![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/83485397.webp\")
<\/p>\n
– Kroppen min sa ifra p\u00e5 brutalt vis<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
\u2013
\nN\u00e5 er det hun som d\u00f8r!\t<\/p>\n
F\u00f8dselen
\nhadde g\u00e5tt greit, bortsett fra at Tomine satt litt fast, s\u00e5 jordmoren m\u00e5tte
\nbruke vakuum for \u00e5 f\u00e5 henne ut. Tomine ble f\u00f8dt 7. mai 2025, fire dager over
\nterminen. Hun virket frisk og fin, og akkurat passe stor med sine 3730 gram.
\nHege fikk babyen p\u00e5 brystet og lykken var fullkommen. Jordmoren reagerte
\nimidlertid p\u00e5 babyens mage, som var stor og hard. Derfor ville hun at legen
\nskulle ta en ekstra unders\u00f8kelse.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84939064.webp\")
<\/p>\n
\n Hege syntes det var vanskelig \u00e5 knytte seg til Tomine i starten. FOTO: Privat\n <\/p>\n
<\/p>\n – Det tok nesten ett \u00e5r \u00e5 inns\u00e5 at jeg aldri fikk se henne igjen<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Samboerparet \u00a0Begge I \u2013 \u2013 <\/p>\n – Hver gang jeg luktet parfymen, var det som om han sto der i rommet<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u00a0<\/p>\n <\/p>\n – Vi fikk et vennskap ut av det forferdelige som skjedde<\/p>\n <\/a><\/p>\n D\u00e5rlig Sykepleieren \u2013 \u2013 Hege \u2013 \u2013 Tomine Hege <\/p>\n Emine (12) har under ett \u00e5r igjen \u00e5 leve<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n Tomine er en fremmelig unge som freser rundt sammen med storebroren. FOTO: Privat\n <\/p>\n \u00a0<\/p>\n Dette er nevroblastom<\/p>\n Kilde: NHI.no<\/p>\n Vis mer \u00a0<\/p>\n <\/p>\n De mistet sin eneste s\u00f8nn – s\u00e5 blir Rune hasteinnlagt<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det Tomine \u2013 \u2013 Begge Tomine \u2013 \u2013 <\/p>\n – Vi fikk en konvolutt fra legen, som ikke skulle \u00e5pnes<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n \u2013 I fjor levde vi i tre m\u00e5neders perioder, og gruet for hver ny kontroll. N\u00e5 har vi et helt annet tidsperspektiv. FOTO: Privat\n <\/p>\n \u00a0<\/p>\n <\/p>\n Milian (3) bes\u00f8kte sin nyf\u00f8dte lilles\u00f8ster – s\u00e5 dro han til sin siste str\u00e5ling<\/p>\n <\/a><\/p>\n Gleder Foreldrene \u2013 \u2013 Morten \u2013 \u2013 \n \u2013 Vi ante ikke at det var mulig \u00e5 bli f\u00f8dt med kreft, og vi vet heller ikke grunnen til at det skjedde med Tomine. FOTO: Privat\n <\/p>\n <\/p>\n Aksel var bare to \u00e5r da moren, skj\u00f8nte at noe var alvorlig galt<\/p>\n <\/a><\/p>\n N\u00e5 De \u2013 Medf\u00f8dt kreft<\/p>\n Dette vet vi fra forskningen p\u00e5 barn med medf\u00f8dt kreft<\/p>\n Behandlingen kan v\u00e6re ekstra krevende fordi nyf\u00f8dte t\u00e5ler kirurgi, cellegift og annen behandling annerledes enn st\u00f8rre barn. Derfor behandles disse barna ved h\u00f8yt spesialiserte sykehus med tett samarbeid mellom nyf\u00f8dtleger, barneonkologer, kirurger, spesialsykepleiere og andre spesialister.<\/p>\n Kilde: Tonje Bremnes Lilleg\u00e5rd, Seniorr\u00e5dgiver fag i Barnekreftforeningen.<\/p>\n Vis mer \u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84373868.webp\")
