8r av glemsel, visket vekk fra hukommelsen.<\/p>\n

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg slipper \u00e5 se det hele for meg igjen og igjen som p\u00e5 film. Men jeg kan kjenne p\u00e5 ting n\u00e5r jeg ser bl\u00e5lys.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mange menn kjemper alene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Smertefullt og uvirkelig\t<\/p>\n

Fem \u00e5r seinere er det s\u00e6rlig ett minne som st\u00e5r sterkt hos henne.<\/p>\n

– Jeg husker veldig godt politidama som sto og holdt rundt meg, forteller hun beveget.<\/p>\n

– Hun sa ikke noen ting, hun bare sto p\u00e5 stuegulvet og holdt rundt meg. Det \u00e5 vite at det er ingenting \u00e5 si. \u00c5 la den stillheten f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re der, men at det er en omtanke.<\/p>\n

Kriseteamet kom. De var trygge og rolige, snakket om hva de anbefalte familien \u00e5 gj\u00f8re, forteller Tone.<\/p>\n

– S\u00e5 blir det en s\u00e5nn boble som g\u00e5r fram til begravelsen, og da skjer det veldig mye. Det er utrolig mange som tar kontakt. Det er masse aktiviteter og mange ting du skal forholde deg til. Du skal finne ei kiste, du skal snakke om skifteattest. Det er b\u00e5de smertefullt og helt uvirkelig.<\/p>\n

Etter begravelsen sprakk bobla.<\/p>\n

– Det er f\u00f8rst da man begynner \u00e5 kjenne p\u00e5 realiteten: \u00abOi, hva har skjedd?\u00bb. Og det er ofte da folk blir borte.<\/p>\n

Derfor er \u00e5penhet viktig<\/p>\n

If\u00f8lge Line Toft Haaland i Mental Helse Ungdom, er det avgj\u00f8rende \u00e5 bryte tabuene rundt
\nselvmord og psykiske utfordringer.<\/p>\n

– Det er viktig fordi tabu og skam kan gj\u00f8re det mye
\nvanskeligere \u00e5 be om hjelp. N\u00e5r vi t\u00f8r \u00e5 snakke \u00e5pent om psykisk helse og
\nselvmordstanker, s\u00e5 senker vi terskelen for \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte og hjelp, forteller
\nHaaland til Dagbladet.<\/p>\n

\u00c5penheten bidrar ogs\u00e5 til at flere l\u00e6rer seg \u00e5 kjenne
\nigjen tegn p\u00e5 at noen sliter, og at flere t\u00f8r \u00e5 bry seg.<\/p>\n

– Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem, vi mister to
\nmennesker hver dag. Forebygging starter med at vi v\u00e5ger \u00e5 snakke om det.<\/p>\n

Hun forteller at mange unge opplever selvmordstanker
\ni l\u00f8pet av livet. I Mental Helse Ungdoms rapport StatusUng 2024<\/a>
\nsvarer over fire av ti unge at de har hatt selvmordstanker p\u00e5 et tidspunkt.<\/p>\n

– Tallene viser at dette er langt vanligere enn mange
\ntror.<\/p>\n

Samtidig understreker Haaland at selvmordstanker ikke
\nn\u00f8dvendigvis betyr at man \u00f8nsker \u00e5 d\u00f8.<\/p>\n

– For mange handler det om \u00e5 st\u00e5 i en situasjon som
\noppleves s\u00e5 vanskelig at man ikke ser noen annen utvei. Det viktigste budskapet
\ner at hjelp finnes, og at det er mulig \u00e5 f\u00e5 det bedre.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

– Utrolig ensomt\t<\/p>\n

Tone forteller at de h\u00f8rte ikke mer fra kriseteamet, annet enn en telefonsamtale n\u00e5r det n\u00e6rmet seg \u00e5rsdagen. Det var ingen andre enn fastlegen fra helsevesenet som holdt kontakt med familien.<\/p>\n

Selv hadde hun ingen anelse om hva hun skulle gj\u00f8re. For hva gj\u00f8r en egentlig etter \u00e5 ha mistet et barn til selvmord?<\/p>\n

