{"id":287286,"date":"2026-07-06T21:25:20","date_gmt":"2026-07-06T21:25:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/287286\/"},"modified":"2026-07-06T21:25:20","modified_gmt":"2026-07-06T21:25:20","slug":"selvmord-karina-var-alene-da-hun-fikk-sjokkbeskjeden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/287286\/","title":{"rendered":"Selvmord: Karina var alene da hun fikk sjokkbeskjeden"},"content":{"rendered":"

Klokken er fire p\u00e5 en helt vanlig sommer ettermiddag. Karina sitter alene i leiligheten i Bergen da telefonen plutselig begynner \u00e5 dirre.<\/p>\n

P\u00e5 skjermen st\u00e5r morens navn. Stemmen i andre enden er urolig.<\/p>\n

I det sp\u00f8rsm\u00e5let kommer, er det som om kroppen allerede vet svaret. Hjertet synker ned i magen.<\/p>\n

Har du snakket med Marita i dag? <\/p>\n

\u2013 Da skj\u00f8nte jeg det egentlig med \u00e9n gang.<\/p>\n

Noen timer senere kom beskjeden hun allerede fryktet.<\/p>\n

Marita er d\u00f8d.<\/p>\n

Mer enn en s\u00f8ster\t<\/p>\n

Kj\u00e6rlighet kommer
\ni mange former. Den kan finnes i en
\ngod venn, en kj\u00e6reste eller et familiemedlem. Den kan v\u00e6re god, trygg, smertefull og til tider vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

Likevel finnes det \u00e9n\u00a0felles ting for all kj\u00e6rlighet. Idet vi slipper noen inn i hjertet v\u00e5rt,
\nf\u00f8lger ogs\u00e5 sjansen for \u00e5 en dag \u00e5 miste dem. Jo dypere vi
\nelsker noen, desto dypere kan savnet ogs\u00e5 bli.<\/p>\n

Dette var en frykt som ble en virkelighet for Karina Hopland Johansen (32).\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Alt var som det pleide, helt til presten dukket opp p\u00e5 d\u00f8ra<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det har n\u00e5 g\u00e5tt et \u00e5r siden hun mistet s\u00f8steren sin, Marita (33), til selvmord.\u00a0<\/p>\n

Hun var en av tre s\u00f8stre som vokste opp tett sammen i en helt vanlig familie, p\u00e5 en liten bygd p\u00e5 Vestlandet. Marita var to \u00e5r eldre, men for Karina var hun mer enn bare en stores\u00f8ster.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TREKL\u00d8VER: Karina var en av tre s\u00f8stre. Foto: Privat.\n <\/p>\n

\u2013 Hun var bestevennen min. Vi ringtes og snakket sammen hver eneste dag.<\/p>\n

\u00a0Fortsatt tar hun seg noen ganger i \u00e5 l\u00f8fte telefonen.<\/p>\n

\u2013 Jeg tenker: «Dette m\u00e5 jeg fortelle Marita.» S\u00e5 kommer det.\u00a0<\/p>\n

Nei. Det kan jeg ikke lenger.<\/p>\n

Hun stopper opp et \u00f8yeblikk.<\/p>\n

\u2013 Jeg tror ikke jeg har forst\u00e5tt det helt enn\u00e5.<\/p>\n

Var alene da hun fikk beskjeden\t<\/p>\n

Selv om at ett \u00e5r har passert, husker Karina dagen som om det var i g\u00e5r. Familien hadde ikke h\u00f8rt fra Marita i l\u00f8pet av hele dagen. Moren dro derfor til leiligheten hennes for \u00e5 sjekke, men i det hun var framme ble hun m\u00f8tt med en l\u00e5st d\u00f8r.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg husker at jeg spiste mat og dusjet. Jeg forberedte meg for beskjeden, forteller Karina.<\/p>\n

