Siden slutten av 80-tallet \u2013 og forsterket av Kinas inntreden i WTO i 2001 \u2013 har globalisering bidratt til \u00e5 dempe inflasjon og renter. I dag ser vi tendenser til lavere vekstrater, geopolitisk spenning og \u00f8konomisk fragmentering, kombinert med press p\u00e5 statsfinanser fra milit\u00e6r opprustning og en aldrende befolkning.<\/p>\n
Goldman peker ogs\u00e5 p\u00e5 at tidligere bullmarkeder ofte startet med lave resultatmarginer. I dag er marginene i USA n\u00e6r rekordniv\u00e5er. \u00d8kte tollsatser, h\u00f8yere renter, l\u00f8nns- og energikostnader kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 l\u00f8fte marginene ytterligere. Samtidig kan teknologisk utvikling gi enda st\u00f8rre forskjeller mellom vinnere og tapere.<\/p>\n
<\/p>\n
HISTORISK DYRT: Verdsettelse av amerikanske aksjer. Skjermdump: Formue<\/strong><\/p>\n En kommende b\u00f8lge av kapitalinvesteringer<\/p>\n Selv om utgangspunktet kan oppfattes som noe krevende, fremhever Goldman ogs\u00e5 de enorme investeringsbehovene. Den raske teknologiske utviklingen knyttet til kunstig intelligens kan gi store produktivitetseffekter, men krever en massiv oppgradering av infrastruktur.<\/p>\n Dette gjelder ikke bare i den digitale sf\u00e6ren, men ogs\u00e5 i str\u00f8mnett, fornybar energi og milit\u00e6r kapasitet. Mye tyder p\u00e5 at vi st\u00e5r foran en tid med historisk h\u00f8ye kapitalinvesteringer \u2013 og dermed ogs\u00e5 nye avkastningsmuligheter. Samtidig \u00f8ker behovet for risikospredning og aktiv forvaltning. B\u00e5de fordi etablerte forretningsmodeller raskere kan bli utsatt for teknologisk disrupsjon, og fordi det i \u00f8kende grad vil kreve kunnskap, nettverk og erfaring for \u00e5 kunne skille gode investeringer fra mindre gode.<\/p>\n Muligheter i en ny \u00f8konomisk \u00e6ra<\/p>\n Det er flere fellestrekk mellom Goldman Sachs sin analyse og de seks drivkreftene jeg beskriver som utgangspunkt for en ny \u00f8konomisk \u00e6ra:<\/p>\n Demografi<\/b><\/p>\n En aldrende befolkning kan bremse veksten og belaste statsbudsjettene. Goldman p\u00e5peker at AI kommer \u00abp\u00e5 et sv\u00e6rt opportunt tidspunkt\u00bb fordi teknologien kan kompensere for mangel p\u00e5 arbeidskraft. Samtidig skaper befolkningsvekst i Afrika og S\u00f8r-Asia \u2013 samt pensjonister som en raskt voksende forbrukergruppe \u2013 nye markeder.<\/p>\n Kunstig intelligens og teknologi<\/b><\/p>\n AI trekkes frem som den mest positive drivkraften, og som kan gi store produktivitetseffekter og nye forretningsmodeller, men som ogs\u00e5 vil gj\u00f8re at selskaper som lykkes f\u00e5r \u00f8kt forsprang, mens andre blir hengende lenger etter.<\/p>\n Statsfinanser og gjeld<\/b><\/p>\n H\u00f8y gjeld og store statlige underskudd kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte n\u00e6ringslivets kapitalkostnader. Samtidig vil store offentlige investeringer i forsvar, infrastruktur og energi skape langsiktige muligheter for investorer.<\/p>\n Geopolitikk og opprustning<\/b><\/p>\n \u00d8konomisk fragmentering, spenning og tollbarrierer kan v\u00e6re \u00f8konomiske bremseklosser, men politisk prioritering av forsvar og energisikkerhet markerer et trendskifte. Goldman omtaler dette som en ny supersyklus for kapitalinvesteringer \u2013 s\u00e6rlig i Europa.<\/p>\n Energitransisjon<\/b><\/p>\n Veien mot netto null utslipp av drivhusgasser krever tusenvis av milliarder i investeringer i str\u00f8mnett, fornybar energi og elektrifisering. Dette \u00e5pner betydelige muligheter for selskaper innen energi og infrastruktur. De neste 25 \u00e5rene m\u00e5 kraftnettet bygges ut til like mye som gjennom de siste 100 \u00e5rene til sammen. Globalt ventes str\u00f8mforbruket \u00e5 dobles frem til 2050. Kraft\/forsyningssektoren har v\u00e6rt en av de beste i aksjemarkedet i \u00e5r.<\/p>\n Klimaendringer<\/b><\/p>\n Ekstremv\u00e6r \u00f8ker samfunnskostnadene, men driver ogs\u00e5 frem investeringer i klimatilpasning og utslippskutt. Goldman peker p\u00e5 at kraftsektoren i tillegg m\u00e5 investere tungt i \u00f8kt motstandsdyktighet mot ekstremv\u00e6r.<\/p>\n Hva betyr dette for investorer?<\/p>\n P\u00e5 indeksniv\u00e5 tror Goldman Sachs p\u00e5 lavere avkastning de kommende \u00e5rene. Verdsettelse og fortjenestemarginer er h\u00f8ye, spesielt i USA, det er mindre sannsynlig med fallende renter, og verdens\u00f8konomien drar mer i retning av fragmentering enn globalisering. Amerikanske aksjer utgj\u00f8r i dag rundt 65 prosent av det globale markedet.<\/p>\n Det er strukturelle endringer som skaper nye investeringsmuligheter, men som ogs\u00e5 kan kreve spisskompetanse og bredere risikospredning enn f\u00f8r. Rapporten peker p\u00e5 at selv om fremgangen for amerikanske aksjer har v\u00e6rt rettferdiggjort ved h\u00f8y inntjeningsvekst, er nytteverdien av \u00e5 investere ogs\u00e5 i andre regioner og sektorer \u00f8kende.<\/p>\n De fremhever at europeiske bankaksjer har gjort det bedre enn amerikanske teknologiaksjer siden januar 2022. Globale verdiaksjer, hovedsakelig selskaper innen finans, industri og materialer, har gitt h\u00f8yere avkastning enn teknologiorienterte vekstaksjer hittil i \u00e5r.<\/p>\n Christian Lie<\/b><\/p>\n Sjefstrateg, Formue<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Siden slutten av 80-tallet \u2013 og forsterket av Kinas inntreden i WTO i 2001 \u2013 har globalisering bidratt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":28863,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,4667,61,4668,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-28862","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-christian-lie","10":"tag-economy","11":"tag-formue","12":"tag-naeringsliv","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28862","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28862"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28862\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/28863"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28862"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28862"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28862"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}