\u2013 Mange har planlagt for denne dagen i lang tid, forteller \u00d8degaard ivrig.<\/p>\n
Astrofysikeren legger ikke skjul p\u00e5 sin begeistring for det som skal skje i august.<\/p>\n
\u2013 Det n\u00e6rmer seg den unike himmelfestdagen 12. august da hele Norge og hele Europa f\u00e5r en kjempestor solform\u00f8rkelse etterfulgt av himmelsk festfyrverkeri i form av \u00e5rets flotteste stjerneskuddsverm, sier Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard.<\/p>\n
En slik kombinasjon forekommer ekstremt sjelden, og utenlandske medier omtaler allerede begivenheten som \u00abOnce in a lifetime\u00bb.<\/p>\n
M\u00f8rkere netter og mystisk s\u00f8lvlys<\/p>\n
Allerede n\u00e5 m\u00f8rkner nattehimmelen s\u00f8r i landet, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 observere de f\u00f8rste stjerneskuddene og spennende fenomener. De siste nettene har det v\u00e6rt en del av de mystiske, lysende nattskyene over Norge.<\/p>\n
Dette fenomenet befinner seg i et tynt sjikt omtrent 82 kilometer over bakken, helt n\u00e6r ytterkanten av atmosf\u00e6ren. Til sammenligning ligger vanlige skyer lavere enn 12 kilometer. De senere \u00e5rene har disse skyene opptr\u00e5dt i st\u00f8rre antall, noe forskerne tror kan henge sammen med menneskeskapt forurensning og metangass. Skyene skyldes kondensasjoner p\u00e5 st\u00f8vpartikler fra meteorer.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r vi studerer skyene, som avgir et mystisk, s\u00f8lvaktig lys, ser vi derfor i virkeligheten kosmisk st\u00f8v, forklarer R\u00f8ed \u00d8degaard.<\/p>\n
Norge er perfekt plassert for \u00e5 se fenomenet, s\u00e5 lenge Solen st\u00e5r 6\u201316 grader under horisonten.<\/p>\n
Solform\u00f8rkelse og stjerneskudd p\u00e5 samme kveld<\/p>\n
Tidlig p\u00e5 kvelden 12. august vil hele landet kunne se den st\u00f8rste og mest spektakul\u00e6re solform\u00f8rkelsen siden 2015. I Norge varer fenomenet fra klokken 18.29 til 20.53. Skyggen kommer fra nord, beveger seg s\u00f8rover i 3700 km\/t, og varer litt over 1 time og 45 minutter p\u00e5 hvert sted.<\/p>\n
\u2013 Mot slutten av form\u00f8rkelsen kommer Solen til \u00e5 st\u00e5 lavt mot nordvest, og vi kan f\u00e5 en vakker kombinasjon av solform\u00f8rkelse og rosa eller r\u00f8dlig solnedgangslys, heter det om kvelden.<\/p>\n
N\u00e5r form\u00f8rkelsen er over og kveldshimmelen m\u00f8rkner i S\u00f8r-Norge et par timer senere, braker det l\u00f8s med meteorsvermen Perseidene. Denne svermen kan by p\u00e5 opptil 100\u2013120 stjerneskudd i timen, for\u00e5rsaket av st\u00f8v fra kometen Swift-Tuttle. Siden det er nym\u00e5ne denne kvelden, blir det intet forstyrrende m\u00e5nelys.<\/p>\n
Vi m\u00e5 helt til 2039 eller 2048 f\u00f8r vi f\u00e5r oppleve en st\u00f8rre solform\u00f8rkelse i Norge igjen.<\/p>\n
Slik ser du form\u00f8rkelsen trygt<\/p>\n
Sollyset er sv\u00e6rt intenst, og det advares sterkt mot \u00e5 se direkte p\u00e5 Solen uten beskyttelse.<\/p>\n
\u2013 For mange vil solform\u00f8rkelsesbriller v\u00e6re den enkleste og beste m\u00e5ten \u00e5 oppleve fenomenet og alle fasene p\u00e5, understreker Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard.<\/p>\n
N\u00e5r form\u00f8rkelsen er p\u00e5 sitt st\u00f8rste, vil det bli merkbart m\u00f8rkere og et spesielt, stikkende s\u00f8lvlys. Under l\u00f8vtr\u00e6r vil man til og med kunne se dr\u00f8ssevis med sm\u00e5 \u00abbilder\u00bb av den form\u00f8rkede Solen kastet p\u00e5 bakken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Mange har planlagt for denne dagen i lang tid, forteller \u00d8degaard ivrig. Astrofysikeren legger ikke skjul p\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":306862,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[57],"tags":[36,1005,11000,30,28,29,65,63,64,14953,1510,66,70,69,67,68],"class_list":["post-306861","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-vitenskap-og-teknologi","tag-art","tag-astrofysikk","tag-naturfenomen","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-science","tag-science-and-technology","tag-scienceandtechnology","tag-solformorkelse","tag-story","tag-technology","tag-teknologi","tag-vitenskap","tag-vitenskap-og-teknologi","tag-vitenskapteknologi"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/117008231693594856","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/306861","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=306861"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/306861\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/306862"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=306861"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=306861"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=306861"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}