{"id":285357,"date":"2026-07-04T12:43:59","date_gmt":"2026-07-04T12:43:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/285357\/"},"modified":"2026-07-04T12:43:59","modified_gmt":"2026-07-04T12:43:59","slug":"per-vassbotn-journalisten-som-felte-borten-regjeringen-med-lekkasjesaken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/285357\/","title":{"rendered":"Per Vassbotn: Journalisten som felte Borten-regjeringen med lekkasjesaken"},"content":{"rendered":"<p class=\"kicker \" style=\"\">PER VASSBOTN ER D\u00d8D:<\/p>\n<p class=\"subtitle t30\" style=\"\">Telefon og kilder er fortsatt journalistikkens viktigste v\u00e5pen mot maktmisbruk.<\/p>\n<p>\n    FELTE REGJERINGEN BORTEN: Dagbladets journalist Per Vassbotn.\n  <\/p>\n<p>L\u00f8rdag 27. juni d\u00f8de Per Vassbotn. Den legendariske Dagblad-journalisten og kommentatoren startet avsl\u00f8ringen som endte med at Per Borten-regjeringen falt p\u00e5 den s\u00e5kalte lekkasjesaken.<\/p>\n<p>I <a href=\"https:\/\/snl.no\/Per_Vassbotn#:~:text=Per%20Vassbotn%20var%20en%20norsk,statssekret%C3%A6r%20i%20perioden%201980%E2%80%931981.\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Store norske leksikon<\/a> skriver den erfarne politiske reporteren Olav Garvik at Per Vassbotn markerte seg som en fremragende gravejournalist som spesialiserte seg p\u00e5 \u00e5 bringe nyheter og lekkasjer fra det politiske milj\u00f8.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/84849440.webp\" width=\"579\" height=\"261\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>\n        Per Vassbotns artikkel i Dagbladet 19. februar 1971 endte med regjeringens fall en m\u00e5ned senere.\n    <\/p>\n<p>Saken som gjorde Per Vassbotn kjent startet med en liten artikkel p\u00e5 side 2 i Dagbladet den 19. februar 1971. Etter det Dagbladet erfarte, skulle et medlem av EEC-kommisjonen i en samtale med Norges Brussel-ambassad\u00f8r ha gitt utrykk for at norsk jordbrukspolitikk ikke lot seg forene med norsk medlemskap.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/eavis\/sok\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">P\u00e5 v\u00e5re nettsider kan du s\u00f8ke i alle Dagbladets fysiske aviser.<\/a><\/p>\n<p>Saken fikk en beskjeden plass p\u00e5 forsiden. Men den ble dynamitt da statsminister Per Borten (Senterpartiet) ble anklaget for \u00e5 ha lekket notatet til Dagbladet. Per Bortens problem var at han ledet ei samarbeidsregjering av H\u00f8yre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.\u00a0<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/84853711.webp\" width=\"980\" height=\"559\" alt=\"Gamle aviser \u00e5pne p\u00e5 bordet med synlige artikler.\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n        KOMPLETT: I Dagbladets fjernarkiv p\u00e5 Bryn ligger gulnede kompletter av alle de fysiske papiravisene. Der ligger ogs\u00e5 Per Vassbotns historiske artikkel. For digitalt interesserte ligger ogs\u00e5 hele Dagbladet-arkivet ute p\u00e5 nett for abonnentene v\u00e5re.\n    <\/p>\n<p>Bortens utfordring var \u00e5 holde sammen fire partier med ulike standpunkter, spesielt i sp\u00f8rsm\u00e5let om Norge skulle melde seg inn i EF (n\u00e5 EU). Da han gikk av, sammenlignet han det med \u00e5 b\u00e6re sprikende staur.<\/p>\n<p>            <iframe loading=\"lazy\" title=\"Per Borten - \u00c5 b\u00e6re staur\" width=\"1200\" height=\"900\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/V00yW1sY9ws?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe><\/p>\n<p>Dagblad-journalist Per Vassbotn visste naturligvis hvem kilden var, men gjorde som gode pressefolk skal &#8211; han beskyttet kilden og nektet \u00e5 utlevere navnet. Dermed falt mistanken p\u00e5 Per Borten.