<\/p>\n
F\u00f8rsteamanuensis Henrik Skaug S\u00e6tra, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo<\/p>\n
\n<\/p><\/blockquote>\n
![\"Henrik](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Henrik%20Skaug%20S%C3%A6tra.png\")
Henrik Skaug S\u00e6tra. Foto: \u00a0Elina Melteig\/Titan.uio.no <\/p>\n
\u2013 Subtil spredning av verdier og normer er noe av det mest skremmende i dag, sier han. Det spres konservative verdier helt bevisst gjennom den tekniske infrastrukturen. Det er enklere \u00e5 h\u00e5ndtere betalt reklame fra russiske akt\u00f8rer, sier Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n
Snikp\u00e5virkning<\/p>\n
Skaug S\u00e6tra sikter til infrastrukturer som spr\u00e5kmodeller. Eksempler p\u00e5 spr\u00e5kmodeller kan v\u00e6re automatisk fullf\u00f8ring av setninger i e-postprogrammer eller andre meldingstjenester. Andre spr\u00e5kmodeller kan v\u00e6re Open AIs Chat GPT, Anthropics Claude, Googles Gemini, eller andre tjenester som Perplexity og Googles KI-oppsummering for s\u00f8k. Skaug S\u00e6tra er ikke mest bekymret for de \u00e5penbare fors\u00f8kene p\u00e5 politisk dreining, men er bekymret for subtile signaler og kulturimport.<\/p>\n
\u2013 Trump \u00f8nsker at vi skal ha et annet verdigrunnlag. Gjennom presidentordre og annen type press blir KI-infrastrukturen n\u00e5 instruert til \u00e5 fremme andre verdier enn de vi har holdt kj\u00e6rt i Norge. Dette spiller sammen med flere fenomener, som #tradwife eller #mannosf\u00e6ren som spiller p\u00e5 konservative idealer og verdier. Unge i Norge er allerede eksponert for dette gjennom sosiale medier som Instagram og TikTok. Derfor kan dette ha en forsterkende effekt som etter hvert kan bli betydelig, mener Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke bare teknologien i seg selv, det er verdi-importen, understreker Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n
Tech-kongene styrer samtalene v\u00e5re<\/p>\n
S\u00e6tra forteller at KI og spr\u00e5kmodeller i utgangspunktet skulle v\u00e6re verdin\u00f8ytrale.<\/p>\n
\u2013 Da generativ KI kom var det mange eksempler p\u00e5 at modellene var rasistiske. Deretter gikk pendelen for langt den andre veien. Folk stusset da de ba om historiske bilder av vikinger og fikk vikinger med ulike etnisitet gjennom Googles bilderedigeringstjeneste. Det m\u00e5 v\u00e6re en balanse der, men den er vanskelig \u00e5 finne, for disse modellene kan aldri bli n\u00f8ytrale. N\u00e5 tar alts\u00e5 Trump grep for \u00e5 gj\u00f8re det forbudt \u00e5 styre KI for \u00e5 fremme mangfold og inkludering, for eksempel, men ogs\u00e5 det p\u00e5virker oss, sier han.<\/p>\n
Les ogs\u00e5:<\/p>\n Professor kritisk til KI-milliarden: \u2013 En gjenganger<\/p>\n <\/a><\/p>\n If\u00f8lge Skaug S\u00e6tra m\u00e5 KI og spr\u00e5kmodeller v\u00e6re regulert, men det har noe \u00e5 si hvem som regulerer, og hvor mye.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r USA sier at ingen skal regulere v\u00e5r KI, og at vi skal v\u00e6re best p\u00e5 KI, da blir det en ganske vill KI-verden. De vil ha regulering av handel, men innen KI \u00f8nsker de full frihet til \u00e5 gj\u00f8re som de vil med resten av verden p\u00e5 vegne av sine teknologiselskaper, sier Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n \u2013 Det ligger mye skjevfordeling i grunnlaget for spr\u00e5kmodellene, og s\u00e5 er det i tillegg et systemprompt \u2013 de grunnleggende instruksjonene \u2013 som styrer svarene den gir, for eksempel for \u00e5 fjerne diskriminering, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re svarene attraktive for oss. De jobber hele tiden med disse justeringene. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Skal de fjerne skjevheter eller godta alt. Hvor er balansen?<\/p>\n S\u00e6tra forteller at Grok, en spr\u00e5kmodell lansert av Elon Musk, er instruert til \u00e5 h\u00f8re mer p\u00e5 enkelte kilder enn andre. Den skulle i utgangspunktet blir mindre politisk korrekt, men har endt opp med \u00e5 bli h\u00f8yreradikal, og omtalte seg blant annet som \u00abMechaHitler\u00bb og serverte antisemittiske meldinger p\u00e5 plattformen X.<\/p>\n Denne type ideologiske dreining gjelder ikke bare spr\u00e5kmodeller og KI:<\/p>\n \u2013 P\u00e5 Facebook og Linkedin har de for eksempel fjernet retningslinjer for hva det n\u00e5 er lov \u00e5 si om transpersoner. Det er et eksempel p\u00e5 en endring som har skjedd i det stille. Ting som var forbudt \u00e5 si f\u00f8r, er lov n\u00e5. Det p\u00e5virker oss. Det p\u00e5virker verdiene v\u00e5re og hva som fremst\u00e5r som normalt, og ikke, mener Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n Stiller politiske sp\u00f8rsm\u00e5l til uregulert KI\u00a0<\/p>\n \u2013 Norske borgere sp\u00f8r om politiske ting p\u00e5 Chat GPT. Men ingen norske politikere har sagt noe konkret om hvordan spr\u00e5kmodeller skal styres politisk, sier Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n Scenarioer for valgp\u00e5virkning<\/p>\n If\u00f8lge en rapport fra FFI om u\u00f8nsket valgp\u00e5virkning i Norge (2022) har de beskrevet f\u00f8lgende scenarioer som relevante:<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/ul>\n Hensikten med rapporten var blant annet \u00e5 beskrive mulige scenarioer for hvordan informasjonsp\u00e5virkning kan foreg\u00e5 og dr\u00f8fte konsekvensene av dem.