{"id":301617,"date":"2026-07-24T19:56:18","date_gmt":"2026-07-24T19:56:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/301617\/"},"modified":"2026-07-24T19:56:18","modified_gmt":"2026-07-24T19:56:18","slug":"jubler-over-planet-funn-forste-bekreftelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/301617\/","title":{"rendered":"Jubler over planet-funn: – F\u00f8rste bekreftelse"},"content":{"rendered":"

Et sted der ute – 48 lys\u00e5r fra oss, kretser en kald steinplanet rundt en liten, r\u00f8d stjerne.<\/p>\n

Den er ikke jorda. Den er ikke \u00abJorda 2.0\u00bb. Men den ligger i den s\u00e5kalte beboelige sonen – omr\u00e5det rundt ei stjerne der flytende vann i teorien kan finnes p\u00e5 overflaten.<\/p>\n

N\u00e5 mener astronomer \u00e5 ha gjort et funn som f\u00e5r romforskere til \u00e5 sperre opp \u00f8ynene: De har funnet tegn til en atmosf\u00e6re.<\/p>\n

– Det er den f\u00f8rste bekreftelsen av noe som tidligere bare var teori, nemlig at jordlignende\u00a0eksoplaneter ogs\u00e5 har atmosf\u00e6rer, sier astrofysiker og romformidler Eirik Newth (61) til Dagbladet.<\/p>\n

– Det gj\u00f8r dette funnet til et viktig bidrag til kunnskapen v\u00e5r om jordlignende eksoplaneter.<\/p>\n

Forsvinner ut\t<\/p>\n

Funnet er omtalt av vitenskapsnettstedet LiveScience<\/a>, og forskningen er publisert i tidsskriftet Science<\/a>. Planeten heter LHS 1140 b, og er en s\u00e5kalt superjord:<\/p>\n

En steinplanet som er st\u00f8rre enn v\u00e5r egen, men langt mindre enn gasskjemper som Neptun. Den har rundt 5,6 ganger jordas masse, og g\u00e5r i bane rundt en liten og kj\u00f8lig r\u00f8d dvergstjerne.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SUPERJORD: En kunstnerisk framstilling fra NASA viser LHS 1140 b som en steinete superjord – en type potensielt beboelig planet som kan ligne v\u00e5r egen. Illustrasjon: NASA\n <\/p>\n

Astronomene har ikke sett atmosf\u00e6ren direkte. I stedet har de sett etter et svakt, indirekte tegn: helium som lekker ut fra planeten og forsvinner ut i verdensrommet.<\/p>\n

Ved hjelp av WINERED-spektrografen p\u00e5 Magellan Clay-teleskopet i Chile observerte forskerne planeten idet den passerte foran stjerna si. Da sildret en liten del av stjernelyset gjennom planetens \u00f8vre atmosf\u00e6re f\u00f8r det fortsatte mot Jorda.<\/p>\n

Der lette forskerne etter et bestemt fingeravtrykk i lyset – en \u00f8rliten demping ved b\u00f8lgelengden der helium absorberer infrar\u00f8dt lys.<\/p>\n

Det fant de.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

40 \u00e5r siden: – Aldri igjen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Utrolig spennende\t<\/p>\n

If\u00f8lge LiveScience er dette de sterkeste bevisene til n\u00e5 for at en steinplanet i den beboelige sonen rundt en annen stjerne har klart \u00e5 holde p\u00e5 en atmosf\u00e6re i milliarder av \u00e5r.<\/p>\n

– Det er utrolig spennende, sier Edward Schwieterman, f\u00f8rsteamanuensis i astrobiologi ved University of California, Riverside, til LiveScience.<\/p>\n

Han var ikke involvert i selve studien.<\/p>\n

– Vi n\u00e6rmer oss muligheten til \u00e5 studere atmosf\u00e6rene til verdener som realistisk sett kan huse liv, med spor av dette livet innbakt i de observerbare spektrene deres, sier han til nettstedet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Forskere jubler: Kan v\u00e6re beboelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ikke et livstegn\t<\/p>\n

