{"id":302254,"date":"2026-07-25T15:22:17","date_gmt":"2026-07-25T15:22:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/302254\/"},"modified":"2026-07-25T15:22:17","modified_gmt":"2026-07-25T15:22:17","slug":"arbeidslivet-er-ikke-et-landslag-e24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/302254\/","title":{"rendered":"Arbeidslivet er ikke et landslag \u2013 E24"},"content":{"rendered":"\n

Dette er en kronikk<\/strong><\/p>\n

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.<\/p>\n

Hver gang et lag overpresterer, skjer det samme. Enten det er et landslag, en eliteserieklubb eller et annet h\u00f8yprofilert lag, blir treneren raskt l\u00f8ftet frem som et ledergeni. <\/p>\n

Kort tid etter f\u00f8lger artiklene om hva ledere i n\u00e6ringslivet og offentlig sektor kan l\u00e6re av ham. <\/p>\n

Slik var det med Marit Breivik. Slik var det med Ole Gunnar Solskj\u00e6r. Og slik er det n\u00e5 med St\u00e5le Solbakken.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

Haaland tjener mer enn 21 i VM-troppen til sammen<\/a> <\/p>\n

Det er en ganske forutsigbar \u00f8velse. Problemet er ikke at treneren f\u00e5r ros. Mange av dem er utvilsomt fremragende ledere. <\/p>\n

Problemet er at analysene ofte stopper ved treneren. Man glemmer hva vedkommende faktisk leder, og hvilke rammer han eller hun leder innenfor. Det er her sammenligningen begynner \u00e5 skurre.<\/p>\n

Det er ikke hyllesten av Solbakkens lederstil jeg utfordrer. Det er overf\u00f8ringsverdien.<\/p>\n

St\u00e5le Solbakken fortjener all den anerkjennelsen han f\u00e5r. Han har tatt et norsk landslag som i mange \u00e5r skuffet og skapt et lag som igjen leverer resultater.<\/p>\n

Det mest imponerende er etter min mening ikke taktikken eller laguttakene. Det er at han f\u00e5r noen av Norges \u2013 og flere av verdens \u2013 beste fotballspillere til \u00e5 fungere som et lag. <\/p>\n

Spillere som til daglig er stjerner i noen av Europas st\u00f8rste klubber, med enorme ambisjoner, sterke personligheter og betydelige egoer. Likevel ser vi, i hvert fall fra utsiden, sv\u00e6rt lite offentlig misn\u00f8ye eller intern rivalisering som truer fellesskapet. <\/p>\n

Det er kanskje Solbakkens mest imponerende lederprestasjon.<\/p>\n

Den siste tiden har flere fors\u00f8kt \u00e5 oversette denne prestasjonen til arbeidslivet. I Dagbladet B\u00f8rsen skriver Gunnar Stavrum at Solbakken driver en \u00ablederskole\u00bb<\/a> og viser egenskaper n\u00e6ringslivet trenger. <\/p>\n

NHH Bulletin fulgte opp med artikkelen Dette gj\u00f8r St\u00e5le Solbakken til en moderne lederstjerne<\/a>, hvor lederforsker Tore Hillestad trekker frem seks grunner til at ledere b\u00f8r l\u00e6re av ham.<\/p>\n

R\u00e5dene er gode nok i seg selv. Problemet er at de bygger p\u00e5 en sammenligning som overser den viktigste forskjellen.<\/p>\n

Arbeidslivet er ikke et landslag.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/p>\n

Adidas vinner p\u00e5 banen \u2013 ikke p\u00e5 b\u00f8rsen<\/a> <\/p>\n

Forskjellen handler ikke f\u00f8rst og fremst om lederstil. Den handler om hvilke mennesker de leder, hvilke rammer de jobber innenfor og hva de faktisk er satt til \u00e5 oppn\u00e5.<\/p>\n

P\u00e5 landslaget er spillerne h\u00e5ndplukket. De er blant landets beste, og mange spiller til daglig i noen av Europas st\u00f8rste klubber. <\/p>\n

