{"id":297002,"date":"2026-07-18T18:57:17","date_gmt":"2026-07-18T18:57:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/297002\/"},"modified":"2026-07-18T18:57:17","modified_gmt":"2026-07-18T18:57:17","slug":"jeg-krever-retten-til-to-hjerter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/297002\/","title":{"rendered":"Jeg krever retten til to hjerter"},"content":{"rendered":"

Rett f\u00f8r kampen\u00a0mellom Frankrike og Norge kom sp\u00f8rsm\u00e5let, selvf\u00f8lgelig ved kaffemaskinen p\u00e5 jobben:<\/p>\n

\u00abS\u00e5, som fransk-norsk,\u00a0\u2026 hvem heier du p\u00e5, og til hvem er du egentlig\u00a0lojal?\u00bb<\/p>\n

Som om man m\u00e5 velge sitt lag \u00e9n gang for alle,\u00a0\u00abune\u00a0bonne\u00a0fois\u00a0pour\u00a0toutes\u00bb, og aldri se seg tilbake. Enten eller.<\/p>\n

Jeg er f\u00f8dt i Frankrike, gift med en\u00a0nordmann, har to voksne barn og har bodd i Norge i tretten\u00a0\u00e5r. For tre \u00e5r siden fikk jeg, med stor glede og en god porsjon stolthet, norsk statsborgerskap. F\u00f8rst m\u00e5tte jeg best\u00e5 samfunnstesten,\u00a0der jeg blant annet\u00a0m\u00e5tte svare\u00a0rett p\u00e5\u00a0sp\u00f8rsm\u00e5let\u00a0om\u00a0blant annet\u00a0hva er\u00a0Norges lengste og dypeste\u00a0fjord (Sognefjorden), og at landet har fem offisielle spr\u00e5kformer (som selvf\u00f8lgelig \u00aballe\u00bb nordmenn kan p\u00e5 rams: bokm\u00e5l, nynorsk, nordsamisk, lulesamisk og s\u00f8rsamisk).<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sensasjonell ekstase<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Jeg skylder regjeringen som \u00e5pnet for dobbelt statsborgerskap en stor takk. Uten den reformen m\u00e5tte jeg juridisk ha sagt fra meg det franske statsborgerskapet for \u00e5 bli norsk,\u00a0et umulig valg for alle oss som kjenner oss grunnleggende\u00a0binasjonale, med\u00a0b\u00e5de\u00a0et\u00a0ganske\u00a0fysisk\u00a0og\u00a0psykisk b\u00e5nd\u00a0til to land.<\/p>\n

\u00c5 v\u00e6re fransk-norsk\u00a0eller\u00a0binasjonal\u00a0med hvilken som helst\u00a0bindestrek\u00a0kombinasjon er ikke et opportunistisk regnestykke, der man heier p\u00e5 favoritten og glemmer outsideren. Det er heller ikke en lunken identitet, et uavklart \u00abmidt\u00a0i mellom\u00bb. Dobbel tilh\u00f8righet reiser et dypere sp\u00f8rsm\u00e5l:\u00a0\u00abHvem \u2013 og hva \u2013 er vi lojale mot?\u00bb\u00a0<\/p>\n

Etter at Norge r\u00f8k ut mot Frankrike, fortsatte en kollega, med en slags\u00a0faktatone:<\/p>\n

\u00abUten kolonihistorien sin ville ikke Frankrike hatt dette laget!\u00bb<\/p>\n

Formelt sett stemmer noe av det: deler av historien til det franske landslaget g\u00e5r gjennom kolonier, migrasjon og forsteder. Men det ligger ogs\u00e5 en brodd der,\u00a0som om mangfoldet i hudfarge p\u00e5 banen f\u00f8rst og fremst var en p\u00e5minnelse om kolonitiden, og som om spillernes franskhet hele tiden sto litt p\u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n

Jeg f\u00e5r umiddelbart lyst til \u00e5 svare med en like meningsl\u00f8s kontrafaktisk historie:<\/p>\n

HYLLER: Politimester for S\u00f8r-\u00f8st Norge, Katrhine Stein hyller frivillige og n\u00f8detatene for samarbeidet under brannen i Krokstadelva. <\/p>\n

