{"id":303337,"date":"2026-07-26T20:16:15","date_gmt":"2026-07-26T20:16:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/303337\/"},"modified":"2026-07-26T20:16:15","modified_gmt":"2026-07-26T20:16:15","slug":"vi-blir-genier-nar-vi-er-utro","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/303337\/","title":{"rendered":"– Vi blir genier n\u00e5r vi er utro"},"content":{"rendered":"

– Alle galluper viser det samme, sier Jan Kj\u00e6rstad.<\/p>\n

Dagbladet m\u00f8ter ham p\u00e5 stambakeriet p\u00e5 Ekeberg. Utenfor
\nforberedes juniorfotballturneringa Norway Cup. Inne er temaet mindre uskyldig.<\/p>\n

– Opptil 20 prosent av kvinner og 30 prosent av menn har
\nv\u00e6rt utro, fortsetter bokh\u00f8stveteranen Kj\u00e6rstad (73).<\/p>\n

– Det betyr at en snau tredel av oss har snust p\u00e5 det. Noen
\nhar det som et livsprosjekt, mens andre har v\u00e6rt det \u00e9n natt i livet – helt
\nbevisst. De g\u00e5r inn med \u00e5pne \u00f8yne.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Nytt liv for erotisk klassiker: – Trengte pengene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Utroskapsdetektiv\t<\/p>\n

Kj\u00e6rstad er blitt kalt en \u00abencyklopedisk forfatter\u00bb. Faktagehalten
\ni b\u00f8kene hans er ofte minst like viktig som fiksjonen.<\/p>\n

Men da han skulle skrive fram utroskapsdetektiven Thomas
\nHegel, trengte han angivelig ikke \u00e5 gj\u00f8re research.<\/p>\n

– For det f\u00f8rste har jeg halve verdenslitteraturen
\ninnabords, sier han.<\/p>\n

– For det andre har jeg levd i 73 \u00e5r. Jeg har bekjente som
\nforteller ting – ikke engang sene kvelder, men midt p\u00e5 dagen – s\u00e5 \u00f8rene dine
\nfaller av. Selv om jeg har god hukommelse, gikk jeg tilbake til dem for \u00e5
\nb\u00f8rste st\u00f8vet av noen gamle historier.<\/p>\n

– Hvilke kretser er det egentlig du vanker i?<\/p>\n

– Dette er helt alminnelig.<\/p>\n

Kj\u00e6rstad lener seg fram i feriefleecejakka.<\/p>\n

– Hva er det folk prater om n\u00e5r de er ute sammen? Jo: \u00abHar
\ndu h\u00f8rt at han eller hun har hatt en aff\u00e6re? De trodde ikke de skulle bli
\noppdaget.\u00bb Og s\u00e5 f\u00f8lger alt som har skjedd, at det n\u00e5 er advokater inne i
\nbildet, og s\u00e5 videre. Det er noe folk elsker \u00e5 prate om, observerer han.<\/p>\n

– Men jeg tenkte at hvis jeg skal ta opp utroskap, m\u00e5 jeg
\ngj\u00f8re det p\u00e5 en Jan Kj\u00e6rstad-m\u00e5te. Jeg m\u00e5 gj\u00f8re det skr\u00e5tt. S\u00e5 derfor
\nfinner jeg opp Thomas Hegel.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Mest risikable jeg har gjort<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abUnderliggj\u00f8ring\u00bb\t<\/p>\n

Hegel-figuren er ikke bare privatetterforsker med utroskap
\nsom spesiale. Han er forfatter av kj\u00e6rlighetssangtekster, med opptil flere \u00abevergreens\u00bb
\np\u00e5 CV-en. Fra basen sin i det fordums hovedpostkontoret i Oslo balanserer han
\nto veldig ulike tiln\u00e6rminger til hjerte\/smerte. Som han sier et sted i boka: <\/p>\n

\u00abJeg er en sentimental kyniker.\u00bb<\/p>\n

Vi blir introdusert for skikkelsen idet han spionerer p\u00e5 en
\ntennisspillende, litteraturelskende vestkantbrunette, p\u00e5 oppdrag fra en
\npotensielt forsm\u00e5dd ektemann. Hegels tjenester er s\u00e5 etterspurte at han bare tar
\njobber han tenner p\u00e5 – derav tittelen \u00abEn verdig sak for Thomas Hegel\u00bb.<\/p>\n

