{"id":293828,"date":"2026-07-14T20:13:23","date_gmt":"2026-07-14T20:13:23","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/293828\/"},"modified":"2026-07-14T20:13:23","modified_gmt":"2026-07-14T20:13:23","slug":"norsk-haisommer-vi-bor-alle-vaere-bekymret-for-hai","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/293828\/","title":{"rendered":"Norsk \u00abHaisommer\u00bb: – Vi b\u00f8r alle v\u00e6re bekymret for hai"},"content":{"rendered":"

Vannet glitrer i sommersola. Barnelatter, plask og dovne b\u00f8lger glir inn mot stranda.<\/p>\n

Ute i vannet kjemper en gutt seg fram p\u00e5 en gul badefl\u00e5te. Rundt ham er det ferie, iskrem, sand mellom t\u00e6rne og voksne som for et \u00f8yeblikk har senket skuldrene.<\/p>\n

S\u00e5 endrer alt seg. En plutselig uro under overflata blir til et voldsomt rykk. Vannflata brytes, fl\u00e5ten vippes og skriket\u00a0drukner i sommerlydene.<\/p>\n

Sekunder seinere er gutten borte.<\/p>\n

– Hater og elsker\t<\/p>\n

Scenen er ikke fra en norsk badestrand. Den er fra \u00abHaisommer\u00bb, Steven Spielbergs filmklassiker fra 1975, der 12 \u00e5r gamle Alex Kintner blir tatt av en hvithai utenfor den fiktive ferie\u00f8ya Amity.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKONISK SKREKK: \u00abHaisommer\u00bb plantet frykten for haier hos millioner av badegjester verden over. I norske farvann er bildet et helt annet. Foto: Universal \/ Kobal \/ REX\n <\/p>\n

Men frykten som filmen har plantet hos generasjoner verden over, er h\u00f8yst virkelig.<\/p>\n

\u00abHaisommer\u00bb gjorde den store hvithaien til selve symbolet p\u00e5 frykten som kan lure under havoverflaten. I ti\u00e5rene etter har den bidratt til \u00e5 forme hvordan millioner av mennesker ser p\u00e5 haier. <\/p>\n

– Jeg har et veldig ambivalent forhold til \u00abHaisommer\u00bb. Jeg b\u00e5de hater og elsker filmen, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og haiekspert i WWF Verdens naturfond, til Dagbladet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n N\u00c6RKONTAKT: I motsetning til den blodt\u00f8rstige hvithaien i \u00abHaisommer\u00bb, er disse piggh\u00e5ene sv\u00e6rt s\u00e5 fredelige. Bildet er tatt i havet utenfor J\u00e6ren. Foto: Fredrik Myhre \/ WWF Verdens naturfond\n <\/p>\n

– Jeg hater den fordi den har gjort stor skade p\u00e5 verdens haibestander. Samtidig var det nettopp denne filmen som virkelig fanget min interesse for hai da jeg s\u00e5 den f\u00f8rste gang som 10-\u00e5ring.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Haisv\u00f8mmeren<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Disse finner du i Norge\t<\/p>\n

For mange nordmenn h\u00f8rer hai hjemme i varme farvann, langt unna svaberg, rekesm\u00f8rbr\u00f8d og ettermiddagsbad i Oslofjorden.<\/p>\n

Men det stemmer ikke.<\/p>\n

– Hai i norske farvann er vanligere enn folk kanskje skulle tro. Faktisk s\u00e5 har vi minst ni arter som er her hele \u00e5ret, blant annet verdens neste st\u00f8rste hai, brugda, sier Myhre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ENORM: Haiarten Brugde er den st\u00f8rste hai-arten som kan forekomme i norsk farvann. Den er ogs\u00e5 verdens nest st\u00f8rste. Foto: Naturepl.com \/ Alex Mustard \/ 2020VISION \/ WWF\n <\/p>\n

– I tillegg kommer det en rekke \u00abhai-gjester\u00bb innom, gjerne i perioden fra sommeren og fram mot vinteren.<\/p>\n

De faste haiene langs norskekysten er piggh\u00e5<\/a>, h\u00e5brann<\/a>, h\u00e5kjerring<\/a>, svarth\u00e5<\/a>, h\u00e5gjel<\/a>, brugde<\/a>, sm\u00e5flekket r\u00f8dhai<\/a>, kamtannhai<\/a> og gr\u00e5hai<\/a>.<\/p>\n

Noen av dem kan du faktisk m\u00f8te, uten at du n\u00f8dvendigvis merker det.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Derfor angriper de mennesker<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hai langs norske strender\t<\/p>\n

– De haiene som flest kanskje stifter bekjentskap med er piggh\u00e5 og sm\u00e5flekket r\u00f8dhai, spesielt hvis du er ute og fisker. Det er gjerne disse to artene du oftest ser under dykk ogs\u00e5, sier Myhre.<\/p>\n