\u00abUten den franske marskalken Bernadotte,\u00a0som ble\u00a0konge av\u00a0Sverige,\u00a0hadde kanskje ikke Norge blitt uavhengig s\u00e5 tidlig.\u00bb<\/p>\n

Det kunne godt v\u00e6re sant og er like lite relevant for \u00e5 vurdere hvor norske nordmenn er i dag.<\/p>\n

La oss holde fast i\u00a0et enkelt faktum: Frankrikes tropp i 2026 best\u00e5r av 26 spillere, alle franske statsborgere. 23 er f\u00f8dt i Frankrike, tre er f\u00f8dt i utlandet. Deres legitimitet avgj\u00f8res ikke av hudfargen eller besteforeldrenes f\u00f8dselsattester, men av passet og kvaliteten p\u00e5 det de gj\u00f8r med ballen.<\/p>\n

Bak fotballdebatten skjuler det seg dessuten en st\u00f8rre demografisk virkelighet: Ser vi over tre generasjoner,\u00a0innvandrere, barn og barnebarn av\u00a0innvandrere,\u00a0har omtrent \u00e9n av tre innbyggere i Frankrike i dag en direkte tilknytning til innvandring. Landet er et gammelt veikryss, ikke et nylig \u00abmultikulturelt eksperiment\u00bb.<\/p>\n

I 1998 ble Frankrikes\u00a0VM-seier feiret under slagordet \u00abBlack\u00a0Blanc\u00a0Beur\u00bb\u00a0lag. Lilian Thuram, Thierry Henry, Zinedine Zidane og de andre ble selve bildet p\u00e5 en mytisk, blandet nasjon mellom svarte, hvite og\u00a0arabere,\u00a0en Frankrike som endelig tok eierskap til sin migrasjons- og kolonihistorie og gjorde den til en felles triumf.<\/p>\n

I 2026 er mangfoldet i laget ikke lenger et slagord, men normaltilstanden. Landslaget ligner faktisk landet: en mosaikk av biografier, bakgrunner, hudfarger og familiefortellinger. Samtidig ser vi at de sportslige bragdene ikke hindrer grove\u00a0verbale\u00a0angrep.\u00a0l.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

La Haaland f\u00e5 ro<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

En senator\u00a0fra\u00a0Paraguay beskrev\u00a0nylig\u00a0Kylian\u00a0Mbapp\u00e9\u00a0som en \u00abkolonisert kameruner som later som han er fransk\u00bb, og sammenlignet ham med en sjimpanse. En tidligere spansk statsminister uttalte at Frankrike riktignok har et lag p\u00e5 meget h\u00f8yt niv\u00e5 \u2013 men at \u00abdet ikke finnes franskmenn\u00bb p\u00e5 laget. Slike formuleringer sier mindre om fotball enn om motviljen mot \u00e5 akseptere at en fransk eller europeisk identitet kan v\u00e6re genuint flerkulturell.<\/p>\n

Hva vil det si\u00a0\u00e5 v\u00e6re lojal? I dagligtale handler lojalitet om det \u00e5 v\u00e6re trofast: mot en person,\u00a0et lag\u00a0og\u00a0et land. Vi ser det tydelig i fotballen: supporteren som holder med samme klubb gjennom \u00e5r med nedrykk og tap, er n\u00e6rmest et skoleeksempel p\u00e5 lojalitet.<\/p>\n

Filosofisk kan vi si det slik: Lojalitet er et valg om \u00e5 forbli p\u00e5litelig overfor en person, en gruppe eller en sak,\u00a0ogs\u00e5 n\u00e5r det ville v\u00e6rt enklere \u00e5 snu ryggen til,\u00a0samtidig som man beholder sin moralske d\u00f8mmekraft. Lojalitet er ikke blind lydighet; den forutsetter ogs\u00e5 evnen til \u00e5 si nei n\u00e5r saken svikter sine egne prinsipper.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Et godt kompromiss<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let\u00a0spennende for oss med to pass. To tilh\u00f8righeter, to spr\u00e5k, to nasjonalsanger,\u00a0det kan vekke mistanke: Er man aldri helt \u00abher\u00bb, alltid litt \u00abder\u00bb? Det klassiske sp\u00f8rsm\u00e5let kommer fort: \u00abHvis det blir konflikt, hvem er du lojal mot?\u00bb\u00a0Hvem vil du g\u00e5r i\u00a0krigen\u00a0for?\u00a0Som\u00a0lojalitet bare kan v\u00e6re eksklusiv, og som om det \u00e5 elske to land, to\u00a0kulturer,\u00a0og\u00a0to fotballandslag,\u00a0automatisk innebar forr\u00e6deri.<\/p>\n