– Det er en stemmeroman. Du pr\u00f8ver \u00e5 skrive fram en
\neiendommelig stemme. Vi er syv milliarder mennesker, og alles stemme er s\u00e6regen.
\nMen noen har mer s\u00e6regen stemme enn andre, sier Kj\u00e6rstad og gestikulerer.<\/p>\n

– For en romanforfatter er det kanskje mest interessant \u00e5
\nfinne en ute i periferien som kan kaste noe underliggj\u00f8rende inn i leserens
\nvirkelighet. Thomas tilbyr et skr\u00e5blikk p\u00e5 kj\u00e6rligheten – som er s\u00e5 utskrevet, fortersket
\nog full av stereotypier. Jeg har alltid v\u00e6rt opptatt av den typen \u2026 \u00abfremmedgj\u00f8ring\u00bb
\ner feil ord. Underliggj\u00f8ring er bedre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OG JUBILANT: Det er 30 \u00e5r siden Kj\u00e6rstad ble presentert som en av \u00abDe fire nye store\u00bb, 25 siden han fikk Nordisk r\u00e5ds litteraturpris. Foto: Emil L. Mohr\n <\/p>\n

Kreativ utroskap<\/p>\n

Noe av grunnen til at Hegel havnet i et s\u00e5 underlig yrke,
\ner at bestekompisen hans ble offer for en stygg utroskapssak. Plutselig viste
\ndet seg at vedkommendes bedre halvdel hadde st\u00e5tt i med naboen i en \u00e5rrekke.<\/p>\n

– Scenariet er ikke usannsynlig. S\u00e5nt finnes – og det vet
\nalle, erkl\u00e6rer Kj\u00e6rstad.<\/p>\n

– Folk kan g\u00e5 i sju \u00e5r og lure ektemaken sin med et forhold
\ntil en mann eller kvinne som bor to etasjer over. Det skjer. Men det som
\ninteresserer meg – som jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 er det originale her – er at vi st\u00e5r
\noverfor et av de beste eksemplene p\u00e5 menneskets skjulte kreativitet.<\/p>\n

I ett avsnitt kommer den bedradde bestevennen over kona og
\nelskeren med blussende kinn, attp\u00e5til p\u00e5 soverommet. Da f\u00e5r han stunt-forklaringa
\nat de m\u00e5tte hjelpe en bortkommen sm\u00e5fugl ut et vindu, og at det er derfor de er
\ns\u00e5 oppspilte.<\/p>\n

– Jeg mener at hver og en, selv de med helt alminnelige
\nkarrierer, som er snille foreldre og gode venner ellers: N\u00e5r de er utro, s\u00e5
\nblir de som Albert Einstein, sier Kj\u00e6rstad.<\/p>\n

– De finner p\u00e5 de mest utrolige avledningsman\u00f8vrer. P\u00e5
\nmange m\u00e5ter minner det om forelskelse. Det du opplever da, er at du blir
\nkreativ, p\u00e5 en m\u00e5te du kanskje hadde glemt, eller ikke visste du hadde i deg. Det
\ner kjemi. Jeg tror det ligger masse kjemi bak kreativitet, legger han til.<\/p>\n

I likhet med Hegel mener Kj\u00e6rstad at det dermed ligger et
\nuant potensial i det utro mennesket.<\/p>\n

– Etter hvert som jeg jobbet, ble jeg mer og mer fascinert.
\nHegels lille bidrag er at det er h\u00e5p for menneskeheten likevel. Bare vi kan f\u00e5
\nkanalisert denne kreativiteten inn p\u00e5 andre omr\u00e5der, kan vi kanskje l\u00f8se b\u00e5de
\ndet ene og andre. Klimakrisa, for eksempel: Selv om slike ting ikke nevnes, er
\nde ikke langt unna.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Alt gikk i bakken<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kunstnerisk misunnelse<\/p>\n

Kj\u00e6rstad jubilerer p\u00e5 flere m\u00e5ter i sommer. Det er 25 \u00e5r
\nsiden han fikk Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for \u00abOppdageren\u00bb, siste bind i den
\ns\u00e5kalte Wergeland-trilogien. Det er 30 \u00e5r siden han ble presentert i
\nbokklubbform som en av \u00abDe fire nye store\u00bb, sammen med Kjartan Fl\u00f8gstad, Bj\u00f8rg
\nWassmo og Dag Solstad.<\/p>\n