<\/p>\n
\nVi ble vekket til beskjeden om at de hadde funnet en svulst, og at Tomine
\nskulle kj\u00f8res med ambulanse til Rikshospitalet om 15 minutter. Hvis vi ville se
\nhenne, m\u00e5tte vi komme n\u00e5, sier Morten S\u00f8rensen (44).<\/p>\n
\nsnakker med KK p\u00e5 telefonen. Saken ble f\u00f8rst omtalt i Hamar Arbeiderblad.<\/a><\/p>\n
\nbarna er f\u00f8dt p\u00e5 Lillehammer sykehus. Storebror Tobias, som er f\u00f8dt i mai 2023,
\nble passet av bestem\u00f8dre og tante hjemme, da lilles\u00f8ster meldte sin ankomst. I
\nsvangerskapet med Tobias hadde Hege morkakesvikt, s\u00e5 han var ganske liten da
\nhan ble f\u00f8dt, 2100 gram. Men han var frisk og fin, og la godt p\u00e5 seg.<\/p>\n
\nsvangerskapet med Tomine var alt normalt, likevel gikk Hege med en uggen
\nf\u00f8lelse om at enten hun selv eller babyen kom til \u00e5 d\u00f8. Ultralyd hadde vist at
\nTomine hadde litt stort magem\u00e5l, men det var ikke uvanlig. Hege hadde
\nf\u00f8dselsforberedende samtaler p\u00e5 sykehuset, og klarte mot slutten av
\nsvangerskapet \u00e5 legge fra seg de vonde tankene.<\/p>\n
\nJeg hadde fremdeles ikke f\u00e5tt tilbake f\u00f8lelsen i bena etter epiduralen, s\u00e5 jeg
\ntrengte rullestol da vi skulle se Tomine f\u00f8r hun ble sendt videre til
\nRikshospitalet. Da vi fikk se datteren v\u00e5r i transportkuv\u00f8sen, kom
\nkatastrofetankene tilbake. Jeg tenkte at n\u00e5 er det hun som d\u00f8r, sier Hege.<\/p>\n
\nVi takket ja til tilbudet om taxi til Rikshospitalet, og ventet halvannen time
\nf\u00f8r den kom. Ventetiden var forferdelig, men vi valgte \u00e5 ikke kj\u00f8re selv.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84425489.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84939061.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/82117336.webp\")
<\/p>\n
\nsamvittighet for f\u00f8lelsene sine<\/p>\n
\nsom fulgte Tomine i ambulansen, ringte Hege og fortalte at de var fremme. Hege
\nog Morten hadde gitt beskjed til familien hjemme, s\u00e5 de visste at Tobias ble
\ngodt ivaretatt selv om de ikke kom hjem p\u00e5 en stund. Han fortsatte et s\u00e5
\nnormalt liv som mulig, med barnehage og pass av familiemedlemmer han kjente
\ngodt.<\/p>\n
\nDa vi kom inn p\u00e5 nyf\u00f8dtintensiven og s\u00e5 Tomine i kuv\u00f8sen, tilkoplet slanger og
\nmaskiner, begynte jeg \u00e5 hylgrine. Jeg var lettet fordi hun fortsatt levde, sier
\nHege.<\/p>\n
\nSamtidig hadde jeg ikke lyst til \u00e5 holde henne eller knytte meg til henne, slik
\nde p\u00e5 avdelingen oppfordret til. Jeg skammet meg, men f\u00f8lte at det ikke var
\nnoen vits i \u00e5 bli kjent med Tomine, vi kom jo ikke til \u00e5 f\u00e5 henne med hjem.