<\/p>\n Vis mer<\/p>\n If\u00f8lge S\u00e6tra har trafikken forskjellige nettsteder f\u00e5r fra Google-s\u00f8k stupt. I stedet sp\u00f8r folk Chat GPT, eller de f\u00e5r svarene de trenger direkte i Google-s\u00f8ket fremfor \u00e5 m\u00e5tte klikke seg til kildene. Hva slags svar folk f\u00e5r av KI kan v\u00e6re ganske annerledes enn det de fikk ved \u00e5 s\u00f8ke og se p\u00e5 andre kilder:<\/p>\n \u2013 Vi gj\u00f8r for lite for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 de svarene. Folk bes\u00f8ker ikke nettavisene i like stor grad. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l og svar kan holdes innen Chat GPT. Da f\u00e5r vi en interessant situasjon hvor opinionsdannelsen i USA p\u00e5virker oss ideologisk, sier han.<\/p>\n Politikerne vegrer seg for \u00e5 regulere<\/p>\n S\u00e6tra er usikker p\u00e5 hvorfor sv\u00e6rt f\u00e5 snakker om verdi-p\u00e5virkningen fra USA.<\/p>\n \u2013 Det er mulig at politikerne tenker at vi ikke kan gj\u00f8re noe med dette. EU er under sterkt press fra USA. Kanskje de h\u00e5per at Norge kan st\u00f8tte seg p\u00e5 EU. Samtidig heier norske myndigheter ivrig p\u00e5 teknologien og vil innf\u00f8re den raskest mulig. Amerikansk teknologi er i stor grad grunnlaget for norsk digitalisering, og det er sterk tro p\u00e5 at dette er en \u00f8konomisk gullgruve. Det er godt mulig at de tenker at fordelene ved teknologien veier opp for ulempene, spekulerer Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n P\u00e5virkningskampanjer har lykkes i andre Europeiske land.<\/p>\n \u2013 Ved valget i Romania tidligere i \u00e5r, var det en av kandidatene som fikk uventet mange stemmer. Dette ble koblet til russisk desinformasjon. Da var TikTok en av \u00e5rsakene til at en perifer kandidat ble promotert av Russland, forklarer Skaug S\u00e6tra.<\/p>\n Faktasjekking hjelper ikke<\/p>\n Han understreker at informasjonskampanjer ofte kan knyttes til legitime meninger og ytringer. Derfor er det vanskelig \u00e5 regulere:<\/p>\n \u2013 En informasjons- eller p\u00e5virkningskampanje trenger ikke \u00e5 v\u00e6re desinformasjon i den forstand at det spres faktafeil eller rent oppspinn. Russland kan for eksempel sponse tvilsomme men allikevel legitime meninger, slik vi kanskje s\u00e5 da partiet FOR hadde en kampanje mot st\u00f8tte til krigen i Ukraina p\u00e5 nasjonaldagen v\u00e5r. Det er ikke n\u00f8dvendigvis desinformasjon, men det kan p\u00e5virke valget, sier han.<\/p>\n I FFIs rapport er st\u00f8tte til redakt\u00f8rstyrte medier og faktasjekking ett av flere mottiltak mot desinformasjon og p\u00e5virkning. Skaug S\u00e6tra forklarer at en mening kan v\u00e6re sponset av andre nasjoner, og fortsatt v\u00e6re legitim.<\/p>\n \u2013 Faktasjekking l\u00f8ser ikke problemet med promotering av legitime meninger eller andre verdier og ideologi. KI vil ofte gi andre vinklinger av fakta, eller fremme andre verdier. Og da blir faktasjekking en lite effektiv medisin, sier han.<\/p>\n Hans st\u00f8rste frykt er at legitime meninger i politiske ytterkanter blir mer vanlige p\u00e5 grunn av KI-modeller:<\/p>\n \u2013 Hvis store KI-modeller plutselig skulle st\u00f8tte Putin, eller EU eller andre ting, s\u00e5 kan det ha en effekt p\u00e5 valget. Det er det interessante her, sier han.<\/p>\n Konservativ b\u00f8lge feier over oss<\/p>\n \u2013 USA styrer alt fra sosiale medier til spr\u00e5kmodeller. N\u00e5r de sier at vi ikke lever opp til idealene om ytringsfrihet, nasjonal identitet og at de vil ha bort \u00abWoke AI\u00bb som ikke skal ha politiske meninger, s\u00e5 ser vi likevel at det feier en konservativ b\u00f8lge over verden, sier Skaug S\u00e6tra. Vi kan jo tenke oss at for eksempel KRF eller FrP vil kunne nyte godt av endringene vi ser implementert i amerikanske spr\u00e5kmodeller n\u00e5. Det er en form for endring som er subtil, men ikke ulovlig, avslutter han.<\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 titan.uio.no<\/a>.<\/p>\n Kilder<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/ul>\n Vis mer<\/p>\n![\"NHH-professor](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/1757293465_955_original.jpg\")
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
![\"Geoffrey](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Geoffrey_E._Hinton%2C_2024_Nobel_Prize_Laureate_in_Physics_(cropped1).jpg\")
<\/p>\n