Dersom du skulle se for deg fremmede hav, eksotiske organismer og liv under en r\u00f8d sol, s\u00e5 kommer Eirik Newth med ei b\u00f8tte kaldt vann.<\/p>\n

– Den eneste gassen som er oppdaget ved LHS 1140 b er helium, som ikke regnes som et livstegn, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ROMEKSPERT: Astrofysiker og forfatter\u202fEirik\u202fNewth er programleder og medskaper av podkasten \u00abRomkapsel\u00bb. Foto: Nyebilder.no\n <\/p>\n

Planeten er sv\u00e6rt kald. Tidligere beregninger, som ikke tar h\u00f8yde for en eventuell atmosf\u00e6re, antyder en gjennomsnittlig overflatetemperatur p\u00e5 rundt minus 47 grader.<\/p>\n

– Det stemmer ogs\u00e5 d\u00e5rlig med liv. S\u00e5 langt er det lite realistisk, med andre ord, sier Newth.<\/p>\n

Det betyr ikke at planeten er uinteressant. Snarere tvert imot.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fikk planet oppkalt etter seg<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Endelig svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let\t<\/p>\n

For forskerne er atmosf\u00e6ren i seg selv hovedpoenget.<\/p>\n

I flere ti\u00e5r har astronomer lett etter stadig mindre og mer jordlignende verdener utenfor solsystemet v\u00e5rt. De har funnet tusenvis av eksoplaneter. Mange er steinplaneter. Noen ligger i beboelig sone.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om de har atmosf\u00e6rer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DEN F\u00d8RSTE: Illustrasjon av den f\u00f8rste eksoplaneten til \u00e5 bli sett i synlig lys, Fomalhaut b, i bane rundt sin sol Fomalhaut. Illsutrasjon: NASA \/ ESA \/ P. Kalas\n <\/p>\n

– For tjue \u00e5r siden lurte vi p\u00e5 om andre jordlignende planeter i det hele tatt fantes, sier studiens medforfatter Robin Wordsworth, professor ved Harvard, i en uttalelse<\/a> gjengitt av LiveScience.<\/p>\n

– S\u00e5 l\u00e6rte vi at de er vanlige, og vi fant noen i den beboelige sonen. Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let var om noen av dem hadde klart \u00e5 beholde en atmosf\u00e6re. N\u00e5 vet vi at minst \u00e9n har det.<\/p>\n

Kan bl\u00e5ses bort\t<\/p>\n

At en planet har atmosf\u00e6re, er ingen selvf\u00f8lge. Newth forklarer at flere forhold spiller inn: planetens tyngdekraft, avstanden til stjerna, magnetfelt og hvilken type gasser atmosf\u00e6ren best\u00e5r av.<\/p>\n

– Jo kortere avstand, desto sterkere \u00abstjernevind\u00bb som kan bl\u00e5se atmosf\u00e6ren vekk, sier han.<\/p>\n

Romeksperten forteller at lette gasser er s\u00e6rlig utsatt.<\/p>\n

NYE BILDER: Forskere kl\u00f8r seg i hodet etter at et av Nasas romteleskoper tok bilder av planeten Saturn.<\/p>\n

– Lette gasser som hydrogen og helium forsvinner fortere enn tyngre gasser som oksygen og nitrogen. Det er med andre ord ikke overraskende at det er helium som er observert i ferd med \u00e5 forlate LHS 1140 b, sier Newth.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abStar Wars\u00bb-lyssabel solgt for rekordsum<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Trenger flere observasjoner\t<\/p>\n

Forskerne fikk ogs\u00e5 en nyttig sammenlikning. Samme natt observerte de b\u00e5de LHS 1140 b og naboplaneten LHS 1140 c, som g\u00e5r n\u00e6rmere stjerna og f\u00e5r langt mer str\u00e5ling.<\/p>\n