De har brukt store deler av livet p\u00e5 \u00e5 bli best i faget sitt, og mye av hverdagen \u2013 trening, kosthold, s\u00f8vn og familie- og fritidsliv \u2013 er innrettet mot ett m\u00e5l: \u00e5 prestere p\u00e5 h\u00f8yest mulig niv\u00e5. De konkurrerer om de samme plassene, blir kontinuerlig evaluert og vet at ingen har krav p\u00e5 en plass p\u00e5 laget.<\/p>\n

Selv ikke de mest prestisjefylte advokatfirmaene, konsulentselskapene eller investeringsmilj\u00f8ene i Norge kan skilte med en tilsvarende samling av topput\u00f8vere. Likevel brukes landslaget ofte som m\u00e5lestokk for hvordan helt vanlige arbeidsplasser b\u00f8r ledes.<\/p>\n

De fleste norske mellomledere leder under helt andre forhold. <\/p>\n

De overtar medarbeidere de ikke har valgt selv. Ambisjonene varierer. Kompetansen varierer. Motivasjonen varierer. <\/p>\n

Noen trenger tett oppf\u00f8lging, andre \u00f8nsker stor frihet. Samtidig skal lederen h\u00e5ndtere sykefrav\u00e6r, omorganiseringer, budsjettkutt, arbeidsmilj\u00f8 og et omfattende regelverk. <\/p>\n

Oppgaven er ikke \u00e5 velge de beste. Oppgaven er \u00e5 f\u00e5 sv\u00e6rt ulike mennesker til \u00e5 fungere godt sammen.<\/p>\n

Derfor blir sp\u00f8rsm\u00e5let om Solbakken leder med tillit eller distribuert ledelse nesten underordnet. De fleste ledelsesprinsipper kan fungere b\u00e5de i toppidretten og i arbeidslivet. Men de ut\u00f8ves under helt ulike rammer, med ulike mennesker og ulike virkemidler. <\/p>\n

Det er denne forskjellen som ofte forsvinner n\u00e5r toppidrett brukes som oppskrift p\u00e5 ledelse.<\/p>\n

Vi har en tendens til \u00e5 overvurdere treneren og undervurdere laget. Kanskje er det derfor lederhistoriene fra toppidretten er s\u00e5 popul\u00e6re. <\/p>\n

De har en helt, et tydelig resultat og en fortelling som enkelt kan oversettes til noen f\u00e5 lederprinsipper. Virkeligheten i arbeidslivet er sjelden like ryddig.<\/p>\n

Kanskje er det ikke lederne som har mest \u00e5 l\u00e6re av landslaget. Kanskje er det medarbeiderne.<\/p>\n

Landslagsspillerne m\u00f8ter forberedt. De t\u00e5ler \u00e5 bli korrigert. De aksepterer roller de ikke alltid liker. De unner lagkameratene suksess. De konkurrerer knallhardt om plassene uten \u00e5 undergrave laget. <\/p>\n

Fremfor alt har de valgt et liv der \u00f8nsket om \u00e5 bli best kommer foran nesten alt annet.<\/p>\n

Hvis flere arbeidsplasser hadde hatt den kulturen, ville mange norske ledere f\u00e5tt en betydelig enklere jobb.<\/p>\n

St\u00e5le Solbakken har vist hvordan man leder en elite. Det fortjener respekt. Men de fleste norske ledere har en helt annen oppgave: \u00e5 f\u00e5 helt vanlige mennesker til \u00e5 prestere litt bedre enn de trodde de kunne. <\/p>\n

Det er en minst like krevende leder\u00f8velse. Den fortjener kanskje ogs\u00e5 noen hyllestartikler.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette er en kronikk Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Hver gang et lag overpresterer, skjer det samme.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":302255,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[59],"tags":[465,857,1616,157,30,28,29,83,82,1387],"class_list":["post-302254","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-sport","tag-arbeidsliv","tag-arbeidsplass","tag-landslag","tag-leserinnlegg","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-sport","tag-sports","tag-stale-solbakken"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116981304009025266","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302254","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=302254"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302254\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/302255"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=302254"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=302254"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=302254"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}