Men det er slett ikke sikkert at Putins irettesettelse av den mektige banksjefen German Gref fredag betyr at det er uenighet mellom dem.<\/p>\n
Kanskje m\u00e5 Gref ofre seg for at Putin skal se bedre ut i det russiske folks \u00f8yne.<\/p>\n
La oss ta det fra begynnelsen:<\/p>\n
Russisk \u00f8konomi har klart seg uventet bra etter at Putin beordret fullskala krig i februar 2022. Men n\u00e5 ser det verre ut med en rente p\u00e5 18 prosent og en prisstigning som ligger langt over vestlig niv\u00e5. Dessuten koster krigen i Ukraina flesk, ikke bare i form av menneskeliv, men ogs\u00e5 i rubler.<\/p>\n
Banksjef German Gref. Foto: Olesya Astakhova \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n
Derfor sier n\u00e5 sjefen for Russlands st\u00f8rste bank, Sberbank, German Gref at russisk \u00f8konomi har stagnert<\/a>. If\u00f8lge han har det v\u00e6rt en kraftig oppbremsing de siste m\u00e5nedene, og han mener det m\u00e5 drastiske tiltak til for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8konomisk nedgang.<\/p>\n \u00d8konomisk utvikling-ministeren og finansministeren har begge kommet med lignende uttalelser de siste dagene, men de tilh\u00f8rer ikke Putins indre krets p\u00e5 samme m\u00e5te som Gref.<\/p>\n Derfor er det oppsiktsvekkende at dette kommer fra Gref, som var \u00f8konomiminister p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet og deretter har v\u00e6rt Russlands viktigste banksjef de siste 18 \u00e5rene.<\/p>\n Men da begge var p\u00e5 et \u00f8konomisk forum i Vladivostok fredag fikk German Gref refs av Putin<\/a>, som fastsl\u00e5r at \u00abutl\u00e5n har jo ikke stoppet, bare sp\u00f8r Gref om utl\u00e5n har stoppet? Nei\u00bb. <\/p>\n Presidenten understreket samtidig hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 kontroll over inflasjonen, og mente at den \u00f8konomiske veksten vil v\u00e6re \u00abtilstrekkelig\u00bb fremover.<\/p>\n En kjapp analyse skulle tilsi uenighet i Putins innerste krets. <\/p>\n Men det er trolig mer komplisert enn som s\u00e5: Grefs utspill kan v\u00e6re en del av en plan. Kreml vet at de sliter med \u00f8konomien og at de m\u00e5 forberede befolkningen p\u00e5 smalhans. <\/p>\n Ved at Putin distanserer seg fra Grefs utsagn, viser presidenten at han i det minste pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re noe med \u00f8konomien. <\/p>\n For en \u00f8konomisk nedtur er det verste som kan skje Putin-regimet. Mange klarer seg alltids uten ytringsfrihet og demokratiske rettigheter, men n\u00e5r det kommer til egen lommebok, s\u00e5 reagerer russerne p\u00e5 samme m\u00e5te som de fleste andre her i verden: De retter pekefingeren mot styre og stell. <\/p>\n Etter som Putin er Russlands sterke mann og har v\u00e6rt det over s\u00e5 lang tid, er det naturlig at det er han folk da vil rette skytset mot. Og nettopp derfor kan en slik avledningsman\u00f8ver, ved hjelp av den viktigste banksjefen – og kanskje et par ministrer – v\u00e6re det som skal til for at det ikke er Putin selv om som f\u00e5r gjennomg\u00e5 mest.<\/p>\n Presidenten har dessuten gjort sitt for \u00e5 bedre \u00f8konomien denne uken. Han var i Kina og m\u00f8tte b\u00e5de den kinesiske presidenten Xi Jinping og Indias statsminister Narendra Modi. Disse to landenes kj\u00f8p av russisk olje og gass er helt avgj\u00f8rende for \u00f8konomien.<\/p>\n If\u00f8lge avisen Kommersant har inntektene fra olje og gass falt fire m\u00e5neder p\u00e5 rad. Flere ganger i uken h\u00f8rer vi om ukrainske droneangrep mot oljeraffinerier, og mye tyder p\u00e5 at dette har v\u00e6rt effektivt. Bensinprisen har g\u00e5tt til v\u00e6rs, og enkelte steder m\u00e5 du st\u00e5 i lange k\u00f8er for \u00e5 fylle.<\/p>\n German Gref mener at styringsrenten m\u00e5 kuttes drastisk. Den var i fjor h\u00f8st oppe i 21 prosent, er n\u00e5 p\u00e5 18 prosent, men Gref mener at den b\u00f8r ned til 12 prosent.<\/p>\n Professor Richard Portes ved London Business School sier til Newsweek at russisk \u00f8konomi ikke bare har stagnert, men er i tilbakegang. <\/p>\n Det handler om at den oppbl\u00e5ste krigs\u00f8konomien har t\u00f8rket inn. Altfor mange mennesker er opptatt i krigsindustrien, andre r\u00f8mmer landet for \u00e5 unng\u00e5 og bli mobilisert til krigen – og mange av fremmedarbeiderne fra \u00abstan-landene\u00bb har forlatt Russland fordi de ikke f\u00f8ler seg trygge der.<\/p>\n Derfor har Putin n\u00e5 begynt \u00e5 importere arbeidere fra sin gode venn Kim Jong-un i Nord-Korea. Der opplever de slavelignende forhold, skal vi tro BBC<\/a>.<\/p>\n I en tid der Ukraina sliter p\u00e5 slagmarken, kan de \u00f8konomiske problemene i Russland v\u00e6re et h\u00e5p for ukrainerne, fordi russere flest kan snu seg mot ledelsen.<\/p>\nFoto: Alexander Zemlianichenko \/ AP<\/p>\n
Putin og Kim Jong-un avbildet sammen 3. september. Foto: STR \/ AFP \/ NTB<\/p>\n