{"id":284126,"date":"2026-07-03T03:20:15","date_gmt":"2026-07-03T03:20:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/284126\/"},"modified":"2026-07-03T03:20:15","modified_gmt":"2026-07-03T03:20:15","slug":"alt-beveger-seg-adressa-no","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/284126\/","title":{"rendered":"Alt beveger seg – adressa.no"},"content":{"rendered":"

\"\"\/ <\/p>\n

Sivert Bj\u00f8rnstad Tidligere FrP-politiker og spaltist<\/p>\n

I 2016 kom Brexit og valget av Trump som amerikansk president, og verden har ikke sett seg tilbake.<\/p>\n

Publisert:
\n 2. juli 2026 kl. 19:43
\n Oppdatert:
\n 2. juli 2026 kl. 19:43\n <\/p>\n

Du leser n\u00e5 en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.<\/p>\n

Jeg ble valgt inn p\u00e5 Stortinget<\/strong> i 2013, og de f\u00f8rste tre \u00e5rene der er sannsynligvis de siste, relativt stabile \u00e5rene vi har hatt i verden.<\/p>\n

Vi fikk mye internt br\u00e5k p\u00e5 Stortinget med garasjebygging og pendlerboligskandaler, men ogs\u00e5 invasjonen av Krim, #metoo, Covid19-pandemien, fullskalainvasjonen av Ukraina, handelskrig og n\u00e5 nylig krigen i Midt\u00f8sten.<\/p>\n

Det virker som alt er i bevegelse n\u00e5. Jeg, som et barn av 90-tallet, har ikke visst om noe annet enn fred, fremgang, \u00e5pning av nye markeder, og et Norge og Europa som har g\u00e5tt s\u00e5pass greit at det egentlig ikke har v\u00e6rt noen grunn til \u00e5 diskutere v\u00e5r internasjonale tilknytning i s\u00e6rlig grad.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Foto:<\/strong> Morten Antonsen \/ Adresseavisen Sivert Bj\u00f8rnstad <\/p>\n

Partner og seniorr\u00e5dgiver i Storm Samfunn<\/a>. Tidligere stortingspolitiker for Frp. Gift med stortingsrepresentant for H\u00f8yre, Mari Holm L\u00f8nseth.<\/p>\n

Mens verden har beveget seg<\/strong>, har ogs\u00e5 jeg beveget meg, i EU-sp\u00f8rsm\u00e5let. Om enn ikke like mye som verden. Fra et forsiktig nei, eller i alle fall en tung skepsis, heller jeg n\u00e5 mot et forsiktig ja til norsk medlemskap i EU.<\/p>\n

Det skyldes ikke at EU plutselig har blitt enkelt \u00e5 elske, tvert imot. Unionen kan v\u00e6re, og er ofte, byr\u00e5kratisk, langsom og selvh\u00f8ytidelig. Den har for lite innovasjonskraft, for mange utvannende kompromisser og for mange m\u00f8ter som avler nye m\u00f8ter. I norsk offentlighet er det lett \u00e5 finne gode grunner til \u00e5 irritere seg over Brussel. Det har jeg ogs\u00e5 gjort.<\/p>\n

Likevel har verden beveget seg s\u00e5 mye de siste ti-femten \u00e5rene, at argumentene mot EU har f\u00e5tt sterkere konkurranse enn de hadde da, i alle fall i mitt hode. Da var det landbruk, fiskeri, suverenitet og markedsadgang som var hovedargumentene p\u00e5 begge sider. Det er fortsatt viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, men etter mitt syn er de ikke de viktigste argumentene for et medlemskap lengre.<\/p>\n

Sikkerhetspolitikk er blitt noe langt mer enn soldater, v\u00e5pen og allianseplaner. Den handler ogs\u00e5 om energi, havner, kabler, betalingssystemer, teknologi, r\u00e5varer, eksportkontroll og hvem som bestemmer reglene for handelen vi lever av. Handelspolitikken er ikke lenger bare \u00f8konomi. Den er blitt en del av sikkerhetspolitikken.<\/p>\n

\"\"\/
\n I prideparaden i Budapest 27. juni, gikk folk med et gigantisk EU-flagg.
\n Foto:<\/strong> Marton Monus \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n

NATO er, og skal fortsatt v\u00e6re<\/strong>, Norges milit\u00e6re ankerfeste. Det er der artikkel 5 ligger. Det er der den harde sikkerhetsgarantien finnes.<\/p>\n