Ikke at han planlegger voldsom feiring.<\/p>\n

– Jeg er jo darwinist, s\u00e5 jeg har skj\u00f8nt at det handler mye
\nom tilfeldigheter, sier han.<\/p>\n

– Jeg tenker p\u00e5 hvor mye som kunne g\u00e5tt motsatt vei da jeg
\nbegynte \u00e5 gire opp. Jeg hadde veldig mye hell i starten. Ogs\u00e5 i Dagbladet ble
\njeg plukket ut som en av fire. Da tipper jeg det var mange i samme generasjon
\nsom ble temmelig \u00abpissed\u00bb.<\/p>\n

Kunstnerisk misunnelse er en annen ingrediens i \u00abThomas
\nHegel\u00bb. Snart p\u00e5tar v\u00e5r mann seg en sak om en filmskaper p\u00e5 jakt etter
\nfinansiering. Hvor langt er hun villig til \u00e5 g\u00e5? Er hun villig til \u00e5 bedra
\npartneren sin og ligge seg til pengene?<\/p>\n

Kj\u00e6rstad trengte ikke \u00e5 gj\u00f8re mye research her heller.
\nEtter \u00e5 ha f\u00e5tt Wergeland-serien og gjennombruddet \u00abHomo Falsus\u00bb (1984)
\nfilmatisert, har han f\u00f8rsteh\u00e5nds bransjeerfaring. Sjalusien og sladderen han
\nskildrer, skal v\u00e6re som snytt ut av virkeligheten.<\/p>\n

– Jeg var s\u00e5 mye inne i milj\u00f8et at jeg h\u00f8rte dem snakke, humrer
\nhan.<\/p>\n

– Alle kunstnere er mestere i baksnakk. Men jeg har aldri
\nh\u00f8rt giftigere baksnakk enn i de to rundene jeg var inne i film, tilf\u00f8yer han
\nmer alvorlig.<\/p>\n

\u00c5rsaken er f\u00f8rst og fremst \u00f8konomisk, if\u00f8lge Kj\u00e6rstad.<\/p>\n

– Det gjelder mye mer penger der i g\u00e5rden. Vi kan
\nkrangle om og misunne hverandre 300 000 kroner, sier han med et nikk til
\nforfatterkollegiet.<\/p>\n

– De er misunnelige p\u00e5 10 eller 20 millioner. Og da
\ntenker jeg at det g\u00e5r an \u00e5 bli bitter. Som i, du har et knallmanus som du aldri
\nf\u00e5r realisert, mens den drittsekken med et mye d\u00e5rligere et f\u00e5r fem
\nmillioner hist og pist. Poenget med \u00e5 legge kapitlet hit var at det er et egnet
\nsted \u00e5 utforske grenser og terskler. Hvis du er ambisi\u00f8s nok, vil du da tr\u00e5kke
\nover din egen grense for 10 millioner?<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Verden trenger sinte gamle damer<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abCarte blanche\u00bb<\/p>\n

– Du leverer kanskje ikke noen god s\u00f8knad om filmatisering
\ndenne gangen?<\/p>\n

– Jeg tror faktisk at det kan v\u00e6re et veldig fristende
\nmanus. Alts\u00e5, i begge de foreg\u00e5ende tilfellene ga jeg \u00abcarte blanche\u00bb – hvilket
\njeg antakelig ikke skulle gjort. Men selv er jeg mest opptatt av \u00e5 skrive
\nromaner, s\u00e5 hvis noen vil kj\u00f8pe opsjonen, gir jeg \u00abcarte blanche\u00bb p\u00e5 ny.<\/p>\n

– Er historien om Thomas Hegel dypest sett en
\nadvarsel mot utroskap?<\/p>\n

– Nei, da hadde jeg sendt telegram, ikke skrevet roman. Og
\nThomas advarer jo ikke. Hele tida er det s\u00e5nn at han arresterer seg selv:
\n\u00abHvem er jeg som moraliserer?\u00bb<\/p>\n

– Er det en anbefaling, da?<\/p>\n

– Nei, det er heller ingen anbefaling. De fleste er nok
\nenige om at utroskap sjelden kaster noe godt av seg. Men da handler det om \u00e5
\npr\u00f8ve \u00e5 hente ut det lille gode som finnes. Du har liksom krasjet bilen din – og s\u00e5 kryper du ut av vraket og ser hva du kan ta med videre.<\/p>\n