Men dobbel tilh\u00f8righet betyr ikke \u00e5 avvise en del av seg selv for \u00e5 redde den andre. Den tvinger oss tvert imot til \u00e5 ordne flere lojaliteter samtidig: til menneskene vi er\u00a0glade\u00a0i, til verdiene vi forsvarer, til samfunnene vi faktisk lever i og har forpliktelser i. Det er lojalitet langs to akser, ikke lojalitet delt p\u00e5 to.<\/p>\n

Jeg har ikke h\u00f8rt\u00a0noen stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor \u00abnorsk\u00bb\u00a0Antonio\u00a0Nusa\u00a0er,\u00a0selv om\u00a0han\u00a0har\u00a0en nigeriansk far. P\u00e5 samme m\u00e5te burde ikke franske spillere med r\u00f8tter i Kamerun, Algerie eller Guadeloupe m\u00e5tte bevise sin franskhet hver gang de scorer.<\/p>\n

\u00c5 kreve anerkjennelse for en dobbelt nasjonalitet er ikke \u00e5 be om lov til \u00e5 v\u00e6re halv. Det er \u00e5 insistere p\u00e5 at man kan v\u00e6re helt og fullt til stede i to verdener. Det er ogs\u00e5 \u00e5 ta p\u00e5 seg et ekstra ansvar: \u00e5 finne sin plass i kulturer som b\u00e5de er \u00e5pne og ganske homogent formet, enten vi snakker om Norge eller Frankrike.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ingen vei tilbake n\u00e5<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Jeg krever retten\u00a0til \u00e5 ha to hjerter. Jeg deler dem ikke, jeg dobler dem. Min lojalitet m\u00e5les ikke i hvor h\u00f8ylytt jeg\u00a0synger\u00a0p\u00e5 en nasjonalsang, eller hvilket flagg jeg vifter mest med, men i hvordan jeg,\u00a0i det sm\u00e5,\u00a0bidrar til begge samfunnene jeg tilh\u00f8rer.<\/p>\n

Og fotballen? Der har vi allerede formuleringen klar: \u00abM\u00e5tte beste laget vinne.\u00bb Denne gangen m\u00f8tes ikke Norge og Frankrike i finalen, s\u00e5 jeg slipper \u00e5 teste lojaliteten min helt til bristepunktet.<\/p>\n

Men for oss som lever med mer enn \u00e9n tilh\u00f8righet, kunne vi legge til en liten ekstra\u00a0setning: \u00abM\u00e5tte ogs\u00e5 det beste i oss vinne,\u00a0evnen til \u00e5 glede oss over en seier uten \u00e5 kreve at andre skal fornekte en del av sin identitet for \u00e5 bevise sin lojalitet.\u00bb\u00a0\u00a0<\/p>\n

SUPERSTJERNE: Videoer av Erling Braut Haaland og kj\u00e6resten Isabel Haugseng f\u00e5r fansen til \u00e5 sl\u00e5 ring rundt stjerneparet. Video: Sanne Holt\/ R\u00f8d L\u00f8per, Tiktok\/ @quitalia\/ @fidenni\/ @mdavspi113, Instagram\/ @bambar_taormina<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Rett f\u00f8r kampen\u00a0mellom Frankrike og Norge kom sp\u00f8rsm\u00e5let, selvf\u00f8lgelig ved kaffemaskinen p\u00e5 jobben: \u00abS\u00e5, som fransk-norsk,\u00a0\u2026 hvem heier…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":297003,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[59],"tags":[37,24445,92,4472,1244,1124,4265,2500,156,30,28,29,83,82,11859],"class_list":["post-297002","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-sport","tag-debatt","tag-flerkulturell","tag-fotball","tag-fotball-vm","tag-frankrike","tag-identitet","tag-kronikk","tag-kylian-mbappe","tag-meninger","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-sport","tag-sports","tag-vm2026"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116942514007945665","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297002","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=297002"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297002\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/297003"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=297002"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=297002"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=297002"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}