Det er derfor hun n\u00e5 er s\u00e5 tydelig n\u00e5r hun snakker om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re en hjelper. At man ikke skal si: \u00abBare ring hvis det er noe.\u00bb<\/p>\n

– Det g\u00e5r ikke. Jeg ville aldri ringt noen og sagt at n\u00e5 har jeg det j\u00e6vlig, fordi ingen andre ville forst\u00e5tt meg. Det er utrolig ensomt. Jeg har aldri v\u00e6rt s\u00e5 ensom i hele mitt liv som n\u00e5r jeg sitter med sorgen min, for jeg vet at det er ingen andre som kan forst\u00e5 det.<\/p>\n

V\u00e6r konkret, sier hun. Ta med mat. Sp\u00f8r om du skal vaske kl\u00e6r. Foresl\u00e5 en tur. Pass p\u00e5 at man f\u00e5r nok s\u00f8vn. Ring igjen.<\/p>\n

– Si: \u00abJeg ringer deg i morgen klokka 12. Hvis du ikke vil eller kan prate med meg, s\u00e5 er det helt greit. Og s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 ringe deg igjen dagen etter klokka 12\u00bb. Det er du som m\u00e5 v\u00e6re den opps\u00f8kende, for vedkommende er ikke i stand til \u00e5 huske noen ting.<\/p>\n

– T\u00f8ft og vondt\t<\/p>\n

Tone forteller at hun blir kjemperolig n\u00e5r hun holder foredrag der hun forteller om det som ligger hennes hjerte n\u00e6rt – nemlig \u00e5 hjelpe etterlatte, dem som sliter med selvmordstanker og \u00e5 rette s\u00f8kelys p\u00e5 forebyggende arbeid.<\/p>\n

– Selvf\u00f8lgelig ville jeg gjort alt i hele verden for \u00e5 f\u00e5 Elias tilbake. Men jeg f\u00e5r hvilepuls fordi jeg skal formidle et viktig budskap.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DELER HISTORIEN: \u00abGr\u00e5russ-mamma\u00bb Tone Therese Haugen p\u00e5 scenen under Unge & rus-konferansen der de viste kampanjevideoen hvor Tone og Elias er med. Foto: Kai Nygaard \/ KORUS\n <\/p>\n

Underveis i presentasjonen p\u00e5 Scandic Hamar, viste de \u00abGr\u00e5russ\u00bb-videoen der vi ser ungdommer i full gang med russefeiringa, til tonene av Emilie Hollow som framf\u00f8rer \u00abJeg vet du er borte\u00bb.<\/p>\n

– Jeg sto p\u00e5 scenen med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet mitt fordi det er en mening. Det er fargene som skinner via det gr\u00e5. Det er t\u00f8ft og godt og vondt, alt p\u00e5 en gang. Alle f\u00f8lelsene p\u00e5 hele spekteret.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 noe av det sorg har gjort med henne, sier hun. Utvidet f\u00f8lelsesregisteret.<\/p>\n

– F\u00f8r s\u00e5 var det liksom \u00abdet er det verste som har skjedd\u00bb. N\u00e5 fins det ikke noe verre som kan skje meg, s\u00e5 jeg vet hvor vondt det er. Men jeg kan ogs\u00e5 gr\u00e5te av glede n\u00e5r jeg ser en sky p\u00e5 himmelen, fordi at livet er s\u00e5 s\u00e5rbart og det kan skje p\u00e5 et sekund.<\/p>\n

Foreldrechatten skal gj\u00f8re samtalene lettere<\/p>\n

Mental Helse Ungdom lanserte nylig Foreldrechatten<\/a>,
\net lavterskeltilbud for foreldre og andre voksne rundt barn og unge.<\/p>\n

– Foreldrechatten er et lavterskel tilbud der
\nforeldre og andre voksne rundt barn kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l anonymt og f\u00e5 svar
\ndirekte fra ungdom. M\u00e5let er \u00e5 gi voksne bedre innsikt i hvordan unge har det i
\ndag, og \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 ta de viktige samtalene hjemme.<\/p>\n

