{"id":303907,"date":"2026-07-27T12:36:46","date_gmt":"2026-07-27T12:36:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/303907\/"},"modified":"2026-07-27T12:36:46","modified_gmt":"2026-07-27T12:36:46","slug":"haper-pa-en-vekker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/303907\/","title":{"rendered":"– H\u00e5per p\u00e5 en vekker"},"content":{"rendered":"

T\u00d8NSBERG (Dagbladet):\u00a0Katastrofebrannen i Krokstadelva i Drammen kommune, har gjort inntrykk p\u00e5 fungerende kommunedirekt\u00f8r Frode Hestnes i\u00a0T\u00f8nsberg.<\/p>\n

Ei uke etter brannen, som br\u00f8t ut i et rekkehusomr\u00e5de, har etterforskerne mye \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 finne ut av hva som skjedde. Over 100 boliger gikk tapt<\/a>, og beboerne pr\u00f8ver \u00e5 finne ut av livet.<\/p>\n

– Jeg h\u00e5per det kan bli en vekker. Jeg h\u00e5per den brannen kan l\u00e6re oss noe p\u00e5 disse omr\u00e5dene, sier Frode Hestnes.<\/p>\n

Han m\u00f8ter Dagbladet en times vei fra Krokstadelva, utenfor et av T\u00f8nsberg kommunes egne rekkehus, i Kantarellveien i Bark\u00e5ker.<\/p>\n

Mange brann-hendelser\t<\/p>\n

Brann er noe ogs\u00e5 T\u00f8nsberg har erfaring med, etter en lang rekke sm\u00e5branner – og noen store – i de 1100 kommunalboligene.<\/p>\n

– Der borte brant det, sier Hestnes, og peker p\u00e5 den inngangen som ligger lengst unna.<\/p>\n

Boligen han peker mot hadde en av sm\u00e5-brannene eller branntill\u00f8pene som det er mange av i T\u00f8nsberg.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BRANN-ERFARING: – Der borte brant det, sier fungerende kommunedirekt\u00f8r Frode Hestnes i T\u00f8nsberg, utenfor et av kommunens rekkehus. Foto: Kristin Svorte\/Dagbladet\n <\/p>\n

If\u00f8lge Vestfold Interkommunale brannvesen var det i kommunene T\u00f8nsberg,\u00a0F\u00e6rder, Horten og Holmestrand 134 brannhendelser i 2025.<\/p>\n

18 var i kommunalt eide bygg, hvorav tolv tilh\u00f8rte T\u00f8nsberg kommune.<\/p>\n

Fikk en st\u00f8kk\t<\/p>\n

I sm\u00e5brannene g\u00e5r det oftest bra med dem som bor der, men noen steder har brannene v\u00e6rt st\u00f8rre – og det har g\u00e5tt langt verre.\u00a0<\/p>\n

I en brann i en kommunal eiendom n\u00e6r T\u00f8nsberg sentrum i 2013 mistet en person livet. D\u00f8dsbrannen satte en st\u00f8kk i folk, og bidro til en stor oppgradering av kommunens eiendommer, som fortsatt p\u00e5g\u00e5r.<\/p>\n

Hittil er det brukt over 40 millioner kroner, opplyser kommunen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EN ST\u00d8KK: En d\u00f8dsbrann i et kommunalt eid hus i Severin Kj\u00e6rsvei i T\u00f8nsberg satte i 2013 st\u00f8kk i byens innbyggere. Den bidro til \u00e5 f\u00e5 i gang en oppgradering som fortsatt p\u00e5g\u00e5r. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen\n <\/p>\n

Et av stedene der kommunen har gjort tiltak er i rekkehuset i Kantarellveien hvor Hestnes m\u00f8ter Dagbladet. Han tar oss med inn.\u00a0<\/p>\n

Rundt oss hamres og bankes det. Sammen med to kollegaer, viser Hestnes oss sprinkleranlegget i taket, som er installert i alle rom.<\/p>\n

– En utl\u00f8sende faktor\t<\/p>\n

Sprinkling er det viktigste enkelttiltaket, og skal b\u00f8te p\u00e5 manglende brannskillevegger p\u00e5 loftene mellom leilighetene.\u00a0<\/p>\n

Med sprinkling overrisles boligen ved brann.<\/p>\n

– Var det d\u00f8dsbrannen i 2013 som fikk dere til \u00e5 g\u00e5 i gang med denne oppgraderingen?<\/p>\n