\u00a0<\/p>\n<p>Statsministeren innr\u00f8mmet etter hvert at han hadde latt Arne Haugestad, lederen for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, lese det fortrolige notatet p\u00e5 en flytur til K\u00f8benhavn. Den uforsiktige behandlingen med rapporten gjorde at <a href=\"https:\/\/www.liberaleren.no\/2005\/01\/21\/en-tviler-i-sjefsstolen\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">de andre regjeringspartiene mistet tillit til ham<\/a>.<\/p>\n<p>Senere skulle det vise seg at det slett ikke var Per Borten som var Dagbladets kilde. F\u00f8rst 15 \u00e5r etter sto kilden fram: Ole N. Hoemsnes, tidligere pressesekret\u00e6r for Per Borten.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/84856334.webp\" width=\"980\" height=\"559\" alt=\"Tegning av Finn Graff av to ryttere, henholdsvis med gev\u00e6r og en dommerklubbe, og en rev som er fanget i en paragraf med en snerrende bikkje over seg.\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>Det er 55 \u00e5r siden lekkasjesaken felte regjeringen til Per Borten. Men metoden har g\u00e5tt igjen i mange saker der pressen har spilt en rolle i maktskifter. Den mest kjente er selvsagt Watergate-saken og den hemmelige kilden Deep Throat (senere kjent som FBIs nestleder Mark Felt).<\/p>\n<p>I redakt\u00f8rstyrte medier med tillit kan \u00e9n journalist og \u00e9n god kilde f\u00f8re til at maktmennesker som statsministre og presidenter m\u00e5 g\u00e5 av p\u00e5 saker som handler om deres d\u00f8mmekraft og integritet.<\/p>\n<p>Det m\u00f8tet mellom journalist og kilde kan ikke kunstig intelligens konkurrere med. Derfor er det oppmuntrende at bare 12-16 prosent av befolkningen sier de kan stole p\u00e5 nyheter fra KI-roboter og sosiale medier, <a href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/meninger\/okt-tillit-til-dagbladet\/84785165\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">mens tilliten til redakt\u00f8rstyrte medier \u00f8ker<\/a>.<\/p>\n<p>B\u00e5de Mark Felt og Ole N. Hoemsnes hadde egne interesser i \u00e5 v\u00e6re fortrolige kilder. Det er ikke pressens oppgave \u00e5 granske hjerter og nyrer p\u00e5 v\u00e5re kilder. Vi aksepterer at kilder har motiver. Det avgj\u00f8rende kravet er at informasjonen er korrekt.\u00a0<\/p>\n<p>Et annet absolutt krav er at vi beskytter kildene v\u00e5re. N\u00e5r vi i dag leser Per Vassbotns artikkel fra 1971,\u00a0 er en sentral opplysning utelatt. Han viser ikke til selve notatet. Dagblad-journalisten bruker notatet som bakgrunn til \u00e5 \u00aberfare\u00bb hva som ble sagt mellom Norges Brussel-ambassad\u00f8r Jahn Halvorsen og EEC-kommisjonens medlem Jean-Francois Deniau.<\/p>\n<p>Per Vassbotn forteller alts\u00e5 ikke leserne hvor han har det fra. Historien hviler p\u00e5 lesernes tillit til journalisten, og kilden stoler p\u00e5 at den erfarne pressemannen vet hvordan det kan formuleres uten \u00e5 \u00abbrenne\u00bb kilden. Det hadde v\u00e6rt i Per Vassbotns \u00e5nd \u00e5 ta med seg kildevernet i grava, hvis ikke Ole N. Hoemsnes selv hadde st\u00e5tt frem i ettertid.<\/p>\n<p>Normalen i mediene er at kilder skal v\u00e6re \u00e5pne, slik at leserne kan vurdere informasjonen. I pressens etiske veileder V\u00e6r varsom-plakaten heter det at kilder for informasjon som hovedregel skal identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Men det er ingen fribillett til \u00e5 skjelle ut andre anonymt.<\/p>\n<p>    Kildevernet i norsk rett<\/p>\n<p>Straffeprosesslovens paragraf 125 gir norske redakt\u00f8rer kildevern, men det er ikke absolutt:<\/p>\n<p>\u00abRedakt\u00f8ren av et trykt skrift kan nekte \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redakt\u00f8ren til bruk i hans virksomhet.<\/p>\n<p>Samme rett som redakt\u00f8ren har andre som har f\u00e5tt kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyr\u00e5 eller trykkeri.