Bak alle som st\u00e5r p\u00e5 barrikadene og deltar i feiringen, finnes det en stor gruppe mennesker som ingen n\u00e5r.<\/p>\n
De opps\u00f8ker ikke helsetjenesten n\u00e5r de blir syke. <\/p>\n
De anmelder ikke overgrep og hatkriminalitet. <\/p>\n
De organiserer seg ikke i st\u00f8rre felleskap eller skeive organisasjoner.<\/p>\n
Det er disse som rammes hardest av alle de betente debattene som blusser opp i forbindelse med Pride. <\/strong><\/p>\n Hver gang regnbueflagget brennes<\/a>, er det ikke bare et stykke t\u00f8y som g\u00e5r opp i r\u00f8yk. Det er et signal om at alle skeive m\u00e5 ta litt mindre plass. V\u00e6re litt mindre seg selv.<\/p>\n Dette budskapet treffer ekstra hardt n\u00e5r man aldri har funnet plassen sin i utgangspunktet. <\/p>\n I mangt et stille sinn er flammene en bekreftelse p\u00e5 noe de allerede fryktet: Samfunnet har ikke rom for s\u00e5nne som meg. <\/p>\n \u00abJeg er ut\u00e5lelig.\u00bb<\/strong><\/p>\n I Helseutvalget jobber vi aktivt for \u00e5 fange opp de som er usynlige og ikke \u00f8nsker \u00e5 bli sett. Hver eneste dag siden 1983 har vi m\u00f8tt mennesker som ikke opps\u00f8ker det offentlige hjelpeapparatet.<\/p>\n Det handler om tabuer, sviktende tillit til myndighetene og en frykt for \u00e5 havne i sykehusets eller fastlegens journal. <\/p>\n I bunn ligger skammen.<\/strong><\/p>\n Rolf Martin Angeltvedt<\/strong><\/p>\n Daglig leder i Helseutvalget<\/p>\n Skam er ikke bare en f\u00f8lelse av \u00e5 ha gjort noe feil, men en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re feil. <\/p>\n Den vokser seg sterkere hver gang man h\u00f8rer et familiemedlem latterliggj\u00f8re skeive som v\u00e5ger \u00e5 v\u00e6re synlige, eller lytter til \u00e5ndelige ledere som forkynner at kj\u00e6rligheten man f\u00f8ler er uforenelig med et religi\u00f8st liv.<\/p>\n Lever skjult<\/p>\n N\u00e5r man stadig mottar slike sm\u00e5 og store beskjeder om at man ikke h\u00f8rer til, begynner man etter hvert \u00e5 tro p\u00e5 det selv. De kritiske r\u00f8stene smelter sammen, og blir til slutt en stemme som kommer fra innsiden.<\/p>\n Hvem er disse menneskene som s\u00e5 sjelden blir sett og h\u00f8rt? De som ikke kan heve stemmen fordi tryggheten deres er avhengig av taushet?<\/strong><\/p>\n Aisha (22) er en av dem.<\/strong> <\/p>\n Hun er en del av et \u00e5pent og liberalt storbymilj\u00f8. P\u00e5 hjemmebane m\u00e5 hun derimot forholde seg til helt andre spilleregler: Familiens \u00e6re, religionens rammer og slektens forventninger.<\/p>\n Aisha har alltid visst at hun liker jenter. Men det tok henne \u00e5revis \u00e5 sette ord p\u00e5 det. <\/p>\n Da hun endelig tok mot til seg og \u00e5pnet seg opp for stores\u00f8steren sin, var tilbakemeldingen klokkeklar: \u00abHvorfor \u00f8delegger du resten av familien v\u00e5r for dette?\u00bb <\/p>\n Etter dette har Aisha valgt \u00e5 ta avstand fra vennene sine, og leve mer skjult.<\/p>\n Terje (44) er en annen.<\/strong> <\/p>\n Han har kone, tre barn og fast jobb. <\/p>\n Fra utsiden ser livet hans stabilt og lykkelig ut. Det stemmer som regel ogs\u00e5. <\/p>\n Likevel tar han ofte T-banen til en del av byen der ingen kjenner igjen ansiktet hans.<\/p>\n Terje har aldri brukt ord som \u00abhomofil\u00bb eller \u00abskeiv\u00bb om seg selv, men har ofte sex med andre menn. <\/p>\n Fastlegen vet ingenting, og det er utenkelig \u00e5 betro seg til en venn i frykt for \u00e5 miste kontroll over hemmeligheten sin. <\/p>\n Det kjennes lettere \u00e5 leve et dobbeltliv enn \u00e5 risikere \u00e5 miste familien sin og si farvel til livet slik han kjenner det.<\/p>\n Aisha og Terje er oppdiktede personer. <\/strong><\/p>\n Men historiene deres baserer seg p\u00e5 ekte erfaringer. <\/strong><\/p>\n Like fremmed<\/p>\n Som mange andre skeive har Aisha og Terje lite til felles, utover at de skiller seg fra heteronormen.heteronormen.Et begrep som beskriver tradisjonelle normer der vi ser p\u00e5 det heteroseksuelle parforholdet som idealet. <\/p>\n Det de derimot deler, er en oppvekst preget av en grunnleggende usikkerhet rundt hvor de h\u00f8rer hjemme. <\/p>\n I voksen alder kjennes b\u00e5de den skeive og den streite verden like fremmed.<\/strong><\/p>\n De er dermed en del av et isfjell som vi bare ser toppen av under Pride-markeringen.<\/p>\n Kanskje historiene deres kunne ha v\u00e6rt annerledes hvis de hadde vokst opp med et regnbueflagg i skoleg\u00e5rden, i nabolaget eller p\u00e5 verandaen. <\/p>\n Den siste uken har likevel tall\u00f8se skeive postet barnebilder av seg selv<\/a> p\u00e5 sosiale medier og forklart hvor mye det hadde betydd for dem \u00e5 se regnbuens farger vaie i vinden. <\/p>\n At en s\u00e5 enkel gest kan skape en f\u00f8lelse av h\u00e5p, fellesskap og solidaritet.<\/p>\n![\"FOLKEFEST:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/2219d366-4580-334e-8cc8-de4b05865ca9.jpeg\")
FOLKEFEST: Oslo Pride Parade g\u00e5r av stabelen l\u00f8rdag 27. juni. Foto: VGOpp i r\u00f8yk<\/p>\n![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/e4d05373-b04b-35e3-859b-d364874ec08a.jpeg\")
<\/p>\n![\"Foto:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/7b969a2e-bbaa-3da5-86b3-f17438d42201.jpeg\")
Foto: Trond Solberg \/ VG<\/p>\n![\"ST\u00d8TTE:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/273ee55c-4705-3be0-a7d0-7c9216f26d57.jpeg\")
ST\u00d8TTE: Et regnbueflagg henger ut av et vindu i Oslo sentrum. Foto: Naina Hel\u00e9n J\u00e5ma \/ VG<\/p>\n