Men Benjamin Hermansen gikk ikke videre. Han ble drept p\u00e5 Holmlia 26. januar 2001. Benjamin var 15 \u00e5r gammel. Han var norsk. Han var ungdom, venn, s\u00f8nn, elev og en gutt med hele livet foran seg. Han ble drept av nynazister fordi han hadde m\u00f8rk hud.<\/p>\n
Det burde <\/strong>ha v\u00e6rt et vendepunkt.<\/p>\n Likevel kom 22. juli. Da ble 77 mennesker drept av h\u00f8yreekstrem terror. Det var ikke en abstrakt tragedie. Det var ikke bare et m\u00f8rkt kapittel, en rosemarkering eller en setning i en skolebok. Det var Bano Rashid, 18 \u00e5r. Det var Ismail Haji Ahmed, 19 \u00e5r. Det var Tore Eikeland. Det var Synne. Det var 77 mennesker med familier, venner, dr\u00f8mmer, politiske meninger, humor og planer for helgen.<\/p>\n De ble drept i et terrorangrep drevet av ekstrem h\u00f8yreekstrem ideologi. De var ikke symboler. De var norske ungdommer.<\/p>\n Norske navn har aldri bare hatt \u00e9n lyd, \u00e9n hudfarge eller \u00e9n historie. De ble ikke drept fordi de hadde gjort noe galt. De ble drept fordi en terrorist hadde bygget sitt verdensbilde p\u00e5 hat, rasisme, konspirasjoner og en id\u00e9 om at Norge m\u00e5tte \u00abreddes\u00bb fra mennesker som ikke passet inn i hans fantasi.<\/p>\n Det burde ha v\u00e6rt et vendepunkt.<\/p>\n Likevel kom B\u00e6rum<\/strong>. 10. august 2019 ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept i sitt eget hjem av sin adoptivbror, f\u00f8r han gikk videre for \u00e5 angripe Al-Noor-moskeen. Johanne var 17 \u00e5r gammel. Hun ble drept fordi hun var kinesiskf\u00f8dt. Angrepet mot moskeen var ment \u00e5 ramme muslimer.<\/p>\n Det burde ha v\u00e6rt et vendepunkt.<\/p>\n Likevel kom terroren<\/strong> mot London Pub og Per p\u00e5 hj\u00f8rnet i Oslo i 2022. Andr\u00e9 Morten Sandven og K\u00e5re Johan R\u00f8nold ble drept. Andre ble skadet. Mange flere fikk en natt de aldri vil slippe unna. Angrepet rammet et skeivt utested, mennesker som skulle ut, danse, fl\u00f8rte, le, leve. Fordi selv det kan bli farlig n\u00e5r hat f\u00e5r lov til \u00e5 kle seg ut som ideologi.<\/p>\n S\u00e5 hva er det egentlig vi mener n\u00e5r vi sier \u00abaldri mer\u00bb? For slik det ser ut n\u00e5, betyr det ofte: \u00abaldri mer, helt til neste gang\u00bb.<\/p>\n Og s\u00e5 kom Tamima Nibras Juhar<\/strong>. Tamima var 34 \u00e5r gammel. Hun jobbet med barn og unge i et botreningstiltak p\u00e5 Kampen i Oslo. Hun hadde valgt et liv der hun hjalp mennesker som trengte trygghet, st\u00f8tte og en ny sjanse. Natt til 24. august 2025 ble hun drept p\u00e5 jobb.<\/p>\n Tamima var muslim, norsk-etiopisk og sterkt engasjert i rettferdighet, rasisme og mennesker som ofte blir oversett. Den siktede er tiltalt for drap med terrorhensikt, og politiet etterforsket saken som terror. Familien ba ikke om tomme ord. De ba om svar: Hvordan kunne dette skje? Kunne det v\u00e6rt forhindret? Det sp\u00f8rsm\u00e5let ang\u00e5r oss alle.<\/p>\n For Tamima Nibras Juhar st\u00e5r i en smertefull norsk rekke: Benjamin Hermansen. Bano Rashid. Ismail Haji Ahmed. Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Andr\u00e9 Morten Sandven. K\u00e5re Johan R\u00f8nold. Ulike liv. Ulike angrep. Men den samme grunnleggende mekanismen: Noen blir gjort til et problem, en trussel eller et mindreverdig menneske f\u00f8r de blir sett som naboer, kolleger, venner og medborgere.<\/p>\n Tamima skulle beskytte unge mennesker. Norge klarte ikke \u00e5 beskytte henne. Det er ikke nok \u00e5 si at hat \u00abikke har noen plass i Norge\u00bb etter at noen er drept. Hat har plass hver gang vi lar mistenkeliggj\u00f8ring, rasisme, islamfiendtlighet, antisemittisme eller skeivfiendtlighet bli behandlet som en vanlig politisk mening med litt ekstra volum. Hat kommer ikke alltid med en bombevest.