\nKunne hun ikke bare d\u00f8 med en gang, s\u00e5 slapp vi denne ventesorgen?<\/p>\n
\nforteller \u00e6rlig om \u00abforbudte f\u00f8lelser\u00bb slik at andre som kanskje kjenner seg
\nigjen skal vite at slike f\u00f8lelser g\u00e5r over. N\u00e5 elsker Hege begge barna sine
\nlike h\u00f8yt. Med Mortens to barn fra tidligere er familien komplett og det kunne
\nikke v\u00e6rt bedre. Det var angsten for \u00e5 miste Tomine som f\u00f8rte til at Hege var
\nredd for \u00e5 knytte sterke b\u00e5nd. Hun har f\u00e5tt psykologhjelp gjennom
\nhelsestasjonen til \u00e5 bearbeide f\u00f8lelsene.<\/p>\n
\nVi fikk snart h\u00f8re at de mistenkte kreft, men de var usikre p\u00e5 hvilken type.
\nTomine begynte med cellegift bare to dager gammel, sier Morten.<\/p>\n
\nVi ante ikke at det var mulig \u00e5 bli f\u00f8dt med kreft, og vi vet heller ikke
\ngrunnen til at det skjedde med Tomine. Trolig bare maks uflaks.<\/p>\n
\nfikk diagnosen nevroblastom. Hoved-svulsten l\u00e5 i binyrene, med spredning til
\nleveren. Svulsten var p\u00e5 5×5 centimeter, det vil si p\u00e5 st\u00f8rrelse med en
\ntennisball. Foreldrene ble lettet da det viste seg at Tomine ikke hadde den
\nmest aggressive varianten.<\/p>\n
\npumpet seg hver tredje time, og Tomine fikk i begynnelsen de viktige dr\u00e5pene
\nmed en spr\u00f8yte. Senere tok hun flaske og etter en stund klarte Hege \u00e5 f\u00e5 til
\nvanlig amming, som hun fortsatt ikke har sluttet helt med.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/81458137.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84939065.webp\")
<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/82858156.webp\")
<\/p>\n
\nble d\u00e5p, ikke begravelse<\/p>\n
\nfikk til sammen fire cellegiftrunder med to ulike typer cellegift. Til sammen
\nble dette 12 doser, som hun responderte bra p\u00e5. Foreldrene kunne merke at hun
\nvar litt utilpass dagen etter cellegift, men ellers merket de ikke at datteren
\nvar syk i det hele tatt. Hun var blek og mistet alt h\u00e5r, men det var ikke noe
\nbemerkelsesverdig utover det. Det var vanskelig \u00e5 fatte at den lille jenta var
\nalvorlig syk. <\/p>\n
\nJeg reiste litt frem og tilbake, slik at jeg fikk v\u00e6rt sammen med Tobias ogs\u00e5.
\nHan utviklet separasjonsangst og fulgte etter meg overalt, forteller Morten.<\/p>\n
\nDa Tobias var med familien p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 sykehuset, ville han ikke se oss. Han
\nfylte to \u00e5r mens vi bodde p\u00e5 Rikshospitalet, og avvisningen hans var vond for
\nmeg som mamma. Jeg klarte ikke \u00e5 holde t\u00e5rene tilbake. Men det gikk seg til, og
\ndet ble bursdagsfeiring p\u00e5 p\u00e5r\u00f8renderommet p\u00e5 nyf\u00f8dtintensiven, sier Hege.<\/p>\n
\nforeldrene fikk tilbud om psykolog da datteren var innlagt p\u00e5 Rikshospitalet,
\nmen ingen av dem f\u00f8lte seg klare til \u00e5 deale med egne f\u00f8lelser da. De kjempet
\nsammen og var der for hverandre, og datterens sykdom knyttet dem enda tettere
\nsammen. Hege ler og forteller at n\u00e5r hun var pessimist og s\u00e5 svart p\u00e5 alt, var
\nMorten rolig og realistisk, og trakk frem alt som var bra. P\u00e5 den m\u00e5ten ble hun
\nikke v\u00e6rende i kjelleren.<\/p>\n
\nvekslet mellom \u00e5 v\u00e6re innlagt p\u00e5 Lillehammer sykehus og p\u00e5 Rikshospitalet. Da
\nhun fikk sepsis var det kritisk, men legene p\u00e5 Rikshospitalet klarte \u00e5 sl\u00e5 blodforgiftningen