Responsen har v\u00e6rt stor, forteller leder kommunikasjon og innsamling Line Toft Haaland til Dagbladet.<\/p>\n

– Allerede fra oppstart fikk vi langt flere
\nhenvendelser enn forventet, noe som viser at mange foreldre \u00f8nsker st\u00f8tte og
\nr\u00e5d i m\u00f8te med utfordringer knyttet til ungdomstiden.<\/p>\n

Hun sier erfaringene s\u00e5 langt viser at mange foreldre
\n\u00f8nsker \u00e5 stille opp, men kan v\u00e6re usikre p\u00e5 hvordan de best kan hjelpe.<\/p>\n

– Det kanskje viktigste vi har l\u00e6rt s\u00e5 langt, er at
\nforeldre bryr seg dypt om hvordan ungdommene deres har det. Mange \u00f8nsker \u00e5
\nhjelpe, men er usikre p\u00e5 hvordan. Foreldrechatten og Mental Helse Ungdom skal
\nv\u00e6re et sted som gj\u00f8r det litt lettere \u00e5 forst\u00e5 hverandre og bygge bro mellom
\ngenerasjonene.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Veien videre\t<\/p>\n

Da Elias d\u00f8de, visste ikke Tone at LEVE<\/a> fantes. F\u00f8rste flere m\u00e5neder seinere var det en annen \u00absv\u00f8mmemamma\u00bb som ringte henne og spurte om hun hadde h\u00f8rt om organisasjonen.<\/p>\n

Tone s\u00f8kte det opp og meldte seg inn. Der fant hun sorggruppa som skulle bli avgj\u00f8rende for henne \u00e5 bearbeide sorgen og traumet.<\/p>\n

– Det var da jeg selv fikk en trygghet i at livet kan bli bedre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I SV\u00d8MMEHALLEN: For fem \u00e5r siden ble Dagbladet med Tone til stedet Elias elsket \u00e5 v\u00e6re aller mest. P\u00e5 vinduet hadde vennene hengt opp et bilde av ham og den r\u00f8de tr\u00f8ya hans. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I sorggruppa m\u00f8tte hun mennesker som hadde opplevd selvmord i n\u00e6r relasjon flere \u00e5r tidligere. Enkelte av dem sleit fortsatt med ettervirkninger, noe som gjorde inntrykk p\u00e5 henne.<\/p>\n

– Jeg tenkte at jeg skal ikke sitte med den smerten jeg har n\u00e5 i 30 \u00e5r til. Da m\u00e5 jeg brette opp ermene og jobbe.<\/p>\n

Tone brenner s\u00e5 mye for \u00e5 hjelpe de som sliter, at hun i dag er blitt leder for LEVE Hedmark. Organisasjonen arbeider med to hovedomr\u00e5der: etterlattperspektivet og forebygging.<\/p>\n

– Vi vet at det \u00e5 ta vare p\u00e5 etterlatte er utrolig viktig i forbindelse med forebyggende arbeid. Statistikken viser at nye selvmord gjerne kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av at du er etterlatt. S\u00e5 etterlattperspektivet er viktig.<\/p>\n

Tar p\u00e5 alle veggene\t<\/p>\n

I tillegg til \u00e5 v\u00e6re leder for LEVE Hedmark, er Tone ogs\u00e5 likeperson. Det betyr at hun kan m\u00f8te andre etterlatte i samtaler. Ikke som behandler, men som et menneske som selv har st\u00e5tt i noe av det samme.<\/p>\n

– Jeg kan si noe om at jeg faktisk kan gjenkjenne det vedkommende sitter i n\u00e5. Det er med andre ord noe annet enn \u00e5 g\u00e5 til en psykolog eller f\u00e5 hjelp p\u00e5 andre omr\u00e5der. Jeg vil si at det er en mer mellommenneskelig relasjon.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00c5PENHJERTIG: – \u00c5penheten har f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt en befrielse for min sorgprosess. Jeg tror at det \u00e5 kunne snakke om det, hjelper meg \u00e5 bearbeide, sier Tone Therese Haugen. Foto: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Hun vet hvor viktig det kan v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 si det som for andre kan h\u00f8res merkelig ut.<\/p>\n

