Kronikk<\/p>\n
Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.<\/p>\n
Finnmark har 46.000<\/b> kvadratkilometer utmark og kystlinje mot Barentshavet. I 2005 vedtok Stortinget Finnmarkslova og gav Finnmarkseigedommen (FeFo) eigarskapet og forvaltinga. 1. juli 2006 erstatta FeFo Statskog og staten overf\u00f8rte eigarskapet til Sametinget og Finnmark fylkeskommune. 1.juli 2026 var det 20 \u00e5rs jubileum.<\/p>\n
Det er ingen tvil <\/b>om at utan Sametinget inga Finnmarkslov og overf\u00f8ring av grunnen til FeFo. At staten etablerte FeFo i Finnmark skuldast i stor grad utviklinga og konsekvensar av urfolksretten i Finnmark. Men FeFo har ogs\u00e5 ei regional historie og framtid, der sp\u00f8rsm\u00e5let om FeFo har rom for \u00e5 regionalisera forvaltning og politikk som gjeld bruk av grunn i Finnmark?<\/p>\n
Det handlar om<\/b> \u00e5 flytta forvalting fr\u00e5 stat til region og \u00e5 gje Finnmark st\u00f8rre politisk innflyting over bruk av eigen grunn. Det er om fylkeskommunen med rammer av staten. Under jubileet framheva eg at grunnforvaltinga i Finnmark siste 20 \u00e5ra har f\u00e5tt sine dagsordenar fr\u00e5 globalt niv\u00e5.<\/p>\n
Norsk regionalisering <\/b>er n\u00e6rt knytt til avvikling av statleg detaljstyring fr\u00e5 1970-talet. I Finnmark var den statlege styringa etter krigen s\u00e6rleg omfattande. Staten eigde og dreiv fiskeindustri og gruver, og grunn, og styrte gjennom strenge lovreguleringar. Bratteli sine regjeringar (1971-76) skapte nye rom for fylkeskommunen. Ap programfesta 1970-74 \u00e5 leggja ned fylkesmannsembetet og overf\u00f8ra oppg\u00e5vene til fylkeskommunen. Statleg planlegging gjekk fr\u00e5 \u00e5 fordela mellom regionar til \u00e5 stimulera nyskaping i regionar. Og det f\u00f8rste direkte valet til fylkestinga i 1975 detroniserte ordf\u00f8rarane sitt hegemoni p\u00e5 regionalt niv\u00e5.<\/p>\n
Brundtlands regjeringar<\/b> stogga denne utviklinga, men Jagland vekte den til live igjen i 1997 gjennom \u00e5 utnemna fylkeskommunen til \u00e5 ta Noregs plass i \u00abRegionanes Europa\u00bb som blei ein viktig del av EU i 1992. I Noreg var den europeiske nyregionalismen meir distriktspolitikk enn p\u00e5 kontinentet. Mange kommunar var sm\u00e5 og hadde mist kraft, men ikkje oppg\u00e5ver. Eit regionfokus kunne redda distriktspolitikken.<\/p>\n
I Finnmark sette<\/b> oppgjeret med den statlege fornorskingspolitikken ogs\u00e5 rammer for regional utvikling fordi det blei kamp for kontinuitet i samisk n\u00e6ringsut\u00f8ving. I ei regional historie skriv det fylkesberande Finnmark arbeidarparti i sluttfasen av utviklinga av Finnmarkslova det samiske inn i kva ei regional grunnforvalting m\u00e5 byggja p\u00e5. Etableringa av FeFo m\u00e5 ein derfor sj\u00e5 som del av ei norsk regionalisering sterkt p\u00e5verka av ei ny europeisk regionalisering, men i Finnmark sette internasjonal urfolksrett med norsk tilslutning til ILO-konvensjonen i 1990 og vedtak i FN-systemet fr\u00e5 tusen\u00e5rsskiftet meir og meir dagsorden.<\/p>\n
FeFos etablering<\/b> i 2006 kom i ein periode med stor n\u00e6ringsoptimisme i Finnmark knytt til bruk av naturressursar, prim\u00e6rt olje, gass, kraft og mineral. H\u00f8gdepunktet av optimisme var d\u00e5 FeFo tok ein viktig og uavhengig plass i n\u00e6ringsutvikling gjennom eigarskap saman med sju regionale kraftselskap i Finnmark Kraft i 2009.<\/p>\n
Problemet fr\u00e5<\/b> ein regional synsstad var imidlertid at optimismen i FeFo ikkje oppfylte fylkeskommunens oppfatning av grunnforvalting. Fylkeskommunen meinte FeFo agerte utan politisk kontroll og dermed utfordra deira regionalpolitiske hegemoni. Fylkeskommunen s\u00e5g p\u00e5 FeFo som del av ei politisk styrt grunnforvalting p\u00e5 regionalt niv\u00e5, dvs. av fylkeskommunen.<\/p>\n
Ser ein bort<\/b> fr\u00e5 harde frontar p\u00e5 regionalt niv\u00e5, blei utfallet annleis enn fylkeskommunen hadde tenkt. FeFo var oppretta for \u00e5 sikre samane rettar til land og naturressursar for \u00e5 kunna halda oppe kultur, n\u00e6ringar og samfunnsliv. Det store problemet fr\u00e5 eit regionalt perspektiv er at den nye samepolitikken er n\u00e6rt knytt til internasjonal lov og s\u00e5leis global i karakter. Samepolitikken er verken lokal eller regional, sj\u00f8lv om FeFo-modellen berre er implementert i Finnmark. Utviklinga av internasjonal folkerett kom derfor til \u00e5 flytta tyngdepunkt i grunnforvaltinga i Finnmark ut av regionen.<\/p>\n
