Vitenskap og teknologi<\/strong>: If\u00f8lge astrofysiker Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard kan denne form\u00f8rkelsen bli spesielt minneverdig fordi M\u00e5nen st\u00e5r lavt over horisonten under store deler av fenomenet.<\/p>\n\u2013 Den totale m\u00e5neform\u00f8rkelsen blir synlig fra hele landet og de fleste f\u00e5r dermed gleden av \u00e5 se en form\u00f8rket m\u00e5ne st\u00e5 opp. Dersom du bor i \u00d8st-Finnmark kan du f\u00e5 oppleve hele totaliteten, sier \u00d8degaard.<\/p>\n
M\u00e5neform\u00f8rkelsen skjer mellom klokken 19.31 og 20.53 s\u00f8ndag kveld. Den kan sees i hele landet bortsett fra p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n
\u2013 Her i landet er m\u00e5nen under horisonten i de innledende faser, men den stiger heldigvis opp tidsnok til at vi kan f\u00e5 med oss den totale fasen, sier astronom Jan-Erik Ovaldsen som driver nettstedet Himmelkalenderen.<\/p>\n
\u00d8degaard sier tidspunktet og omstendighetene gj\u00f8r det denne gangen mulig for sv\u00e6rt mange mennesker \u00e5 oppleve dette flotte fenomenet. Det kan v\u00e6re flere \u00e5r p\u00e5 rad uten m\u00e5neform\u00f8rkelser, men s\u00e5 kan det inntreffe flere slike fenomen i l\u00f8pet av relativt kort tid.<\/p>\n
Han forklarer at objekter som st\u00e5r lavt p\u00e5 himmelen oppleves som st\u00f8rre og mer imponerende enn de egentlig er, noe som vil forsterke opplevelsen av form\u00f8rkelsen denne gangen.<\/p>\n
\u2013 Selv under totaliteten blir M\u00e5nen vanligvis ikke helt m\u00f8rk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosf\u00e6re og n\u00e5r M\u00e5nens overflate. Sollyset passerer gjennom jordatmosf\u00e6ren der Solen enten er i ferd med \u00e5 g\u00e5 opp eller g\u00e5r ned. Vi kan derfor si at M\u00e5nens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler alle Jordens soloppganger og solnedganger, sier \u00d8degaard.<\/p>\n
I tillegg kan man enkelte ganger se bl\u00e5toner. Det skyldes ozonlaget h\u00f8yt i atmosf\u00e6ren, som absorberer mer r\u00f8dt enn bl\u00e5tt lys.<\/p>\n
\u2013 Fenomenet forekommer rett f\u00f8r og rett etter totaliteten, og siden M\u00e5nen sett fra st\u00f8rstedelen av landet allerede er totalt form\u00f8rket n\u00e5r den st\u00e5r opp, er det etter totaliteten vi b\u00f8r se etter bl\u00e5farger, sier han.<\/p>\n
\u2013 Dette betyr at i nesten hele landet vil vi oppleve at M\u00e5nen er totalt form\u00f8rket ved oppgang. Unntakene er \u00d8st-Finnmark der ogs\u00e5 starten av totaliteten blir synlig, og Svalbard der totaliteten slutter fem minutter f\u00f8r M\u00e5nen blir synlig, forklarer \u00d8degaard.<\/p>\n
I Trondheim vil M\u00e5nen st\u00e5 opp like f\u00f8r Solen g\u00e5r ned. Dermed kan man i noen minutter oppleve \u00e5 se b\u00e5de Solen og en form\u00f8rket m\u00e5ne samtidig \u2013 dersom man har perfekt utsyn b\u00e5de mot \u00f8st og vest.<\/p>\n
Form\u00f8rkelsen avsluttes klokken 21.56 n\u00e5r M\u00e5nen har passert helt ut av jordskyggen.<\/p>\n
\u2013 S\u00f8ndag kan vi med egne \u00f8yne se tilstanden i Jordens atmosf\u00e6re, men vi har all grunn til \u00e5 tro at form\u00f8rkelsen blir vakker r\u00f8dlig. Det er et skue som kan bli b\u00e5de vakkert og l\u00e6rerikt, sier \u00d8degaard.<\/p>\n
\u00c5rets m\u00e5neform\u00f8rkelse f\u00f8yer seg inn i en rekke store himmelbegivenheter. 11. og 12. august var det planetsamstilling og stjerneregn, og neste \u00e5r venter en solform\u00f8rkelse p\u00e5 over 80 prosent som vil v\u00e6re synlig i hele Norge.<\/p>\n
En m\u00e5neform\u00f8rkelse skjer n\u00e5r M\u00e5nen beveger seg inn i jordens skygge. Under totaliteten f\u00e5r M\u00e5nen vanligvis en karakteristisk r\u00f8d farge.<\/p>\n
Form\u00f8rkelsen har allerede startet n\u00e5r M\u00e5nen st\u00e5r opp i Norge. Tidene for m\u00e5neoppgang s\u00f8ndag kveld er: Oslo 19.59, Bergen 20.20, Trondheim 20.07, Troms\u00f8 19.51, Kirkenes 19.07 og Longyearbyen 20.57.<\/p>\n
(\u00a9NTB)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Slik s\u00e5 det ut under en m\u00e5neform\u00f8rkelse i Eggedal i Buskerud i 2018. Foto: Erik Johansen \/ NTB…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":27819,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-27818","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27818","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27818"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27818\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27819"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27818"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27818"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27818"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}