<\/p>\n Det er lett <\/strong>\u00e5 ta avstand fra terror n\u00e5r terroristen allerede er arrestert, d\u00f8mt og plassert i historieboken. Det er vanskeligere \u00e5 ta avstand fra milj\u00f8et som gj\u00f8r hat mulig.<\/p>\n Hat begynner sjelden med skudd. Det begynner med sm\u00e5 setninger.<\/p>\n \u00abDe passer ikke inn her.\u00bb \u00abDe respekterer ikke v\u00e5re verdier.\u00bb \u00abHvor kommer du egentlig fra?\u00bb \u00abVi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 snakke om problemet.\u00bb \u00abDet er ikke rasisme, men \u2026\u00bb Og der, akkurat etter \u00abmen\u00bb, kommer ofte den samme gamle varen: forestillingen om at noen mennesker m\u00e5 forklare hvorfor de finnes, mens andre f\u00e5r kalle seg selv normen.<\/p>\n Muslimer f\u00e5r det ofte. J\u00f8der f\u00e5r det. Svarte nordmenn f\u00e5r det. Samer f\u00e5r det. Skeive f\u00e5r det. Romer f\u00e5r det. Folk med utenlandske navn f\u00e5r det. Folk som ikke ser \u00abnorske nok\u00bb ut for den som stiller sp\u00f8rsm\u00e5let, f\u00e5r det.<\/p>\n Norge later ofte <\/strong>som om dette handler om enkelthendelser. Det gj\u00f8r det ikke. N\u00e5r mennesker blir angrepet fordi de er svarte, muslimske, j\u00f8diske, skeive eller oppfattes som \u00abfremmede\u00bb, er det ikke bare et angrep p\u00e5 dem. Det er et angrep p\u00e5 selve ideen om at Norge tilh\u00f8rer alle som bor her.<\/p>\n Vi liker \u00e5 tro at norsk rasisme er mildere enn andres rasisme. Vi sier ikke s\u00e5 mye. Vi roper sjelden. Vi holder god avstand i k\u00f8en. Vi kan til og med diskriminere p\u00e5 en lavm\u00e6lt og administrativ m\u00e5te. Det gj\u00f8r det ikke mindre alvorlig.<\/p>\n En muslimsk kvinne som ikke f\u00e5r jobbintervju p\u00e5 grunn av hijaben, merker ikke s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 en h\u00f8flig avvisning og en sint en. En gutt som blir kalt terrorist p\u00e5 skolen, trenger ikke en offentlig utredning for \u00e5 forst\u00e5 at han blir gjort til noe mindre enn en klassekamerat. En familie som stadig blir m\u00f8tt med mistanke, l\u00e6rer fort at \u00abintegrering\u00bb kan bety at man m\u00e5 bevise sin lojalitet hele livet.<\/p>\n Dette er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8lelser. Det handler om trygghet. Politiet registrerte 1 123 anmeldelser som hatkriminalitet i Norge i 2025. Det er ikke et tegn p\u00e5 at Norge er et tapt land. Men det er et tegn p\u00e5 at vi ikke kan fortsette \u00e5 snakke om hat som om det er en importvare ingen nordmenn har bestilt.<\/p>\n
\n Fakkeltog p\u00e5 Nordstrand i forbindelse med at det var 25 \u00e5r siden Benjamin Hermansen ble drept p\u00e5 grunn av sin hudfarge.
\n Foto:<\/strong> Terje Pedersen \/ NTB<\/p>\n
\n Blomsterhavet foran Domkirken i Oslo etter at flere hundre tusen var samlet i Oslo sentrum for \u00e5 g\u00e5 i Rosetog til minne om de d\u00f8de i terroren 22. juli 2011.
\n Foto:<\/strong> Morten Holm \/ NTB<\/p>\n
\n Sandvika videreg\u00e5ende skole holdt for \u00e5 minnes Johanne Zhangjia Ihle-Hansen etter at hun ble drept.
\n Foto:<\/strong> Vidar Ruud \/ NTB<\/p>\n
\n Minnestedet for terroren mot London Pub og Per p\u00e5 hj\u00f8rnet i 2022.
\n Foto:<\/strong> Beate Oma Dahle \/ NTB<\/p>\n
\n Rundt 30.000 samlet seg p\u00e5 Youngstorget for \u00e5 g\u00e5 i rosetog for Tamima Nibras Juhar (34), som ble drept p\u00e5 Kampen i Oslo.
\n Foto:<\/strong> Javad Parsa \/ NTB<\/p>\n Fra debatt til dehumanisering <\/a> <\/p>\n