{"id":275762,"date":"2026-06-24T12:55:10","date_gmt":"2026-06-24T12:55:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/275762\/"},"modified":"2026-06-24T12:55:10","modified_gmt":"2026-06-24T12:55:10","slug":"svindel-nasjonal-kommunikasjonsmyndighet-svindeltrendene-du-ma-passe-deg-for-i-sommer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/275762\/","title":{"rendered":"Svindel, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | Svindeltrendene du m\u00e5 passe deg for i sommer"},"content":{"rendered":"

1. Investeringssvindel \u00f8ker <\/b><\/p>\n

Investeringssvindel er \u00f8konomisk bedrageri der kriminelle lokker ofre til \u00e5 overf\u00f8re penger til falske investeringsprosjekter. Svindlerne lover ofte h\u00f8y avkastning med lav risiko. I realiteten kan ofrene gjerne tape store pengebel\u00f8p. <\/p>\n

\u2013 Vi ser at flere f\u00e5r tilbud om \u00e5 investere i kryptovaluta eller andre tilsynelatende attraktive prosjekter. Svindlerne bruker b\u00e5de sosial manipulering og kunstig intelligens for \u00e5 virke troverdige. En god regel er at dersom tilbudet er for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, s\u00e5 er det dessverre som oftest det, sier Johannes Vallesverd som ogs\u00e5 leder Norges ekspertgruppe mot digital svindel<\/p>\n

Gj\u00f8r grundige unders\u00f8kelser av selskapet som st\u00e5r bak f\u00f8r du investerer noe, og sjekk Finanstilsynets database for markedsadvarsler.<\/a><\/p>\n

2. Svindlere spoofer (tjuvl\u00e5ner) danske telefonnumre <\/b><\/p>\n

At danske mobilnumre er spoofet betyr at svindlere i utlandet bruker teknologi for \u00e5 maskere sitt eget telefonnummer, slik at det ser ut som de ringer fra et ekte, dansk telefonnummer. Hensikten er \u00e5 lure deg til \u00e5 svare ved \u00e5 framst\u00e5 som en p\u00e5litelig akt\u00f8r fra nabolandet. <\/p>\n

Nkom har den siste tiden f\u00e5tt informasjon om \u00f8kt svindelaktivitet fra telefonnumre som ser ut til \u00e5 v\u00e6re danske, der svindlerne blant annet sier at de ringer fra Klarna. I tillegg rapporteres det om \u00f8kt svindel fra svenske, greske og nederlandske numre. <\/p>\n

\u2013 R\u00e5det her er \u00e5 vise sunn skepsis og avslutte mistenkelige samtaler, sier Vallesverd. <\/p>\n

Forklaringen p\u00e5 \u00f8kningen i misbruk av danske numre er at det har blitt vanskeligere \u00e5 misbruke norske mobilnumre<\/a>. I 2024 ba Nkom norske mobiltilbydere om \u00e5 styrke samarbeidet mot telefonsvindel. Resultatet ble et digitalt \u00abskjold\u00bb som gj\u00f8r det langt vanskeligere for kriminelle \u00e5 tjuvl\u00e5ne norske numre. <\/p>\n

Siden november 2024 har over 98 millioner svindelfors\u00f8k med norske telefonnumre blitt blokkert.<\/p>\n

3. SMiShing \u2013 svindel via SMS <\/b><\/p>\n

En annen utbredt metode er s\u00e5kalt SMiShing, som er Phishing utf\u00f8rt via tekstmelding. Alts\u00e5 \u00abfisking\u00bb etter informasjon eller en handling fra deg. <\/p>\n

\u2013 Svindleren kan utgi seg for \u00e5 v\u00e6re fra en offentlig etat eller parkeringsselskap og be deg trykke p\u00e5 en lenke s\u00e5 raskt som mulig for \u00e5 unng\u00e5 gebyrer eller andre konsekvenser. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at du blir bedt om \u00e5 ringe et telefonnummer for \u00e5 l\u00f8se et problem. M\u00e5let er alltid \u00e5 f\u00e5 tak i opplysninger som passord, bankinformasjon eller andre sensitive data, sier Vallesverd. <\/p>\n

I tillegg har man ogs\u00e5 sett tilfeller av \u00abSMS pumping\u00bb, som er en svindelmetode der kriminelle bevisst genererer store mengder SMS-er for s\u00e5 \u00e5 motta betaling for disse, eksempelvis falske engangskoder. Dette er svindel rettet mot avsenderfirmaene for betaling av selve SMS-ene og ikke deg som mottaker. <\/p>\n

4. Falske QR-koder <\/b><\/p>\n

Flere akt\u00f8rer har den siste tiden advart om svindel med falske QR-koder, ogs\u00e5 kalt \u00abquishing\u00bb. Svindelen skjer ved at kriminelle erstatter legitime QR-koder med egne for \u00e5 lure folk til falske nettsider. Den falske koden kan for eksempel v\u00e6re klistret over den ekte, eller st\u00e5 p\u00e5 en plakat eller i en brosjyre. <\/p>\n

\u2013 M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 oppgi sensitiv informasjon som passord, kortopplysninger eller BankID-detaljer, sier Vallesverd. <\/p>\n

Han oppfordrer folk til \u00e5 v\u00e6re skeptiske dersom de ser et klistremerke over en QR-kode, eller QR-koder p\u00e5 tilfeldige brosjyrer eller plakater. Ta kontakt med betjeningen eller sjekk offisielle nettsider om du er i tvil. <\/p>\n

5. Billettsvindel <\/b><\/p>\n

Billettsvindel inneb\u00e6rer at kriminelle selger falske billetter til konserter, festivaler, fotballkamper eller andre arrangementer. <\/p>\n

\u2013 N\u00e5 n\u00e6rmer vi oss h\u00f8ysesong for festivaler og arrangementer, og det vet svindlerne godt. Hver sommer ser vi at mange blir lurt til \u00e5 kj\u00f8pe falske billetter. Kj\u00f8p derfor billetter gjennom etablerte og seri\u00f8se salgssteder, sier Vallesverd. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"1. Investeringssvindel \u00f8ker Investeringssvindel er \u00f8konomisk bedrageri der kriminelle lokker ofre til \u00e5 overf\u00f8re penger til falske investeringsprosjekter.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":275763,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[36,60,61,23569,62,30,28,29,14,1510,1441],"class_list":["post-275762","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-art","tag-business","tag-economy","tag-nasjonal-kommunikasjonsmyndighet","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-story","tag-svindel"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116805194580743845","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275762","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=275762"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275762\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/275763"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=275762"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=275762"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=275762"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}