– Jeg kunne for eksempel si i ei gruppe med andre at jeg kan g\u00e5 rundt i huset og ta p\u00e5 alle veggene, fordi jeg vet at Elias har tatt p\u00e5 dem. For andre kan det kanskje h\u00f8res ganske spr\u00f8tt ut, men det er ikke det, forklarer Tone.<\/p>\n

– Det er et sted hvor man kan normalisere de tingene som man g\u00e5r og tenker p\u00e5 i hverdagen som gj\u00f8r at det blir enklere.<\/p>\n

R\u00e5d til unge – og til dem rundt<\/p>\n

Til ungdom som har det vanskelig, er r\u00e5det fra Line
\nToft Haaland tydelig: Ikke sitt alene med det.<\/p>\n

– Snakk med noen du stoler p\u00e5, enten det er en venn,
\nforelder, l\u00e6rer, trener, helsesykepleier eller andre. Mange tenker at de m\u00e5
\nvente til det blir skikkelig alvorlig f\u00f8r de ber om hjelp, men det trenger man
\nikke. Du fortjener st\u00f8tte ogs\u00e5 n\u00e5r ting \u00abbare\u00bb er vanskelig. Selv om det kan
\nf\u00f8les h\u00e5pl\u00f8st akkurat n\u00e5, kan situasjonen endre seg, og hjelp kan gj\u00f8re en stor
\nforskjell.<\/p>\n

Til dem som st\u00e5r rundt en ungdom som har det
\nvanskelig, er r\u00e5det \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 bry seg.<\/p>\n

– Sp\u00f8r hvordan personen har det, og v\u00e6r forberedt p\u00e5
\n\u00e5 lytte til svaret. Du trenger ikke ha alle l\u00f8sningene. Ofte er det viktigste
\nat noen ser deg og blir v\u00e6rende.<\/p>\n

Dersom man er bekymret for at noen har
\nselvmordstanker, mener Haaland det er bedre \u00e5 sp\u00f8rre en gang for mye enn en
\ngang for lite.<\/p>\n

– Og husk at du ikke trenger \u00e5 h\u00e5ndtere alt alene.
\nInvolver andre voksne og hjelpeapparatet n\u00e5r det er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Kjempesinna og skuffa\t<\/p>\n

Hun snakker om posttraumatisk vekst. Om at et menneske kan oppleve traumer og likevel vokse. Ikke fordi traumet var meningsfullt. Ikke fordi det vonde blir borte. Men fordi noe kan skje i m\u00f8tet med det.<\/p>\n

– Posttraumatisk vekst betyr jo det at du kan oppleve traume som du kan vokse av. Men det krever ganske mye, blant annet mye aksept og tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n

Fem \u00e5r seinere beskriver Tone tida som er g\u00e5tt som en reise gjennom indre prosesser hun ikke visste fantes.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UT P\u00c5 TUR: – Jeg hadde et lite prosjekt for meg selv hvor jeg var ute hver dag et helt \u00e5r og gikk tur. Jeg gikk 3305 kilometer p\u00e5 et \u00e5r, og det var da jeg m\u00f8tte naturen. Foto: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Hun har hatt gode mennesker rundt seg. En arbeidsplass som ga rom. LEVE, som ga henne et sted \u00e5 jobbe med sorgen. Og etter hvert et engasjement som har vokst seg stort.<\/p>\n

– Jeg har v\u00e6rt kjempesinna og sur og skuffa og lei meg og jeg har \u00f8nska \u00e5 jobbe med ungdom, sier hun engasjert.<\/p>\n

– Det har blitt en slik utrolig kraft, men ogs\u00e5 veldig slitsomt fordi at jeg m\u00f8ter s\u00e5 mye utfordringer, fordi det er s\u00e5 vanskelig og s\u00e5 komplisert. Og s\u00e5 opplever jeg \u00f2g at vi som samfunn ikke tar denne tematikken alvorlig nok.<\/p>\n