<\/p>\n<p>N\u00e5r vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel p\u00e5legge vitnet \u00e5 oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning \u00e5 f\u00e5 gjort kjent, kan vitnet bare n\u00e5r det finnes s\u00e6rlig p\u00e5krevd p\u00e5legges \u00e5 oppgi navnet.<\/p>\n<p>N\u00e5r svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i m\u00f8te for lukkede d\u00f8rer og under p\u00e5legg om taushetsplikt.<\/p>\n<p>Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme form\u00e5l som aviser og kringkasting\u00bb.<\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>Over hele verden er mediene enige om verdien av fortrolige kilder. Eller som det heter i V\u00e6r varsom-plakaten: \u00abVern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen p\u00e5 vesentlig informasjon\u00bb.<\/p>\n<p>Kildevern er <a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1981-05-22-25\/KAPITTEL_3-1#KAPITTEL_3-1\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">beskyttet i norsk lov<\/a> og i <a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1999-05-21-30\/emkn\/ARTIKKEL_10#emkn\/ARTIKKEL_10\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">den europeiske menneskerettskonvensjonen<\/a>, men vernet er ikke absolutt. Loven sier at retten kan p\u00e5legge redakt\u00f8rer \u00e5 opplyse navnet p\u00e5 en kilde n\u00e5r vektige samfunnsinteresser taler for det.<\/p>\n<p>Derfor hender det fra tid til annen at p\u00e5talemakten eller domstolen \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5legge journalister og redakt\u00f8r \u00e5 fortelle hvem som er kilden.\u00a0<\/p>\n<p>I ytterste forstand kan det gi situasjoner der presseetikken st\u00e5r i motstrid til norsk lov. Da vil alle journalister og redakt\u00f8rer med respekt for seg selv og yrket, heller g\u00e5 i fengsel, enn \u00e5 svikte en fortrolig kilde.<\/p>\n<p>Erfarne pressejurister ansl\u00e5r at det norske kildevernet st\u00e5r til 9 p\u00e5 en skala fra 1 til 10. Kildevernet er sikkerhetsventilen for den \u00e5pne og opplyste debatten folkestyret hviler p\u00e5. Uten kildevernet kunne lekkasjene fra Per Borten og hans n\u00e6rmeste krets forblitt ukjent for velgerne.\u00a0<\/p>\n<p>Det er verdt en ettertanke n\u00e5r b\u00e5de statsministeren og hans banemann n\u00e5 er d\u00f8de.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"PER VASSBOTN ER D\u00d8D: Telefon og kilder er fortsatt journalistikkens viktigste v\u00e5pen mot maktmisbruk. FELTE REGJERINGEN BORTEN: Dagbladets&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":285358,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,6578,24,25,13605,15,4022,23947,22,23,23946,156,13,30,28,29,14,16,5695,23878,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-285357","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-dagbladet","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-gunnar-stavrum","tag-headlines","tag-hovedkommentar","tag-kildevern","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-lekkasjesaken","tag-meninger","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-per-borten","tag-per-vassbotn","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116861774734518370","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/285357","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=285357"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/285357\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/285358"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=285357"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=285357"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=285357"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}