– Det er todelt. Det kom et krav om oppgradering av boliger fra f\u00f8r 1985, og i tillegg var den d\u00f8dsbrannen en utl\u00f8sende faktor, sier Hestnes.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIKTIG TILTAK: Sprinkleranlegg, som ses i taket over hodet p\u00e5 Frode Hestnes i et rekkehus i Kantarellveien, er viktigste enkelttiltak i T\u00f8nsberg kommunes oppgradering. Foto: Kristin Svorte\/Dagbladet\n <\/p>\n

Kravet han nevner, kom i en forskrift for brannforebygging i 2015, og gjaldt fra 2016.\u00a0<\/p>\n

Tar flere grep\t<\/p>\n

Dagbladet sp\u00f8r hvorfor T\u00f8nsberg, ti \u00e5r seinere, bare har oppgradert dr\u00f8yt 500 boliger til 1985-standard, av de 1100 boligene kommune eier.<\/p>\n

– Det handler om b\u00e5de ressurser og \u00f8konomi, og s\u00e5 st\u00e5r det ogs\u00e5 noe i forskriften om forholdsmessighet. For eksempel skal man ikke m\u00e5tte rive husene. Det er s\u00e5nn de fleste tar tak i denne utfordringen, ved \u00e5 starte i en ende og l\u00f8se det, sier Hestnes.<\/p>\n

Han forklarer at ikke alle boligene rammes av kravet, slik at det dermed er uklart hvor mange av de gjenst\u00e5ende boligene som m\u00e5 oppgraderes.<\/p>\n

DSB: – Kan ikke vente<\/p>\n

I Forskrift om brannforebygging<\/a>\u00a0fra 2015 st\u00e5r det at eiere skal oppgradere byggene sine til et sikkerhetsniv\u00e5 p\u00e5\u00a0 minst 1985-niv\u00e5.<\/p>\n

\u00abDe kan ikke vente. Kravet har v\u00e6rt gjeldende fra 1.1.2016\u00bb, svarer fagdirekt\u00f8r Anders Leonhard Blakseth i\u00a0Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) n\u00e5r Dagbladet sp\u00f8r om hvor raskt kravet m\u00e5 oppfylles.<\/p>\n

Frode Hestnes i T\u00f8nsberg kommune kommenterer dette slik:<\/p>\n

\u00abT\u00f8nsberg kommune jobber m\u00e5lrettet med brannforebyggende tiltak og sikring av egne eiendommer, n\u00e5r vi ikke er i m\u00e5l enda s\u00e5 handler det om manglende \u00f8konomisk handlingsrom og ressurser, som igjen gj\u00f8r at vi m\u00e5 prioritere en rekkef\u00f8lge.\u00bb<\/p>\n

Paragraf \u00e5tte av forskriften lyder slik:<\/p>\n

\u00abEieren av et byggverk skal s\u00f8rge for \u00e5 oppgradere sikkerhetsniv\u00e5et i byggverket slik at det minst tilsvarer niv\u00e5et som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder s\u00e5 langt den kan gjennomf\u00f8res innenfor en praktisk og \u00f8konomisk forsvarlig ramme.\u00bb <\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

If\u00f8lge Hestnes er det flere grunner til T\u00f8nsberg kommunes oppgradering, blant annet ansvaret for \u00e5 ivareta kommunens verdier.<\/p>\n

Og ikke minst er det beboernes sikkerhet. Et av grepene som tas er \u00e5 s\u00f8rge for god avstand mellom s\u00f8ppelkasser og yttervegger.<\/p>\n

Totalskadd i brann\t<\/p>\n

Hos de aller mest s\u00e5rbare leietakerne, som dem med kognitiv svikt eller rusproblemer, kan det i stedet installeres 160-170 liters vanntanker.<\/p>\n

Hvis alarmen g\u00e5r, kan alt dette vannet p\u00f8ses ut for \u00e5 slokke flammene. Til n\u00e5 er det satt opp 15-20 slike anlegg.<\/p>\n

Fra rekkehuset i Kantarellveien, tar Hestnes og kollegene hans oss med til et rekkehus i Skogveien. Det er bygd opp fra grunnen, etter en brann i 2020, hvor de seks boligene i rekkehuset ble totalskadd.<\/p>\n