Ikke til bry\t<\/p>\n

Et av budskapene Tone ofte gjentar, er dette: Du er ikke til bry n\u00e5r du bryr deg.<\/p>\n

– Det betyr for meg noe som jeg gjerne skulle visst lenge f\u00f8r Elias d\u00f8de, dette med at vi er s\u00e5 redde for \u00e5 sp\u00f8rre om ting.<\/p>\n

Hun snakker om det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let mange frykter \u00e5 stille: Har du tanker om \u00e5 ta livet ditt?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DYSTRE TALL: Forel\u00f8pige tall viser at i alt 656 mennesker begikk selvmord i 2025. Av disse var 140 unge mennesker yngre enn 30 \u00e5r. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Som samfunn s\u00e5 tror vi at vi er til bry hvis vi sp\u00f8r om tematikken som omhandler selvmord.<\/p>\n

Men forskning og erfaring viser, sier hun, at det kan hjelpe \u00e5 f\u00e5 snakke om det som er vanskelig.<\/p>\n

– Vi trenger egentlig bare \u00e5 f\u00e5 letta p\u00e5 det trykket som man da har.<\/p>\n

– V\u00e6re et medmenneske\t<\/p>\n

For Tone handler det ikke om \u00e5 fikse et annet menneskes liv. Det handler om \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 g\u00e5 inn i rommet der den andre er, og h\u00f8re p\u00e5 det de har \u00e5 si. Hun vet at mange er redde for ansvaret. For hva hvis svaret er \u00abja\u00bb?<\/p>\n

– Det er ikke s\u00e5nn at jeg blir ansvarlig for deg hvis du forteller meg at du har tenkt \u00e5 ta livet ditt. Det man trenger \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 v\u00e6re et medmenneske. Lytte p\u00e5 historien og si at vi sammen skal finne hjelp.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ILDSJEL: Tone er trygg n\u00e5r hun forteller om Elias. – Jeg vet at de som sitter i salen, har det mye vanskeligere enn meg n\u00e5r de h\u00f8rer p\u00e5 mens jeg fortelle min historie. Foto: Kai Nygaard \/ KORUS\n <\/p>\n

Det kan v\u00e6re \u00e5 kontakte lege, eller ringe en hjelpeorganisasjon. Tilby \u00e5 bli med.<\/p>\n

– Du blir ikke ansvarlig for personens videre handlingsm\u00f8nster. Men du blir en f\u00f8rstehjelper som er der. Akkurat som vi jobber med hjerte- og lungekompresjoner, som jo er en f\u00f8rstehjelp som skal redde liv, s\u00e5 kan ogs\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let om du tenker p\u00e5 \u00e5 ta ditt eget liv, v\u00e6re en f\u00f8rstehjelp for noen.<\/p>\n

Hun stopper litt.<\/p>\n

– Du er ikke ansvarlig, du er f\u00f8rstehjelper.<\/p>\n

Derfor b\u00f8r du t\u00f8rre \u00e5 sp\u00f8rre direkte<\/p>\n

Mange kan v\u00e6re redde for \u00e5 sp\u00f8rre direkte om
\nselvmordstanker. If\u00f8lge Line Toft Haaland i Mental helse Ungdom viser forskning
\nat det ikke \u00f8ker risikoen for selvmord eller planter slike tanker hos noen
\ndersom man sp\u00f8r direkte.<\/p>\n

– Tvert imot kan det oppleves som en lettelse \u00e5 bli
\nspurt og \u00e5 kunne snakke om det. Mange som sliter forteller at det er veldig
\nvanskelig \u00e5 ta temaet opp selv.<\/p>\n

Et direkte sp\u00f8rsm\u00e5l kan for eksempel v\u00e6re: \u00abHar du
\ntanker om \u00e5 ta livet ditt?\u00bb<\/p>\n