Kj\u00e6rstad lener seg fram i fleecen igjen.<\/p>\n

– Og vi blir genier n\u00e5r vi er utro.<\/p>\n

Utdrag fra \u00abEn verdig sak for Thomas Hegel\u00bb:<\/p>\n

Tillat meg \u00e5 betvile kj\u00e6rligheten.<\/p>\n

Jo jo, jeg vet at mange vil protestere, de fleste vil protestere, gjennom hele livet blir vi tutet \u00f8rene fulle med at kj\u00e6rligheten utholder alt, tror alt, h\u00e5per alt, t\u00e5ler alt; jeg beklager hvis jeg tar fra noen illusjonen, men det er en l\u00f8gn. Og jeg snakker av erfaring.<\/p>\n

Straks skal jeg f\u00e5 et nytt bevis.<\/p>\n

Jeg har lenge sittet med en forestilling om \u00e5 befinne meg om bord i en praktfull farkost, et passasjerskip av den gamle typen som b\u00f8d p\u00e5 alt mellom himmel og jord i de sju dagene det tok \u00e5 krysse Atlanteren. Idet jeg v\u00e6rer ut i luften, er det som om en lukt av saltvann n\u00e5r meg, og jeg h\u00f8rer liksom en konstant dur samt kjenner vibrasjoner, n\u00e6rmest via fots\u00e5lene, fra et maskinrom flere dekk under meg. Fornemmer jeg ikke ogs\u00e5 en svak gynging, som fra seige d\u00f8nninger? Det er nok heller spenningen, tenker jeg. Ved \u00e5 riste p\u00e5 isbitene i glasset innbiller jeg meg at vi er i n\u00e6rheten av Newfoundland. Jeg sitter i en smakfull salong, i en bar, jeg nyter atmosf\u00e6ren, men det er ikke et b\u00f8lgende hav jeg ser utenfor vinduet, det er Jernbanetorget i all sin trausthet, selve knutepunktet i landets hovedstad.<\/p>\n

Et gunstig sted for kobling, n\u00e5r man tenker over det. Jeg er oppspilt, jeg venter p\u00e5 en kvinne, jeg blir aldri vant til det, jeg er bestandig nerv\u00f8s i disse situasjonene, jeg tar en slurk av glasset, vodka med is, en limeskive, det er min jobbdrink, det kan forveksles med vann, ingen tar notis, jeg presiserte at jeg ikke ville ha en russisk vodka, selv om de antagelig har fjernet all russisk vodka for lengst. Hva gjorde du for \u00e5 st\u00f8tte ukrainerne under krigen? Unngikk \u00e5 drikke russisk vodka. Hvilket heltemot! Like heroisk som \u00e5 g\u00e5 med binders i jakkeslaget under andre verdenskrig. Finlandia? foreslo bartenderen og fremkalte straks \u201cStjernesangen\u201d i hodet mitt. Vikingfjord, takk, sa jeg, det sto i stil med tanken om en seilas p\u00e5 havet.<\/p>\n

Jeg sitter i Amerikalinjen, det elegante boutiquehotellet som \u00e5pnet d\u00f8rene for noen \u00e5r siden i det \u00e6rverdige rederiets gamle bygning, det vil si jeg sitter i cocktailbaren som er oppkalt etter bryggen der de sagnomsuste amerikab\u00e5tene klappet til kai i New York. Det er f\u00e5 gjester i lokalet, jeg holder h\u00e5nden rundt glasset, ogs\u00e5 for \u00e5 kj\u00f8le fingrene, vi er fremdeles i hundedagene, det vil si midt i august, OL i Paris er nettopp avsluttet, det er lummert, en regnskur kan v\u00e6re rett rundt hj\u00f8rnet, det har m\u00f8rknet \u00f8rlite utenfor selv om det bare er sen ettermiddag. Min \u00e5rv\u00e5kenhet er skjerpet p\u00e5 en underlig m\u00e5te, det m\u00e5 skyldes uroen, jeg tar meg i \u00e5 tenke at den ligner den febrile forventningen som fylte meg n\u00e5r jeg i yngre \u00e5r satt og ventet p\u00e5 at en kj\u00e6reste skulle dukke opp.<\/p>\n