Flyttinga av <\/b>grunnforvaltinga til det globale blir end\u00e5 tydelegare gjennom den statlege nordomr\u00e5depolitikken. Den sette ny bruk av grunn p\u00e5 dagsorden. Staten snakka fram ei \u00f8konomisk globalisering som pressar kontinuitetstenkinga i Finnmark og st\u00e5r fram som leverand\u00f8r i global politikk s\u00e6rleg i klimaavtalar. Statens problem er at den ikkje har sameinte rammer. Det er spenningar mellom internasjonale klimaavtalar, globale \u00f8konomiske interesser og folkerett.<\/p>\n
Staten er uroa<\/b> over at FeFo er for restriktiv med omsyn til bruk av grunn til bygging av vindturbinar og linjer og at dette trugar norsk gjennomf\u00f8ring av Parisavtalen. Truleg er vedtaket i FeFo i 2024 som utelukka \u00e5 gje Grenseland l\u00f8yve til \u00e5 bruka FeFos grunn i Lebesby kommune viktig for denne uroa. Staten avviser derfor ikkje \u00e5 ekspropriera grunn fr\u00e5 FeFo for \u00e5 sikra seg areal som medverkar til at staten n\u00e5r sine m\u00e5l og kommunane f\u00e5r utvikling, sj\u00f8lv om grunneigar er negativ.<\/p>\n
Statsr\u00e5d Aasland<\/b> har ikkje foresl\u00e5tt \u00e5 endra Finnmarkslova og fjerna FeFo, men lova er under utpr\u00f8ving n\u00e5r Grenseland har s\u00f8kt staten om \u00e5 ekspropriera grunn som er eigd av FeFo utan \u00e5 ha ein avtale med grunneigaren. Og det er rart at Statskraft kjem til \u00e5 s\u00f8kja eigaren om \u00e5 ekspropriera grunn som er eigd av FeFo,<\/p>\n
Grunnforvaltinga i Finnmark<\/b> si flytting til globalt niv\u00e5 har gitt andre rammer enn dei ein s\u00e5g for seg i 2006. Korleis kan ein likevel utvikla ei regional grunnforvalting?<\/p>\n
1.<\/b> Ved \u00e5 sl\u00e5 fast at berre FeFo kan gje utvikling i Finnmark basert p\u00e5 ny bruk av naturressursar, utan \u00e5 truga samiske kontinuitetsoppfatningar. Staten pr\u00f8ver gjennom Kraftl\u00f8ftet\u00bb, men f\u00e5r ikkje dette til.<\/p>\n
2. <\/b>FeFo m\u00e5 utviklast gjennom ei omfattande samhandling mellom fylkeskommunen og Sametinget om kva dei \u00f8nskjer av FeFo. Det store regionale sp\u00f8rsm\u00e5let er om FeFo m\u00e5 knytast til eksistensen av fylkeskommunen? Men i dag vil to av dei tre st\u00f8rste partia p\u00e5 Stortinget leggja ned fylkeskommunen, og det tredje er lunken.<\/p>\n
3.<\/b> Staten vil ha st\u00f8rre og st\u00f8rre interesser i grunnforvaltinga. Dei kan ikkje realiserast gjennom ein \u00abstaten mot FeFo og Finnmarkslova\u00bb-strategi. Fylkeskommunen m\u00e5 krevja at staten utnemna ein styrerepresentant for \u00e5 unng\u00e5 tvil.<\/p>\n
4.<\/b> Kommunal forvalting er vegen til statleg forvalting. Dei fleste kommunar i Finnmark er stort sett s\u00e5 sm\u00e5 at dei treng eit regionalt niv\u00e5. N\u00e5r kommunar kastar korta, som Nome kommune med Fensfeltet, er det staten som tek over.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Finnmark har…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":285091,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[36,20,21,24,25,23933,23932,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,1533,16,18750,26,27,23934,12357],"class_list":["post-285090","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-art","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-fefo","tag-finnmarksloven","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-opinion","tag-overskrifter","tag-retten-til-land-og-vann","tag-top-stories","tag-topstories","tag-urfolkspolitikk","tag-utmarksforvaltning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116860347009351068","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/285090","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=285090"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/285090\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/285091"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=285090"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=285090"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=285090"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}