Dykkere kan i tillegg v\u00e6re heldige og se svarth\u00e5 og h\u00e5gjel, s\u00e6rlig p\u00e5 nattestid i fjorder langs kysten.<\/p>\n

Og s\u00e5 var det badegjestene. For ja: Det kan v\u00e6re hai der du bader.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NULL MONSTERFAKTOR: Sm\u00e5flekket r\u00f8dhai blir opptil en meter lang og har er en slank kropp dekket med m\u00f8rke flekker. Foto: Fredrik Myhre \/ WWF Verdens naturfond\n <\/p>\n

– Heldigvis kan det fremdeles finnes hai utenfor badestranden din i sommer, sier Myhre.<\/p>\n

– For eksempel er Sj\u00f8strand i Asker kommune en kjent plass for den fantastiske sm\u00e5flekkede r\u00f8dhaien. Og haien ligger ofte og hviler rett under badebrygga p\u00e5 stranda der.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Fjorden d\u00f8r mens de sender e-poster<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Alvorlig bekymret\t<\/p>\n

Det h\u00f8res ut som starten p\u00e5 en skrekkfilm. Men for Myhre er det tvert imot et godt tegn.<\/p>\n

– Vi b\u00f8r alle v\u00e6re alvorlig bekymret for hai. Ikke av frykt for \u00e5 bli angrepet, men i frykt for \u00e5 miste de enormt viktige haiene, sier han.<\/p>\n

14. juli markeres Verdens haidag. Dagen skal rette oppmerksomheten mot et av havets mest myteomspunne dyr – og samtidig et av de mest misforst\u00e5tte.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKONISK: Plakaten til \u00abHaisommer\u00bb gjorde lite for \u00e5 berolige badegjester. Over 50 \u00e5r seinere lever hai-frykten fortsatt. Foto: Universal \/ Kobal \/ REX\n <\/p>\n

For mens filmhistorien har gitt oss bildet av haien som en m\u00f8rk skygge under badegjestene, er virkeligheten en helt annen, if\u00f8lge Myhre.<\/p>\n

– Hollywood fremstiller gjerne haiene som blodt\u00f8rstige monstre. Men sannheten er at det er vi mennesker som er de virkelige monstrene ved \u00e5 slakte ned b\u00e5de for mange hai og veldig mye annen natur verden over, sier han.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk haimysterium: – Spektakul\u00e6rt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hai-avhengig\t<\/p>\n

Marinbiologen peker p\u00e5 at menneskelig aktivitet allerede har satt voldsomme spor.<\/p>\n

– Vi er selv ansvarlige for b\u00e5de klimakrisen og naturkrisen vi allerede ser i dag, og alene skylden til Jordens sjette masseutryddelse av arter som p\u00e5g\u00e5r for fullt, sier Myhre.<\/p>\n

Overfiske verden over har f\u00f8rt til at en tredel av alle verdens kjente haiarter allerede er utrydningstruet, if\u00f8lge Myhre.<\/p>\n

– Havets helse er helt avhengige av sunne og levedyktige haibestander, og siden vi mennesker er avhengige av havet, er vi derfor selv ogs\u00e5 avhengige av haiene, sier han.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Pumper livet tilbake til Oslofjorden<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ikke v\u00e6re redd\t<\/p>\n

Likevel: Hai er rovdyr. Det legger ikke Myhre skjul p\u00e5.<\/p>\n

– Haier er jo rovdyr og de kan alle bite dersom de f\u00f8ler seg truet. S\u00e5 du skal alltid behandle dyrene med respekt, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HARML\u00d8S: Sm\u00e5flekket r\u00f8dhai har en utbredelse langs norskekysten nord til Nordland. Foto: Fredrik Myhre \/ WWF Verdens naturfond\n <\/p>\n

Men nordmenn som vasser ut i fjorden i juli, trenger ikke speide etter ei finne i horisonten.<\/p>\n

– Det er ingen av artene som sv\u00f8mmer rundt i norske farvann som ser p\u00e5 mennesker som mat, og du skal v\u00e6re uforsiktig eller gj\u00f8re noe dumt selv dersom du blir bitt av noen av de artene vi har her hjemme, sier Myhre.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sjokkfunn i Oslofjorden: – Skammer meg<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Seiglivet misforst\u00e5else\t<\/p>\n

Den st\u00f8rste misforst\u00e5elsen er likevel seiglivet.<\/p>\n

– Mange tror at haier er blodt\u00f8rstige monstre som \u00f8nsker \u00e5 spise oss s\u00e5 fort de f\u00e5r muligheten. Ingenting kunne v\u00e6rt lenger fra sannheten og faktisk s\u00e5 er det ingen haiarter som har mennesker p\u00e5 menyen, sier Myhre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MARINBIOLOG: Fredrik Myhre er leder for havteamet i WWF Verdens naturfond. Foto: Geir Barstein \/ WWF Verdens naturfond\n <\/p>\n

Han viser til at det i fjor ble registrert 65 haiangrep p\u00e5 verdensbasis. Ni av dem endte med d\u00f8delig utfall.<\/p>\n