– N\u00e5r en trygg voksen eller venn sp\u00f8r direkte og
\nrolig, s\u00e5 kan det \u00e5pne d\u00f8ren for en viktig samtale og bidra til at personen f\u00e5r
\nhjelp tidligere.<\/p>\n

Dersom en ungdom svarer ja p\u00e5 at hen har
\nselvmordstanker, er det viktigste \u00e5 lytte rolig og ta det p\u00e5 alvor, forklarer
\nHaaland.<\/p>\n

– Ikke f\u00e5 panikk eller bagatelliser det som blir
\nsagt. Takk personen for at hen deler, og hjelp til med \u00e5 finne videre st\u00f8tte.<\/p>\n

Hvis det er snakk om konkrete planer, eller fare for
\nat personen kan skade seg selv, m\u00e5 man handle umiddelbart.<\/p>\n

– Dersom det er snakk om konkrete planer eller fare
\nfor at personen kan skade seg selv, s\u00e5 m\u00e5 man kontakte helsevesenet eller
\nn\u00f8detatene umiddelbart. Ingen skal m\u00e5tte st\u00e5 alene med slike tanker.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Hva Elias ville tenkt\t<\/p>\n

N\u00e5r Tone blir spurt om hva hun tror Elias ville tenkt om det hun gj\u00f8r i dag, skjer det noe. Stemmen brister og hun blir stille et \u00f8yeblikk.<\/p>\n

– Det sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg aldri f\u00e5tt, hva Elias ville sagt om det jeg gj\u00f8r.<\/p>\n

Hun t\u00f8rker bort noen t\u00e5rer og bruker tid p\u00e5 \u00e5 finne ordene.<\/p>\n

– Han ville nok sl\u00e5tt av en vits p\u00e5 det, for han var veldig s\u00e5nn. Det handlet om at da klarte han \u00e5 skape det gode milj\u00f8et rundt seg selv. Og s\u00e5 tror jeg han ville v\u00e6rt stolt av meg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIKTIGHETEN AV \u00c5 SP\u00d8RRE: Du er ikke til bry n\u00e5r du bryr deg. Det er et budskap Tone Therese Haugen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 spredt til s\u00e5 mange som mulig. Foto: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Hun smiler.<\/p>\n

– Det var faktisk et veldig fint sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg kan bruke og reflektere litt over.<\/p>\n

F\u00e5r regnbue-bilder\t<\/p>\n

Tone vender tilbake til Elias\u2019 farger, og til l\u00f8ftet hun har gitt s\u00f8nnen sin.<\/p>\n

– Jeg vil at det som jeg har lovet Elias, skal v\u00e6re det som st\u00e5r igjen – at hans farger alltid vil skinne. S\u00e5 n\u00e5r det blir m\u00f8rkt for andre, s\u00e5 kan hans farger skape h\u00e5p og lys, sier hun engasjert.<\/p>\n

– Hvis jeg kan dele min historie om hva jeg har opplevd, og noen kan finne et lite lysglimt av h\u00e5p i det, s\u00e5 vil fargene hans fortsette \u00e5 skinne via meg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GOD VENN: – Han var alltid en veldig fargeglad person. Han var inkluderende, kunnskapsrik, og han var en veldig god venn, forteller mamma Tone om Elias. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I starten skrev hun hver dag. En slags dagbok i en egen Facebook-gruppe, hvor regnbuen ble et element som hun brukte flittig. Fortsatt sender folk henne bilder n\u00e5r de ser en regnbue.<\/p>\n

– Da blir jeg veldig r\u00f8rt, for da kjenner jeg at Elias lever videre. Det er fint.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"HAMAR (DAGBLADET): Lyset faller inn gjennom de store vinduene p\u00e5 Scandic Hamar denne varme maidagen. Tone Therese Haugen…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":273050,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,2539,22,23,17,18,5109,13,30,28,29,14,16,1736,26,27],"class_list":["post-273049","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-innenriks","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-mental-helse","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-selvmord","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116789025877957646","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273049","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=273049"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/273049\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/273050"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=273049"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=273049"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=273049"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}