\nned med antibiotika. Tomine m\u00e5tte sk\u00e5nes mest mulig for smitte, da hun var lett
\nmottakelig for sykdommer.<\/p>\n
\nEtter hvert som vi fikk beskjed om at svulsten krympet, v\u00e5get vi \u00e5 tenke at vi
\nskulle forberede d\u00e5p, ikke begravelse, sier Hege.<\/p>\n
\nTomine fikk sin siste dose cellegift i juli i fjor, og ble operert p\u00e5 min
\nbursdag 14. august. Hun kom hjem i september og ble d\u00f8pt i oktober. D\u00e5psdagen
\nble en veldig spesiell dag for hele familien, og vi er uendelig takknemlige for
\nall st\u00f8tte og hjelp vi har f\u00e5tt, b\u00e5de av helsepersonell, familie og venner. \u00c5
\nfeire at Tomine fylte ett \u00e5r var en r\u00f8rende opplevelse. Katastrofetankene mine
\nble snudd til ubetinget morslykke da jeg forsto at vi fikk beholde jenta v\u00e5r. <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/82224463.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84939066.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/80369589.webp\")
<\/p>\n
\nseg over friske barn<\/p>\n
\nforteller at det bare har g\u00e5tt rette veien etter at de kom hjem. De ble
\nforberedt p\u00e5 b\u00e5de planlagte og uplanlagte sykehusopphold. Men til tross for at
\nstorebror g\u00e5r i barnehage, har ikke Tomine f\u00e5tt infeksjoner, og har derfor ikke
\ntrengt mer enn de planlagte innleggelsene og kontrollene.<\/p>\n
\nI begynnelsen var vi engstelige f\u00f8r hver kontroll. Vi vet det er risiko for
\ntilbakefall, men faren var f\u00f8rst det f\u00f8rste \u00e5ret, og det er vi n\u00e5 gjennom, sier
\nMorten.<\/p>\n
\nTil n\u00e5 har Tomine v\u00e6rt til kontroll p\u00e5 Rikshospitalet hver tredje m\u00e5ned.
\nFremover skal hun til kontroll hver fjerde m\u00e5ned, annenhver gang p\u00e5 Lillehammer
\nsykehus og Rikshospitalet. Hun m\u00e5 g\u00e5 til jevnlige kontroller helt til hun er 18
\n\u00e5r, det synes vi bare er betryggende.<\/p>\n
\nforteller at separasjonsangsten til Tobias forsvant fort da begge foreldrene
\nflyttet hjem, og n\u00e5 er lilles\u00f8ster s\u00e5 stor at de b\u00e5de leker og krangler som
\ns\u00f8sken flest. Tomine er en fremmelig unge, som reser rundt, klatrer h\u00f8yt og
\nlavt og vil v\u00e6re med p\u00e5 det meste.<\/p>\n
\nMidt oppi dette tok jeg en mastergrad i juni, og er n\u00e5 spesialsykepleier, sier
\nHege.<\/p>\n
\nTil h\u00f8sten begynner jeg \u00e5 jobbe igjen, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg gruer litt
\nfor \u00e5 sende Tomine i barnehagen. Hun er absolutt klar for det, men jeg f\u00f8ler
\njeg mister litt kontrollen.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84939063.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/82032446.webp\")
<\/p>\n
\nnyter familien sommeren med sm\u00e5turer til ulike forn\u00f8yelsesparker p\u00e5 \u00d8stlandet.
\nSom mange andre sm\u00e5barnsforeldre savner de kj\u00e6restetid, men det kan de ta igjen
\nsiden.<\/p>\n
\nf\u00f8ler begge at de har h\u00e5ndtert de vanskelige situasjonene bra sammen, og har
\ntro p\u00e5 at Tomine ikke f\u00e5r tilbakefall.<\/p>\n
\nI fjor levde vi i tre m\u00e5neders perioder, og gruet for hver ny kontroll. N\u00e5 har
\nvi et helt annet tidsperspektiv, og vi har blitt enda flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5
\nalle sm\u00e5 hverdagsgleder, sier Hege.<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/82034381.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/84939067.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/83606827.webp\")
<\/p>\n