Dette er annerledes, jeg sitter ikke her for moro skyld, jeg er p\u00e5 oppdrag, jeg er ute i felten, for \u00e5 si det s\u00e5nn, jeg tar en ny slurk, kjenner et svakt behag bre seg i kroppen, jeg kunne ha valgt gin, men jeg holder med dem som sier at gin er \u00f8delagt vodka, s\u00e5 jeg sverger til sistnevnte, et kick som nesten ikke smaker noe, bare er lys, bare er varme, en hvit flamme.<\/p>\n

Hun kommer, jeg er fristet til \u00e5 si at hun gj\u00f8r entr\u00e9, for jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at hun tar seg godt ut, lokalet er formet som en L, og hun skritter raskt gjennom den lange delen f\u00f8r hun setter seg i en av de to lenestolene ved peisen, akkurat som jeg hadde h\u00e5pet, der lokalet gj\u00f8r en nitti graders knekk og hvor jeg sitter innerst i et skyggefullt hj\u00f8rne. Jeg iakttar henne der hun troner ved peisen, det vil si, det er ikke en ekte peis, flammene skyldes vanndamp og LED-lys, det er et slikt \u201cildsted\u201d man ser overalt n\u00e5, og som er med p\u00e5 \u00e5 gi baren et moderne, men kj\u00f8lig inntrykk. En liten designerveske \u2013 jeg l\u00e6rer aldri \u00e5 skjelne de ulike merkene fra hverandre \u2013 plasseres p\u00e5 gulvet, f\u00f8r hun legger det ene benet over det andre; hun har p\u00e5 seg bukser, sandaler, men den nederste delen av leggen og den slanke ankelen kommer like fullt til sin rett, og idet hun vipper \u00f8rlite med foten, blir jeg minnet om hvor tiltrekkende en ankel kan v\u00e6re, at det er forskjell p\u00e5 ankler, ogs\u00e5 p\u00e5 buen i en vrist, jeg tar meg nesten i \u00e5 misunne John, hennes ektemann. Min oppdragsgiver. Min klient. Hun virker en smule sjenert, noe jeg alltid finner sympatisk, men hun klarer ikke \u00e5 skjule at hun er langt over gjennomsnittet attr\u00e5verdig. P\u00e5 min skala, b\u00f8r jeg legge til, slike ting er jo h\u00f8yst subjektive.<\/p>\n

Hun bare sitter der uten \u00e5 foreta seg noe, eller hun lytter kanskje til musikken, dessverre bare en typisk loungemusikk, en fake musikk i stil med peisen, noe midt mellom souljazz og pop og som det egentlig ikke er meningen at man skal lytte til, jeg hater denne typen lydkulisser, jeg er s\u00e5 dypt involvert i musikk at jeg gjerne skulle ha v\u00e6rt den foruten.<\/p>\n

Bartenderen kommer, jeg h\u00f8rer henne si at hun venter p\u00e5 noen, vil utsette bestillingen. Jeg venter ogs\u00e5. P\u00e5 den mannen hun venter p\u00e5. Jeg har verdens mest fascinerende jobb: Jeg studerer kj\u00e6rligheten, eller rettere sagt kj\u00e6rlighetens avarter, kj\u00e6rligheten slik den utfolder seg i hverdagen n\u00e5r alle festtaler er glemt. N\u00e5r flammen er erstattet av en jukseflamme. Jeg har aldri likt ordet detektiv, jeg kaller meg da ogs\u00e5 noe annet, men sannheten er at jeg er detektiv, jeg lever av \u00e5 oppdage noe uvanlig, noe \u2026 ureglementert, jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si: noe essensielt ved tilv\u00e6relsen; hvis det var tillatt \u00e5 uttrykke seg pretensi\u00f8st, ville jeg si at jeg l\u00f8ser kj\u00e6rlighetsmysterier.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Alle galluper viser det samme, sier Jan Kj\u00e6rstad. Dagbladet m\u00f8ter ham p\u00e5 stambakeriet p\u00e5 Ekeberg. Utenfor forberedes…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":303338,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[150,24742,8110,71,24743,30,28,29,24744,72],"class_list":["post-303337","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-bok","tag-bokhosten-2026","tag-boknyhet","tag-entertainment","tag-jan-kjaerstad","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-sommerboka","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116988123073613359","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303337","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=303337"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303337\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/303338"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=303337"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=303337"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=303337"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}