Fra LHS 1140 b s\u00e5 de heliumsignalet. Fra LHS 1140 c s\u00e5 de ikke noe tilsvarende.<\/p>\n

Det kan tyde p\u00e5 at den innerste planetens atmosf\u00e6re ble revet bort for lenge siden, mens LHS 1140 b har klart \u00e5 beholde sin. Likevel er ikke siste ord sagt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AVANSERT KIKKING: Planet-observasjonen ble gjort med Landon T. Clay-teleskopet (til h\u00f8yre) ved Las Campanas-observatoriet i Chile. Foto: Jan Skowron \/ Wikimedia\n <\/p>\n

– Dette er kompliserte observasjoner \u00e5 f\u00e5 til, og dataene er ofte ganske st\u00f8yrike, sier Newth.<\/p>\n

Han understreker at forskerne m\u00e5 tilbake til planeten igjen – og igjen.<\/p>\n

– Derfor vil det trengs flere observasjoner av samme planet for \u00e5 verifisere funnet. Dette er normal framgangsm\u00e5te i vitenskapen, og vil sikkert skje n\u00e5 som artikkelen er publisert og andre forskere f\u00e5r lest den.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mars-bilde skaper romvesen-teorier<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Om sjansen for liv i rommet\t<\/p>\n

Neste steg blir \u00e5 unders\u00f8ke hva resten av atmosf\u00e6ren best\u00e5r av. Finnes det karbondioksid? Vanndamp? Andre gasser som kan si noe om overflateforholdene?<\/p>\n

Newth er likevel n\u00f8ktern n\u00e5r Dagbladet sp\u00f8r om muligheten for \u00e5 p\u00e5vise liv p\u00e5 andre planeter.<\/p>\n

– Det kommer helt an p\u00e5 hvor vanlig det er med liv i universet. Jeg h\u00f8rer til dem som mener at observasjonene vi har n\u00e5 tyder p\u00e5 at liv er ganske sjeldent, s\u00e5 jeg tror at det er sm\u00e5 sjanser for at vi finner sikre livstegn p\u00e5 eksoplaneter p\u00e5 denne siden av 2050.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UFO-AVSL\u00d8RING: Steven Spielbergs kinoaktuelle \u00abDisclosure Day\u00bb handler om at menneskeheten f\u00e5r vite sannheten om utenomjordisk liv, og kaoset, frykten og konsekvensene som f\u00f8lger. Foto: Universal Studios\n <\/p>\n

S\u00e5 legger han til:<\/p>\n

– Men jeg h\u00e5per selvsagt at jeg tar feil.<\/p>\n

For oss her nede p\u00e5 den bl\u00e5 planeten, handler funnet kanskje f\u00f8rst og fremst om perspektiv.<\/p>\n

– Det viser oss hvor lite vi enn\u00e5 vet om universet, og hvor mye spennende det fremdeles er \u00e5 oppdage der ute, sier Newth.<\/p>\n

– Undring og inspirasjon i hverdagen er en kjempefin ting, ikke minst i tider som disse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Et sted der ute – 48 lys\u00e5r fra oss, kretser en kald steinplanet rundt en liten, r\u00f8d stjerne.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":301618,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[57],"tags":[4065,1004,24667,30,28,29,14,17794,65,63,64,66,70,412,2452,69,67,68],"class_list":["post-301617","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-vitenskap-og-teknologi","tag-astrologi","tag-astronomi","tag-eirik-newth","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-planet","tag-science","tag-science-and-technology","tag-scienceandtechnology","tag-technology","tag-teknologi","tag-utenriks","tag-verdensrommet","tag-vitenskap","tag-vitenskap-og-teknologi","tag-vitenskapteknologi"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116976719510029294","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/301617","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=301617"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/301617\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/301618"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=301617"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=301617"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=301617"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}