{"id":27587,"date":"2025-09-05T09:04:13","date_gmt":"2025-09-05T09:04:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/27587\/"},"modified":"2025-09-05T09:04:13","modified_gmt":"2025-09-05T09:04:13","slug":"japansk-papirklipp-ga-forskerne-en-friksjonsoverraskelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/27587\/","title":{"rendered":"Japansk papirklipp ga forskerne en friksjonsoverraskelse"},"content":{"rendered":"

I papirkunsten origami brettes papir til figurer, uten bruk av lim eller saks. Hvis du i tillegg begynner \u00e5 klippe i papiret kalles det kirigami. Den japanske kunstarten inspirerer ogs\u00e5 forskere til \u00e5 lage materialer med fantasifulle former og spesielle egenskaper.<\/p>\n

Graf\u00e9n\"nettingIllustrasjon: Colourbox<\/p>\n

Graf\u00e9n er ett atomlag tykt og best\u00e5r av karbonatomer bundet sammen i sekskanter.<\/p>\n

Materialet ble f\u00f8rste gang laget i 2004, av Geim og Novoselov, som fikk nobelprisen i fysikk i 2010. De to isolerte graf\u00e9n fra grafitt, materialet i blyanter, ved \u00e5 bruke tape.<\/p>\n

Graf\u00e9n er sterkt, fleksibelt og lett og det gj\u00f8res mye forskning og innovasjon for \u00e5 utnytte marerialets spesielle egenskaper i teknologi.<\/p>\n

Kilde: EUs Graphene Flagship<\/a>\u00a0<\/p>\n

Ved Universitetet i Oslo har forskerne studert kirigami i graf\u00e9nark. Graf\u00e9n er et karbon-materiale som best\u00e5r av ett lag atomer ordnet i sekskanter. Materialet er spesielt p\u00e5 flere m\u00e5ter, blant annet er det 200 ganger sterkere enn st\u00e5l.<\/p>\n

Da Mikkel Metzsch Juel skulle velge tema for masteroppgaven sin i computational physics<\/a> kom han over en artikkel om bruken av kirigamiinspirerte kutt p\u00e5 nanoskala, alts\u00e5 s\u00e5 sm\u00e5 strukturer at man kan se de enkelte atomene materialet er bygget opp av.<\/p>\n

\u00c5 fjerne atomer gjorde arket sterkere<\/p>\n

I denne artikkelen viste datasimuleringer at et graf\u00e9nark kunne gj\u00f8res mer motstandsdyktig mot strekk ved hjelp av kirigamikutt. Alts\u00e5, ved \u00e5 fjerne atomer ble arket faktisk sterkere. Artikkelforfatterne forklarte effekten med at n\u00e5r man strakk kirigami-arket, b\u00f8yde det seg ut av planet \u2013 fra \u00e5 v\u00e6re et flatt ark til \u00e5 vri og b\u00f8ye seg i 3D.<\/p>\n

\u2013 Jeg tenkte med en gang p\u00e5 friksjon, forteller Juel.<\/p>\n

Det er nemlig en kjent hypotese at friksjon mellom to overflater avhenger av antallet atomer som faktisk er i kontakt med hverandre.<\/p>\n

\u2013 Vi trodde kirigamikuttene ville gi lavere friksjon, siden det blir mindre areal som ber\u00f8rer hverandre, men resultatene var omvendt av det vi trodde, sier postdoktor Henrik Sveinsson.<\/p>\n

Friksjonen varierte uten at forskerne forsto hvorfor<\/p>\n

Det viser seg at n\u00e5r man trekker dette materialet bortover en overflate og strekker i det, s\u00e5 vil friksjonskraften endre seg med hvor mye man strekker. Friksjonskraften \u00f8ker n\u00e5r man strekker litt, s\u00e5 avtar den hvis man strekker enda mer, og s\u00e5 \u00f8ker den igjen.<\/p>\n

\"BildetGraf\u00e9n-ark med kirigami-inspirerte kutt strukket over et krystall-underlag, her silisium. Illustrasjon: Mikkel M. Juel<\/p>\n

Sveinsson forteller at de til \u00e5 begynne med ikke forsto hvorfor.<\/p>\n

\u2013 Etterhvert fant vi ut at det som avgj\u00f8r friksjonen, er hvor godt graf\u00e9narkene passer med underlaget, sier han.<\/p>\n

\"AndersAnders Malthe-S\u00f8renssen. Foto: UiO<\/p>\n

For \u00e5 forst\u00e5 mekanismen kan du tenke deg et kjede av perler tredd inn p\u00e5 en strikk. Hvis du legger kjedet p\u00e5 et ujevnt underlag, vil kanskje bare noen av perlene ramle ned i hull. Men ved \u00e5 strekke strikken litt kan flere perler finne et hull som passer.<\/p>\n

Kan brukes i nanoteknologi<\/p>\n

Resultatet er ikke bare et interessant funn i seg selv. Forskerne ser ogs\u00e5 for seg at metoden kan brukes til \u00e5 lage materialer med helt spesielle og justerbare friksjonsegenskaper.<\/p>\n

\u2013 Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge nanomaskiner med veldig spesiell oppf\u00f8rsel, sier fysikkprofessor Anders Malthe-S\u00f8renssen.<\/p>\n

\u2013 Eksempelvis kan man se for seg en maskin, en bitte liten dings, som har negativ friksjonskoeffisient. Det betyr at hvis man \u00f8ker normalkraften som man dytter ned med, s\u00e5 avtar friksjonskraften. Dette er sv\u00e6rt annerledes n\u00e6r alle andre materialer, hvor friksjonskraften \u00f8ker n\u00e5r man trykker en kloss hardere ned p\u00e5 et underlag, sier han.<\/p>\n

\"MikkelMikkel Metzsch Juel. Foto: Privat<\/p>\n

Forskningen ble etter hvert til Mikkel Metzsch Juels masteroppgave og er n\u00e5 publisert i et av de best ansette vitenskapelige tidsskriftene – PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences.<\/p>\n

\u2013 Det var utrolig spennende \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 oppdage noe uventet, sier Juel, som n\u00e5 er ph.d.-student ved ETH i Z\u00fcrich.<\/p>\n

Han forteller at han fikk oppleve \u00e5 v\u00e6re med helt i fronten av vitenskapelig utvikling og fikk erfare at kunnskapen fra studiene faktisk har nytteverdi i den virkelige verden.<\/p>\n

\u2013 Og det hele sprang til og med ut fra et tema jeg mer eller mindre tilfeldig valgte en ettermiddag, basert p\u00e5 en umiddelbar id\u00e9 som til slutt viste seg ikke \u00e5 holde, sier han.<\/p>\n

Den vitenskapelige artikkelen:<\/p>\n

Mikkel Metzsch Juel, Anders Malthe-S\u00f8renssen og Henrik Sveinsson: Strong strain dependence of friction in graphene kirigami allows engineering a negative coefficient of friction<\/a> PNAS, august 2025<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I papirkunsten origami brettes papir til figurer, uten bruk av lim eller saks. Hvis du i tillegg begynner…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":27588,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-27587","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27587","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27587"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27587\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27588"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27587"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27587"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27587"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}