Det gikk det noen timer f\u00f8r telefonen ringte. Og snart ville hun f\u00e5 en beskjed som skulle endre hele livet.<\/p>\n

\u2013 Jeg sa \u201cNei, nei, nei\u201d. S\u00e5 begynte jeg \u00e5 skrike selv.<\/p>\n

Men i det \u00f8yeblikket husket Karina en setning fra sin mor.<\/p>\n

\u2013 Du m\u00e5 v\u00e6re sterk.<\/p>\n

Da Karina la p\u00e5, ble det helt stille. Alene i leiligheten, helt p\u00e5 andre siden av Vestlandet.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Maren ville ta livet sitt – s\u00e5 bjeffet hunden <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fikk ikke hjelpen hun trengte\t<\/p>\n

\u2013 Marita passet ikke inn i bildet mange har av en som sliter psykisk. Derfor tenkte vi aldri at dette kunne skje.<\/p>\n

If\u00f8lge s\u00f8steren var hun ressurssterk, sosial og full av liv. En person som stilte opp for andre, hadde mange venner og var kjent for det gode hum\u00f8ret sitt.<\/p>\n

Men hun hadde ogs\u00e5 levd med sterke smerter i mange \u00e5r p\u00e5 grunn av en nakkeskade og den siste tiden f\u00f8r hun d\u00f8de ble livet tyngre.\u00a0<\/p>\n

Til slutt ba Marita om hjelp og ble innlagt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) i underkant av to uker.<\/p>\n

\u2013 Jeg var veldig redd for henne. Man f\u00e5r jo vite at hun var p\u00e5 riktig plass, og skulle f\u00e5 hjelp. Men vi opplevde det motsatt. P\u00e5 en m\u00e5te at hun ble sjukere av \u00e5 v\u00e6re innlagt.<\/p>\n

Hun mener s\u00f8steren gradvis mistet h\u00e5pet.<\/p>\n

\u2013 Hun kom ut og tok livet sitt tre dager senere.<\/p>\n

Familien opplevde at hun fors\u00f8kte \u00e5 fortelle hvor alvorlig situasjonen var. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n STORES\u00d8STER: Marita Hopland Johansen var bare 33 \u00e5r da hun d\u00f8de. Foto: privat.\n <\/p>\n

\u2013 Hun sa helt tydelig at hun ikke kom til \u00e5 klare dette uten hjelp. Men fordi hun var s\u00e5 oppeg\u00e5ende, opplevde vi at hun ikke ble tatt p\u00e5 alvor.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg forstod at barn ikke skulle g\u00e5 rundt med en klump i magen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sov en time om dagen\t<\/p>\n

D\u00f8dsfallet skjedde midt p\u00e5 sommeren. Den tiden av \u00e5ret som vanligvis fylles med ferie, festivaler og lyse kvelder.<\/p>\n

For Karina ble alt m\u00f8rkt.<\/p>\n

\u2013 Kroppen var i konstant beredskap. Vi gikk rundt og gjorde helt vanlige ting, men ingenting f\u00f8ltes virkelig. Jeg tror ikke jeg sov den f\u00f8rste m\u00e5neden.<\/p>\n

Familien samlet seg hjemme hos moren. De planla begravelsen, badet om sommeren og fors\u00f8kte \u00e5 holde hverandre oppe.<\/p>\n

Men under alt l\u00e5 sorgen. Og skyldf\u00f8lelsen.<\/p>\n

F\u00f8r alt skjedde, forteller Karina at hun var p\u00e5 en veldig bra plass i livet.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde masse venner, var veldig aktiv og fant p\u00e5 masse, sier hun.<\/p>\n

\u2013 Det er derfor s\u00e5 ekstra vondt at jeg hadde det s\u00e5 bra, n\u00e5r hun \u2026N\u00e5r hun hadde det s\u00e5 veldig vondt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BESTEVENNER: For Karina var Marita mer enn en s\u00f8ster. Foto: Privat.\n <\/p>\n