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har imidlertid vist at krig i v\u00e5r tid ogs\u00e5 f\u00f8res med str\u00f8mpriser, gassr\u00f8r, propaganda, kapitalflyt, sanksjonsomg\u00e5else og press mot verdikjeder. Der spiller ikke NATO en rolle av betydning i dag. Jeg tror vi kan se langt etter at NATO, med USA i f\u00f8rersetet, \u00f8nsker \u00e5 spille en rolle i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i fremtiden ogs\u00e5.<\/p>\n

Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let ikke bare hvem som kan forsvare oss milit\u00e6rt, men hvem vi st\u00e5r sammen med n\u00e5r \u00f8konomien brukes som v\u00e5pen.<\/p>\n

Her har EU og landene i Europa vist en styrke som jeg tror mange, meg selv inkludert, undervurderte. Etter invasjonen av Ukraina klarte unionen \u00e5 samle land med sv\u00e6rt ulike interesser om omfattende sanksjoner mot Russland.<\/p>\n

Det skjedde ikke friksjonsfritt. Det var vetoer, tautrekking og nasjonale s\u00e6rinteresser. Men det skjedde. Og det betydde noe. Et marked p\u00e5 flere hundre millioner mennesker, med felles regler og politisk tyngde, kan p\u00e5f\u00f8re en aggressor kostnader p\u00e5 en m\u00e5te Norge aldri kan alene.<\/p>\n

Dette gj\u00f8r ikke EU til en perfekt sikkerhetspolitisk akt\u00f8r. Men det gj\u00f8r dem relevante i denne diskusjonen, p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn hva som har v\u00e6rt tilfellet tidligere.<\/p>\n

\"\"\/
\n Et minnesmerke i Kyiv viser bilder av personer som har mistet livet i krigen mellom Ukraina og Russland.
\n Foto:<\/strong> Javad Parsa \/ NTB<\/p>\n

Norge er allerede<\/strong> en del av Europa geografisk. Gjennom E\u00d8S er vi ogs\u00e5 del av det indre markedet. Norske bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn er vevd inn i europeiske verdikjeder.<\/p>\n

I Tr\u00f8ndelag merkes det i industrien, teknologien, energien, forskningen og eksporten. Vi liker \u00e5 tenke at vi st\u00e5r utenfor EU. I praksis st\u00e5r vi ofte innenfor konsekvensene, men utenfor rommet der beslutningene tas.<\/p>\n

Om f\u00e5 \u00e5r kan Island v\u00e6re ute av E\u00d8S og inne i EU, hvis befolkningen der velger den veien i den f\u00f8rste folkeavstemningen i august i \u00e5r. Da blir Norge og Liechtenstein v\u00e6rende igjen. Jeg har mye pent \u00e5 si om Liechtenstein, men det virker s\u00e5rbart om de er v\u00e5r eneste partner.<\/p>\n

Hvor mye vi f\u00e5r p\u00e5virket som ett av nesten tretti land innenfor unionen, er jeg usikker p\u00e5. Vi vet imidlertid ganske mye om konsekvensene av \u00e5 st\u00e5 utenfor, for eksempel gjennom EUs beskyttelsestiltak for egen ferrolegeringsindustri, som rammer norske bedrifter og norsk industri direkte.<\/p>\n

Dette er neppe det siste beskyttelsestiltaket innenfor handel EU eller verden har sett.<\/p>\n

Alt beveger seg<\/strong>, og med en mye st\u00f8rre hastighet enn tidligere. Den som ikke tenker nytt eller oppdaterer argumentene sine etter en sv\u00e6rt blodig krig, p\u00e5 femte \u00e5ret, p\u00e5 det europeiske kontinent, beg\u00e5r en kardinalsynd.<\/p>\n

Konklusjonen trenger ikke bli den samme som min, men argumentene b\u00f8r v\u00e6re annerledes enn kjepphestene fra 1994.<\/p>\n

I 1994 var sp\u00f8rsm\u00e5let om Norge skulle bli med i et europeisk prosjekt etter den kalde krigen. I dag er sp\u00f8rsm\u00e5let om Norge b\u00f8r st\u00e5 utenfor et europeisk fellesskap i en tid der krigen igjen preger kontinentet, der stormakter bruker handel som pressmiddel, og der sm\u00e5 land trenger mer enn gode intensjoner for \u00e5 bli h\u00f8rt.<\/p>\n

Adresseavisens lesere kommer neppe til \u00e5 finne meg i et fakkel- eller rosetog for EU eller norsk EU-medlemskap de neste \u00e5rene heller. Men hadde det v\u00e6rt en folkeavstemning i dag, hadde jeg stemt ja.<\/p>\n

Les flere tekster av Sivert Bj\u00f8rnstad her<\/a>!<\/strong><\/p>\n

Adresseavisens spaltister Vis mer \u2193 <\/p>\n