Debattinnlegg<\/p>\n
Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.<\/p>\n
Arbeidsinkludering i Norge handler oftest om \u00e5 f\u00e5 folk med svak tilknytning til arbeidslivet inn i jobb. N\u00e5 viser det seg at ogs\u00e5 nyutdannede med lang utdannelse trenger en h\u00e5ndsrekning.<\/strong><\/p>\n Dette er en mindre synlig type utenforskap som er lettere \u00e5 overse. Kandidatunders\u00f8kelsen fra NIFU viser at 9,5 prosent av nyutdannede masterkandidater st\u00e5r uten arbeid et halvt \u00e5r etter fullf\u00f8rt utdanning. I tillegg oppgir tre av ti at de er overkvalifiserte for jobben de har.<\/p>\n Internasjonalt peker forskningen p\u00e5 et strukturelt misforhold mellom utdanning og arbeidsliv. \u00d8kt tilgang til h\u00f8yere utdanning er ikke alltid fulgt av en tilsvarende vekst i relevante jobber, og mange kandidater mangler praktisk erfaring eller nettverk. Resultatet er underutnyttet kompetanse, lavere produktivitet og svakere tilknytning til arbeidslivet.<\/p>\n Det er ikke fordi kandidatene mangler vilje eller kunnskap. Det skyldes i st\u00f8rre grad at mye av virkemiddelapparatet ikke er laget for dem. Tiltakene er som regel innrettet mot de som st\u00e5r langt unna arbeid, eller som mangler formell kompetanse. Og det trengs absolutt. Samtidig kommer alts\u00e5 denne voksende gruppen som faller utenfor nettopp fordi de er ferdige utdannet, men ikke har erfaringen arbeidsgivere ettersp\u00f8r.<\/p>\n N\u00e5r en kommune eller en bedrift vurderer en nyutdannet kandidat, er usikkerheten ofte ganske konkret: Hvor raskt kan vedkommende levere? Hvor mye oppf\u00f8lging kreves? Hva skjer hvis oppgavene endrer seg? Denne usikkerheten har ikke blitt mindre de siste \u00e5rene, snarere tvert imot. Vi st\u00e5r midt i en teknologisk omstilling, der fremveksten av kunstig intelligens (KI) f\u00f8rer til \u00f8kt usikkerhet om fremtidig kompetansebehov. Behovene er i endring, og det er ikke alltid opplagt hvor den nyutdannede passer inn.<\/p>\n For de unge selv representerer imidlertid KI ogs\u00e5 en mulighet. Mange har tilegnet seg kunnskap om KI gjennom studiene, men mangler arenaer for \u00e5 omsette denne kompetansen til konkret verdi i m\u00f8te med arbeidsgivere. Evnen til \u00e5 anvende KI i praksis b\u00f8r derfor bli et tydelig konkurransefortrinn \u2013 og m\u00e5 aktivt utvikles og synliggj\u00f8res.<\/p>\n Vi tror det er behov for arbeidsmarkedstiltak for denne h\u00f8yt utdannede gruppen. Et slik tiltak b\u00f8r kombinere arbeidsmarkedsorientering og karriereveiledning med individuell oppf\u00f8lging der m\u00e5let er overgang til relevant arbeid. Det kan skje gjennom veiledet hospitering hos relevante arbeidsgivere der kandidatene f\u00e5r praktisk erfaring, nettverk og mulighet til \u00e5 vise sin kompetanse.<\/p>\n Forskningen er tydelig p\u00e5 at tiltak som kombinerer arbeidserfaring og oppf\u00f8lging har best effekt, s\u00e6rlig n\u00e5r de er tett koblet til ordin\u00e6rt arbeidsliv.<\/p>\n For \u00e5 lykkes m\u00e5 tiltaket forankres lokalt. Arbeidsinkludering skjer ikke i systemer \u2013 den skjer i m\u00f8tet mellom mennesker og arbeidsplasser. Arbeidsinkluderingsbedriftene er godt rigget for dette. De jobber allerede tett p\u00e5 arbeidsgivere lokalt, og de vet hva som skal til for \u00e5 f\u00e5 folk over den kneika der teori m\u00f8ter praksis. De brukes imidlertid i liten grad for h\u00f8yt utdannede.<\/p>\n N\u00e5r unge med h\u00f8y kompetanse ikke f\u00e5r innpass, er det et tap for den enkelte \u2013 men ogs\u00e5 for fellesskapet. I et arbeidsliv i rask endring m\u00e5 vi bli langt bedre til \u00e5 koble utdanning, kompetanse og ettersp\u00f8rsel.<\/p>\n Samfunnsbedriftene oppfordrer derfor myndighetene til \u00e5 utvikle og teste et m\u00e5lrettet, lokalt forankret tiltak for unge med h\u00f8yere utdanning \u2013 der ogs\u00e5 KI-kompetanse blir en integrert del av l\u00f8sningen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Debattinnlegg Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar. Arbeidsinkludering…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":294075,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[465,36,60,61,1939,62,30,28,29,1533,132],"class_list":["post-294074","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-arbeidsliv","tag-art","tag-business","tag-economy","tag-meiningar","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-opinion","tag-utdanning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116922719007659091","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/294074","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=294074"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/294074\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/294075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=294074"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=294074"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=294074"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}