Skyldf\u00f8lelsen ligger fremdeles som en m\u00f8rk sky over henne.<\/p>\n

\u2013 Jeg sitter med masse skyld. Jeg vet at alle sier at jeg ikke kan tenke slik. Og jeg vet at de har rett. Men f\u00f8lelsen er der likevel.<\/p>\n

Maritas tre barn: \u2013 De har reddet meg\t<\/p>\n

Men skyer er aldri alene p\u00e5 himmelen. Uansett hvor gr\u00e5 himmelen kan virke, skjuler det seg alltid en varm sol bak dem.<\/p>\n

Det som har f\u00e5tt Karina gjennom det vonde \u00e5ret, er menneskene rundt henne.<\/p>\n

Familien. Vennene.<\/p>\n

Og barna til Marita.<\/p>\n

\u2013 Hun hadde tre barn, og de har reddet meg mange ganger. N\u00e5r jeg hadde det som verst, kunne jeg tenke: «De kommer i dag.» Da m\u00e5tte jeg reise meg.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg hyperventilerte og pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e5kne fra marerittet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n S\u00d8STRE: S\u00f8strene var tette som barn. Foto: Privat.\n <\/p>\n

Karina begynte ogs\u00e5 \u00e5 gradvis jobbe igjen etter sommeren.<\/p>\n

\u2013 Jeg t\u00e5lte ingenting. Ikke stress, ikke forandringer. Men jeg hadde fantastiske kolleger som bar meg gjennom.<\/p>\n

Samlet inn over 260.000 kroner\t<\/p>\n

Fra f\u00f8rste dag bestemte familien seg for \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne om d\u00f8ds\u00e5rsaken.<\/p>\n

\u2013 Vi ville ikke at det skulle v\u00e6re skam. Marita pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 hjelp. Dette er ikke noe vi skal skjule.<\/p>\n

Hun skrev et \u00e5pent innlegg p\u00e5 Facebook om s\u00f8steren, og responsen var overveldende.<\/p>\n

Innlegget ble delt tusenvis av ganger. Meldinger str\u00f8mmet inn fra mennesker hun aldri hadde m\u00f8tt.<\/p>\n

\u2013 Mange skrev at de hadde opplevd det samme, men aldri turt \u00e5 si det h\u00f8yt.<\/p>\n

Samtidig samlet familien inn over 260.000 kroner til arbeid for psykisk helse.<\/p>\n

\u2013 Da skj\u00f8nte jeg hvor mange dette ang\u00e5r.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Maren ville ta livet sitt – s\u00e5 bjeffet hunden <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

F\u00f8lte seg sviktet av helsevesenet\t<\/p>\n

Karina forteller at det som har v\u00e6rt vanskeligst i ettertid, er f\u00f8lelsen av at familien ikke ble inkludert.<\/p>\n

\u2013 Vi ble aldri spurt om hvordan vi opplevde situasjonen. Ingen tok kontakt med oss da hun ble skrevet ut.<\/p>\n

Etter d\u00f8dsfallet hadde familien flere m\u00f8ter med helsevesenet.<\/p>\n

\u2013 Vi satt igjen med en f\u00f8lelse av at ansvaret ble lagt tilbake p\u00e5 oss. At vi burde ha sagt mer. Men hun var jo allerede innlagt fordi hun \u00f8nsket hjelp.<\/p>\n

Hun sukker stille.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg f\u00e5r aldri Marita tilbake. Men jeg er redd for at dette skal skje med flere.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AKTIV: Marita var kjent for \u00e5 v\u00e6re aktiv, og tilbringte derfor mye av tiden i skogen eller p\u00e5 fjellet. Foto: Privat.\n <\/p>\n

N\u00e5 \u00f8nsker Karina \u00e5 bruke historien til \u00e5 skape en endring.<\/p>\n