11 m\u00e5tte evakueres, men til forskjell fra brannen i 2013 gikk det bra med liv og helse, og ingen ble skadd.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BRANNTOMT: S\u00e5nn ser det ut i dag, p\u00e5 tomta til et kommunalt bygg i \u00c5slyveien som brant i fjor. Foto: Kristin Svorte\/Dagbladet\n <\/p>\n

I brannvesenets evalueringsrapport fra Skogveien st\u00e5r det at loftet manglet brannskiller, som skal hindre brannen i \u00e5 spre seg fra \u00e9n leilighet til den neste.<\/p>\n

Rekkehus m\u00e5tte rives\t<\/p>\n

En tredje stor brann kom i 2021, i et av kommunens rekkehus, i Granatveien i Tolvsr\u00f8d. Alle seks omsorgsboliger ble totalskadd. Ogs\u00e5 der spredte brannen seg via loftet.<\/p>\n

NRK meldte at flere personer i 70- og 80-\u00e5rene ble evakuert, og en av de tre som ble sendt til sykehus hadde brannskader.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Verste p\u00e5 100 \u00e5r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Branntomta etter en fjerde stor brann, i \u00c5slyveien i januar i fjor, ligger fortsatt naken. De fem boligene i kommunens rekkehus, var s\u00e5 skadd at de m\u00e5tte rives.<\/p>\n

Utenfor det gjenoppbygde rekkehuset i Skogveien, snakker Frode Hestnes om hvor viktig det er for \u00e5 huseiere \u00e5 oppgradere brannsikkerheten til minimum 1985-niv\u00e5.<\/p>\n

Mangler innboforsikring\t<\/p>\n

Selv om forsikringer kan dekke det meste, kan en brann ta fra beboerne alt de har av private bilder og gjenstander som betyr mye for dem.\u00a0<\/p>\n

Hvis de i tillegg mangler innboforsikring \u2013 slik det var for noen\u00a0 i Krokstadelva \u2013 f\u00e5r de heller ikke erstatning.<\/p>\n

If\u00f8lge Hestnes er det flere i T\u00f8nsbergs kommunalboliger som ikke har innboforsikring.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE BEST, MEN: -T\u00f8nsberg er ikke best i klassen, men vi har valgt \u00e5 prioritere dette, sier Frode Hestnes om T\u00f8nsberg kommunes oppgraderinger. Her i Skogveien. Foto: Kristin Svorte\/Dagbladet\n <\/p>\n

– For noen er det \u00f8konomiske grunner til det, for andre kan det v\u00e6re manglende kunnskap eller boevne. Vi pr\u00f8ver \u00e5 informere dem, men de har jo et valg.<\/p>\n

For en huseier som T\u00f8nsberg kommune betyr en brann store ekstra utgifter – ikke bare til redning og gjenoppbygning, men for eksempel til hotell i en akuttfase.<\/p>\n

\u00abUsynlig\u00bb investering\t<\/p>\n

Hestnes mener at investeringen i \u00e5 oppgradere er verdt det, selv om verdien kanskje ikke er synlig.<\/p>\n

– Hvis vi er heldige, blir ikke de sprinkleranleggene som er bygget her utl\u00f8st. I s\u00e5 fall blir det en investering vi aldri ser resultatet av. Men det er det verdt, selv om vi ikke ser det, sier Hestnes.<\/p>\n

Der vi st\u00e5r da han sier det, i Skogveien, er poenget hans ekstra tydelig:<\/p>\n

I det rekkehuset som n\u00e5 er borte og erstattet med et nytt, var en oppgradering planlagt samme \u00e5r som det brant \u2013 men var enn\u00e5 ikke ferdigstilt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"T\u00d8NSBERG (Dagbladet):\u00a0Katastrofebrannen i Krokstadelva i Drammen kommune, har gjort inntrykk p\u00e5 fungerende kommunedirekt\u00f8r Frode Hestnes i\u00a0T\u00f8nsberg. Ei uke…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":303908,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[367,24771,12757,20,21,427,24,25,15,19,2539,13930,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27,431],"class_list":["post-303907","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-brann","tag-brannsikring","tag-brannvern","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-drammen","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-innenriks","tag-krokstadelva","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-tonsberg"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116991976702507497","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303907","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=303907"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303907\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/303908"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=303907"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=303907"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=303907"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}