– Om haiene hadde jaktet p\u00e5 oss for mat, hadde dette tallet v\u00e6rt ekstremt mye h\u00f8yere og haiangrep hadde forekommet hver eneste dag \u00e5ret rundt, sier han.<\/p>\n

Sjansen for hvithai\t<\/p>\n

Men kan klimakrisa endre bildet? Kan varmere hav f\u00f8re nye arter nordover – kanskje til og med hvithai?<\/p>\n

– Etter hvert som havtemperaturene \u00f8ker og levevilk\u00e5rene forandres p\u00e5 grunn av klimaendringer, vil vi nok oppleve noen nye haiarter ogs\u00e5 inn i norske farvann. Hvor lang tid det vil ta er heller ukjent, sier Myhre.<\/p>\n

HAI-DYKKING: For marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, er piggh\u00e5en blitt en \u00e5rlig f\u00f8lgesvenn i vannet. Video: Fredrik Myhre\/WWF Verdens naturfond. Reporter: Simone Holen S\u00f8nstr\u00f8d\/Dagbladet TV<\/p>\n

Hvis du kjenner blodpumpa dunker litt ekstra ved tanken p\u00e5 at det kan dukke opp hvithai ved norske badestrender, s\u00e5 kan Myhre berolige med at den trolig lar vente p\u00e5 seg.<\/p>\n

– Selv om en art som hvithaien kanskje ikke ville hatt altfor store problemer med \u00e5 overleve i norske farvann, har den aldri v\u00e6rt registrert i n\u00e6rheten av v\u00e5re havomr\u00e5der enn\u00e5. Den kommer nok ikke heller med det f\u00f8rste, forteller marinbiologen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE P\u00c5 VEI: Hvithaien har aldri v\u00e6rt registrert n\u00e6r Norge. – Den kommer nok ikke heller med det f\u00f8rste, sier Fredrik Myhre. Haien p\u00e5 bildet er fotografert utenfor Mexico. Foto: Joe Marino \/ UPI\n <\/p>\n

– Verdt \u00e5 nevne er at hvithaien dessverre ogs\u00e5 er utrydningstruet og havet trenger flere av dem, f\u00f8lger han opp.<\/p>\n

Ser du hai – gj\u00f8r dette\t<\/p>\n

Haiene har sv\u00f8mt i verdenshavene i over 400 millioner \u00e5r. De var her f\u00f8r dinosaurene. F\u00f8r menneskene, f\u00f8r badefl\u00e5ter, Hollywood og skrekkmusikk i moll.<\/p>\n

– Haiene er ofte toppen av n\u00e6ringskjeden og bidrar derfor i stor grad til \u00e5 holde verdenshavene sunne og levedyktige, sier Myhre.<\/p>\n

DIGER FISK: Slik s\u00e5 det ut da Hildegunn Gjertrud Hovdenak og familien fikk n\u00e6rkontakt med ei brugde utenfor S\u00f8rfugl\u00f8y i Nordland. Reporter: Jostein Sletten \/ Dagbladet<\/p>\n

Skulle du v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 se en levende hai langs norskekysten i sommer, har Myhre en oppfordring:<\/p>\n

– Det er flott om du rapporterer inn dette p\u00e5 nettsidene til \u00abDugnad for havet\u00bb. Dette er en side som er drevet av Havforskningsinstituttet og som er laget for at alle kan bidra med folkeforskning. Meld gjerne ifra dersom du kommer over en d\u00f8d hai ogs\u00e5, sier han.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Nedsl\u00e5ende tall: Nesten tomt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Vi burde alle frykte\t<\/p>\n

Dagbladet sp\u00f8r Myhre om hvilken beskjed han vil gi til nordmenn p\u00e5 Verdens haidag.<\/p>\n

– Vi burde alle frykte for \u00e5 miste flere haier og heller v\u00e6re opptatt av \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 b\u00e5de haiene og deres hjem, kommer det raskt.<\/p>\n

– Vi mennesker er helt avhengige av naturen i havet for v\u00e5r egen eksistens, og derfor ogs\u00e5 haiene som sv\u00f8mmer der ute.<\/p>\n

Myhre legger til:<\/p>\n

– Haiene er ikke blodt\u00f8rstige monstre som \u00f8nsker \u00e5 spise oss, men fantastiske skapninger som bidrar til \u00e5 holde havet sunt og levende.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vannet glitrer i sommersola. Barnelatter, plask og dovne b\u00f8lger glir inn mot stranda. Ute i vannet kjemper en…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":293829,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,22809,24,25,4567,24301,15,24302,2539,22,23,13,30,28,29,14,16,24300,26,27],"class_list":["post-293828","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-brugde","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-hai","tag-haisommer","tag-headlines","tag-hvithai","tag-innenriks","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-piggha","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116920163707150248","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/293828","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=293828"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/293828\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/293829"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=293828"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=293828"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=293828"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}