\u2013 Hvis vi skal redde noen, m\u00e5 vi snakke om det f\u00f8r det er for sent.<\/p>\n

Hun h\u00e5per flere vil delta p\u00e5 markeringer for selvmordsforebygging, ikke bare de som allerede har mistet noen.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge\u00a0Folkehelseinstituttet\u00a0<\/a>\u00a0var det 656 personer som tok selvmord i Norge i 2025. <\/p>\n

\u2013 For oss som st\u00e5r der, er det allerede for sent. Vi m\u00e5 n\u00e5 dem som fortsatt kan f\u00e5 hjelp.<\/p>\n

\u00c5 leve med sorgen\t<\/p>\n

Karina har valgt \u00e5 flytte hjem for \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r familien, nev\u00f8ene og niesene. Hun beskriver sorgen som b\u00f8lger. Noen dager fungerer livet nesten normalt. Andre dager sl\u00e5r sorgen henne i bakken uten forvarsel.<\/p>\n

\u2013 Halv\u00e5rsdagen var nesten verre enn jeg hadde sett for meg. Kroppen reagerte p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te som da hun d\u00f8de.<\/p>\n

Hun vet ogs\u00e5 at de ubesvarte svarene aldri vil komme.<\/p>\n

\u2013 Man f\u00e5r aldri svar p\u00e5 om noe ville endret utfallet. Derfor m\u00e5 jeg l\u00e6re meg \u00e5 leve med tankene, ikke pr\u00f8ve \u00e5 bli kvitt dem.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg har aldri f\u00f8lt meg s\u00e5 alene f\u00f8r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00c5 komme tilbake til seg selv igjen\t<\/p>\n

Sorg kan f\u00f8les som en skogbrann. Alt brenner ned, og det som en gang var
\nen fredfull skog, blir forvandlet til aske. Alt du kjente, kan f\u00f8les borte.\u00a0<\/p>\n

Men
\nsakte, med nok tid, vann og sollys, vil naturen kunne lege seg. Nye tr\u00e6r sl\u00e5r
\nr\u00f8tter, blomster vokser frem, og lyden av fuglekvitter returnerer.<\/p>\n

Selv om sorgen fortsatt fyller livet til Karina, har noe forandret seg det siste \u00e5ret.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5 kjenner jeg meg litt som meg selv igjen. Jeg kan glede meg til ting igjen. Sorgen er like stor. Jeg savner henne hver eneste dag og jeg kommer nok aldri til \u00e5 bli den personen jeg var f\u00f8r. Men jeg ser at det g\u00e5r an \u00e5 leve et godt liv videre.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det f\u00f8les fremdeles umulig \u00e5 forst\u00e5<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0Hun h\u00e5per det er det viktigste andre sitter igjen med.<\/p>\n

\u2013 Hvis noen st\u00e5r der jeg sto for ett \u00e5r siden, h\u00e5per jeg de holder ut. Selv n\u00e5r alt er helt m\u00f8rkt, kan livet bli godt igjen<\/p>\n

Brannskadene vil kanskje aldri helt forsvinne, men \u00e5pne s\u00e5r blir til arr. De vil alltid v\u00e6re der: \u2013 Men ikke som et tegn p\u00e5 svakhet, heller som et bevis p\u00e5 alt du har overlevd. <\/p>\n

Maritas mor, far og andre s\u00f8ster har godkjent at Karina forteller sin historie til KK og deler bilder fra barndommen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Klokken er fire p\u00e5 en helt vanlig sommer ettermiddag. Karina sitter alene i leiligheten i Bergen da telefonen…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":287287,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[20,21,525,24,25,15,19,22,23,4016,17,18,13,30,28,29,14,16,1736,6178,26,27],"class_list":["post-287286","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-familie","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-livet","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-selvmord","tag-sorg","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116875148246821006","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287286","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=287286"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287286\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/287287"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=287286"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=287286"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=287286"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}